Heartless?

Denne helga var jeg på en skolekonsert. Det var mye flott musikk og mange gode prestasjoner.

Likevel var det en opptreden som gjorde et spesielt sterkt inntrykk.

Ei jente i slutten av tenåra leste et dikt hun hadde skrevet selv. Jeg husker det ikke ord for ord, men det begynte sånn:

If your home is where your heart is I guess I am heartless I have no home

Jenta fortalte gjennom diktet sitt om en far som forsvant da hun var lita, ei mor som ikke klarte å ta seg av henne og søskenflokken. Hun fortalte om et system som ikke er designet for å ta vare på de svakeste, men som er tilrettelagt for at de som allerede har mye kan få enda mer. Hun fortalte om medmennesker av to slag: de ignorante og de dedikerte.

Nå er jenta borte fra gata, hun har fått en ny sjanse. De dedikerte medmenneskene hjalp henne og familien hennes bort fra gata.

Jentas liv har vært ekstremt prega av andre menneskers handlinger. Far som dro betød fattigdom for familien. Mor som ikke klarte å ta vare på seg selv eller barna og som ikke ba om hjelp, gjorde at veien fra leiligheten til gata ble veldig kort. Menneskene som så familiens nød, men som valgte å snu seg og gå en annen vei, tydeliggjorde det så altfor mange mennesker her opplever: du må være din egen redningsmann. Men, det var en annen gruppe mennesker som også fikk påvirke jentas liv.

Studentene som jobba frivillig som lese- og leksehjelp på offentlige bibliotek slik at jenta kunne lære seg å lese.

Bestemødrene som lagde lappetepper som kirkene deres gav til hjemløse.

Sosialarbeiderne som utrettelig prøvde å finne muligheter for familien - i stedenfor å fokusere på begrensningene

Alle menneskene som på en eller annen måte hadde vist at de hadde tro på familien, at de var ønsket velkommen inn i et lokalsamfunn og på en skole og som gjorde det lettere for jenta og hennes familie å komme inn i et nytt liv, en ny rutine, en ny virkelighet da de endelig fikk et sted å bo.

Hun fortalte om enkeltmennesker som hadde bidratt til at hun og familien ikke lenger er hjemløse. Ingen hadde gjort alt, men mange hadde gjort litt for å bedre situasjonen deres - og størst av alt, lagt til rette for at de skulle komme seg ut av fattigdommen og hatt tro på at nettopp dette kunne skje.

Hvordan ville verden sett ut om alle gjorde litt, våget å vise mot og sårbarhet og å kjempe for det som er rett?