Annettes blogg

Jubel og gledestårer

Sat, 12 May 2012 00:00:00 +0200

Jeg har levert avhandlingen min. Det var egentlig ganske overraskende at det skjedde når det skjedde: jeg hadde ikke planlagt at akkurat gårsdagen skulle bli dagen jeg leverte fra meg mitt største og viktigste skriftlige arbeid så langt. Utover at jeg har vært vitne til at venner har skrevet før, så har jeg egentlig aldri sett en skriveprosess på nært hold før. Jeg husker sommeren da jeg jobba i resepsjonen på MF, at studenter som nettopp hadde levert avhandlingene sine kom løpende ned trappa, jublende av glede. Det var en sånn reaksjon jeg hadde venta meg av meg selv også: jeg er ganske lett å begeistre, og jeg går fra 0-100 på en brøkdel av et sekund. Så jeg hadde regna med at reaksjonen min på å ha levert avhandlinga skulle være relativt hølydt, gledesfylt og energisk. Men jeg overraska meg selv (og de som så meg) ganske kraftig. Da jeg hadde lasta opp avhandlingen, og trykt "lever", så satt jeg der, da, i biblioteket på Luther, og lurte på hva jeg skulle gjøre nå. Tårene begynte å trille, og folk så litt overraska på meg. Men jeg var nok den som var mest overraska av alle. Der satt jeg, midt i biblioteket og tårene ville bare ikke stoppe. Endelig, etter kanskje ti minutter med stille gråt, summa jeg meg, slo av skjermbildet på dataen og reiste meg og sa høyt ut i lesesalen: I just turned in my thesis! For å skjønne reaksjonen til de som satt rundt meg, må man vite litt om hvordan dagene mine har sett ut de siste ni månedene: jeg har vært på biblioteket fra klokken 9-17 så å si hver dag siden september, og de siste ukene har jeg praktisk talt bodd der. Jeg har sitti på den samma plassen, men en haug med bøker foran meg. Alle, seriøst, alle, veit hva jeg har jobba med, og at det ikke alltid har vært en dans på roser. Bibliotekarene kjenner meg nå, det samme gjør alle doktorgradsstudentene og masterstudentene, som alle tilbringer mye tid på biblioteket. De veit hvor gøy jeg har hatt det. De veit hvor sliten jeg har vært (og er fremdeles), og viktigst av alt: de veit hvor glad jeg er i GT, hvor mye teologien og avhandlinga betyr for meg, uavhengig av hva resultatet på avhandlinga måtte bli. Så, da jeg endelig hadde tørka tårene, og reist meg opp og deklarert for hele biblioteket at nå, nå var jeg ferdig, så brøt biblioteksvennene mine ut i spontan jubel, applaus og dans (jeg tuller ikke!), midt inne i biblioteket på Luther. Vi priste Gud, ropte halleluja og jeg fikk mange klemmer. Det var helt fantastisk. Reaksjonen på innleveringen min var annerledes enn forventa, men hele skriveprosessen har vært annerledes enn det jeg så for meg. Det skulle nesten bare mangle om ikke det siste avhandlinga mi gjorde med meg (før jeg får den tilbake), var å få frem nok en overraskende reaksjon. Nå er jeg ferdig. Skal ikke jobbe med skole før jeg begynner på sjelesorgpraksis den 4. juni. Guri, så rart. Gudskjelov, nå er det over. Jeg kommer til å savne det skikkelig.

