Takk

Her på Luther er det stille nå. De fleste har reist hjem til familiene sine for Thanskgiving, som feires den siste torsdagen i november.

Av alle høytidene i USA, tror jeg Thanksgiving er favoritthøytiden min. Fordi den er plassert midt mellom Halloween og jul, får den ikke så mye oppmerksomhet av butikkene, for de er mest opptatt av å bli kvitt alle Halloweenkostymene som ikke ble solgt og for å gjøre plass til (mer) julepynt. Med andre ord er det ikke mye plass igjen til reklame og salg av Thanksgivingeffekter, kjøpepresset uteblir.

Fokuset på takknemlighet og samvær beholdes. En dag for fellesskap. En dag for takk.

Det er lov til å puste, til å bare være. Du inviteres til å reflektere over hva du er takknemnlig for.

Jeg har et rituale jeg gjør hver kveld. Jeg setter meg ned i en god stol og puster. Jeg skriver ned noen få linjer om dagen som har vært - hva var dens gleder og sorger? Hvem møtte jeg som gjorde inntrykk? Hvilken opplevelse eller hvilket møte er det som har satt seg fast i bevisstheten min denne dagen? S å tenner jeg et lys, og ber en bønn om sinnsro og mot, før jeg skriver ned tre ting som skjedde denne dagen som jeg er takknemlig for.

Jeg tror takknemlighet er gode briller å se verden gjennom. Den forandrer i alle fall mine egne tankemønstre, takknmeligheten er et godt middel mot min egen selvopptatthet, den hjelper øynene mine å søke mot det gode i verden.

Takknemligheten lærer meg å glede meg over små ting.

Ekornene som viser at Gud er fantasifull. Vennene som blir, selv om jeg kan være trøtt og grinete. Snøen som lyser opp novembermørket. Veilederen som atter en gang møter meg med tålmodighet og oppmuntring. Familien som er så god at jeg savner dem hver dag. Gleden som oppstår når gode venner møtes. Glede over å løpe. Boblende, stille, latter på biblioteket. Hebraisk som gir mening. Mat på bordet, vann i glasset.

En dag som dreier seg om å huske på ting man er takknemlige for, er viktig i alle land og alle sammenhenger, tror jeg. Men jeg tror en slik bevissthet er ekstra viktig i land der vi er vant til å ha mye.

Vi eier så mye at vi glemmer det vi har. Når var sist gang du takket for skattenivået som er så høyt at det dekker legeutgiftene dine? Når var sist gang du takket for å ha en eksamen å lese til? Når var sist gang du takket for å ha mye å gjøre på jobben? Har du takket for rent vann i det siste?

De aller fleste i verden har ikke de privilegiene vi har i Norge, og som mange også har i USA. Derfor er det ekstra viktig å minne oss selv på takknemlighetens mulighet - vi kan verdsette det vi har mer, samtidig som vi bevisstgjøres på forskjellene i verden som vi faktisk kan være med å gjøre mindre.

En sånn dag trenger vi. Happy Thanksgiving.