Avskjeder og nye planer

Semesteret er over. Campus er nesten tømt for studenter, vi som er igjen har ikke mye å gjøre. Sommerferien er her.

Da jeg kom til Luther for nesten ti måneder siden, var jeg veldig spent og forventningsfull. Hvordan ville språket gå? Ville jeg få noen venner? Hva med fag - kom jeg til å stryke?

Nå er året over, og forventningene er erstattet med erfaringer. Først og fremst gode erfaringer som har utrusta meg som menneske, som student og som teolog.

Selv om fagene jeg har tatt her på Luther nok ikke har vært de vanskeligste i min teologiske karriere så langt, har dette året vært det mest lærerike av alle. Allerede den første måneden jeg var her, tenkte jeg at ett år er jammen lite når det er så mye nytt å sette seg inn i, et språk å bli komfortabel med å snakke, nye perspektiver på teologi og kirke, en ny kultur å leve i.

Jeg har fått Norge og kirka på avstand, og det har gitt meg nye perspektiver på min egen bakgrunn og eget liv, og det har lært meg å se andre sider av kirka og Norge og å sette pris på det jeg ser der. Det er mye jeg savner i Norge.

Likevel: jeg blir ett år til.

Jeg tenkte tanken allerede i september, og MF og Luther har hjulpet meg til å gjøre det mulig å bli ett år til. Fordelene ved det er mange - jeg skal skrive anvhandling på engelsk og da er det greit å være i et engelsspråklig miljø, jeg skal spesialisere meg i sjelesorg og får ta tre måneders institusjonspraksis her, og jeg får fortsette å lære mer om meg selv, språk, kultur og teologi.

Reisen fortsetter. Jeg gleder meg.