A Howling Pig

Fri, 30 Mar 2012 17:43:00 +0200

En gang i året har Luther et "Variety Show" der inntektene går til et veldedig formål. Studenter og lærere inviteres til å komme med scenebidrag, og kvelden begynner med et felles måltid, før det er en stille auksjon der alle inntektene går til det samme veldedige formålet, før alle samles i kapellet for å se på showet. Jeg og to venninner på Luther, Lina fra Misjonshøyskolen og Katie fra Washington State (men hun har studert i Norge i flere år og snakker flytende norsk), bestemte oss for å ha et innlegg som vi kalte "Norway in a Nutshell: folk songs and tunes about losing your violin,love that conquers all (including baldness), a howling pig and cods that worship God" Vi begynte med å introdusere oss selv, Katie fortalte at en av de første tingene hun lærte da hun kom til Norge som utvekslingsstudent, var at man aldri skal bytte bort fela si for ei ku. Så sang vi "Per spelmann". Med håndbevegelser, selvfølgelig. Gjennom hele showet vistes powerpoint presentasjonen vi hadde forberedt med alle sangene oversatt til engelsk sånn at folk kunne følge med på det vi sang om. Fra Per the Fiddler gikk vi videre til å gi "Norwegian Marriage Advice: Don't marry a poor man!", så sang vi "Det står ein friar uti garden" (som i og for seg er en sang om kjøp og salg av ei datter, og mora vil ikke selge henne billig...), før vi gikk videre til neste "Norwegian Marriage Advice: Look at your husband with love and imagination" og sang "se min kjære kor skjøn han er, dog han er litt skjeløyd, skallet, hjulbeint, osv." Folk i salen lo og lo og lo, og selv hadde vi det også rimelig gøy der vi stod og underholdt medstudentene og lærerne våre med mer eller mindre absurde norske folkesanger. Vi fortalte om Petter Dass og hvor viktig naturen er for mange nordmenn, før vi sang noen vers fra "Gud er Gud om alle mann var døde", og vi inkluderte selvsagt verset der torsk og skrei og nise tilber Gud. Siste sang på programmet ble introdusert slik: "imagine yourself on a beautiful Norwegian farm. It is still warm, and the midnight sun keeps you awake. All you want to do is to spend time with your beloved. This is how a romantic Norwegian summer night might look like:" Så sang vi "Kveldssong for deg og meg" av Odd Nordstoga (ja, den med grisen som står og hyler i den stille kveld...). Etter andre refrenget begynte vi å synge på engelsk: "and the pig is howling in the silent night, the moon is shining bright, we are sitting on the roof top jibber-jabbering". Her i Minnesota står norsk kultur sterkt (i alle fall slik den er blitt preservert av amerikanere som har vært borte fra Norge de siste 150 årene), og mange har en sterk forkjærlighet for det norske. Vi hadde med andre ord et veldig vennlig publikum, og vi fikk mye bra tilbakemelding. Det viktigste var likevel at vi, og alle de andre som bidro den kvelden, var med å samle inn penger til et veldedig formål. (om noen uker blir filmen fra the Variety Show publisert på Luthers hjemmesider. Jeg skal prøve å huske å poste en link, sånn at de som er interesserte kan se. Og for dere som vurderer å ta et semester eller fem ved Luther kan også få et lite inntrykk av lærerne, studentene og sånt også :) ) (foto: Elise Wied)

Skriv ditt liv!

Wed, 15 Feb 2012 17:59:00 +0200

"Du skal skrive ditt liv!" Slik lød Kristianiabohemens første litterære bud. Å skrive kan være en eksistensiell prosess, og for meg har det alltid vært både frigjørende og smertefullt å skrive. Ord gjør virkeligheten mer sann - i alle fall er det sånn for meg. Uavhengig av hva jeg skriver om, om det er en analyse av en gammeltestamentlig tekst, eller om det er misjonshistorie, dikt, novelle eller noe annet så klinger ordene "skriv ditt liv" med i det jeg gjør. Noen av dere vet dette fra å ha hatt klasser med meg, enten som student eller som medstundent. Noen av dere har måttet vise stor tålmodighet mens jeg har kjempet meg gjennom enkelte fag der jeg har vært så _innmari_ uenig med litteraturen eller formålet med faget, mens jeg andre ganger har vært så engasjert, så gira, så glad for alt det fantastiske teologien har å by på at jeg nesten har glemt alt annet. Jeg tar meg selv, mine opplevelser, min teologi, mitt menneskesyn, mitt alt inn i lesningen og skrivingen. Jeg klarte (og klarer fremdeles ikke) å forbli uberørt når jeg leser andre menneskers tanker, teorier og ideer. Noe blir jeg fryktelig sinna på. Annet løfter meg opp og gir meg klarsyn og håp for fremtiden. Sånn er det med avhandlingen min også. Jeg skriver om Klagesangene 2, noe som er et litt glemt kapittel i en litt bortgjemt bok i Bibelen (i alle fall i Kirkeårets tekster, den eneste gangen vi bruker utdrag fra Klagesangene er i begravelser, og selv da er det bare et utdrag av kapittel fire, som vitterlig ikke er like trist og tragisk som kapittel to. Jeg bare sier det.), og den er fryktelig trist. Så trist at jeg begynte å grine da jeg oversatte den fra hebraisk, for ordene kom liksom så mye nærmere. Jerusalem lider. Hennes folk er blitt skyteskive for en sinna gud som ikke er den beste på aggresjonskontroll. Hun er livredd, hun sitter på bakken, hun er alene. Barna hennes sulter, babyene hennes dør. De unge har mista livsgnisten, de eldre sitter tause. Jerusalem er dekket av mørke skyer. Gud har drept alt som ga glede. Det eneste hun ser av Gud er Guds sinne. Jerusalem tier. Hun sier ingen ting. Kanskje er hun redd. Kanskje er hun så utmattet at det ikke lenger finnes ord. Kanskje finnes det ikke ord som er store nok for hennes smerte. Gud er hennes fiende. Men så skjer det noe. En person begynner å tale hennes sak. Han føler med henne. Sier til henne at hun har grunn til å være lei seg. La tårene strømme! Stå opp - gjør motstand, for dine barns skyld! Det er ikke før i de siste to versene vi hører Jerusalem tale. Hun er blitt gitt styrke, støtte og medfølelse slik at hun kan finne nok kraft til å heve stemmen og tale sin sak. Hun forteller Gud at dette må ta slutt. Det finnes ikke mening i det som skjer. Det er ikke meningen at nyfødte babyer og smårollinger skal dø. Jerusalem sier i fra, taler sin egen og sine barns sak. Puh. Noe skjer. Teksten ender ikke bare i tragedie, selv om Jerusalems situasjon fremdeles er grusom. Det som har skjedd er at hun er blitt vist støtte og medfølelse, og det utruster henne til å kjempe sitt livs kamp. Det er nå jeg tørker tårene og begynner å puste normalt igjen. For denne teksten forteller meg at jeg og du kan gjøre en forskjell i menneskers liv - selv når det er på det mørkeste. Likesom den uidentifiserte personen i vers 11-19 støtter, forsøker å trøste og viser sin medfølelse, kan vi vise det samme til mennesker som lider. Du vil ikke fikse noe nødvendigvis, men av og til er det et medfølende blikk, et stille, stødig nærvær og ordene "jeg bryr meg om deg" som kan gi et menneske akkurat nok styrke til å komme seg gjennom den neste timen, den neste dagen, den neste uka. Å skrive er en eksistensiell prosess for meg. Skrivingen berører meg, fordi den bringer meg nærmere teksten, nærmere de store spørsmålene. Men den bringer meg også nærmere håpet, nærmere livet. Avhandlingen min skal, gudskjelov, ha to deler. En analysedel og en sjelesorgdel. Den vil med andre ord ikke konkludere med desperasjonen. Jeg skal relatere det jeg har funnet i Klag 2 til sjelesorg. Allerede nå vet jeg at jeg kommer til å fokusere på sjelesorg som medvandring - som medfølende nærvær. Å skrive er en eksistensiell prosess for meg. Det er (nesten) aldri kjedelig, men det er ofte krevende. Ville jeg vært det foruten? Aldri i verden.

Et dikt i avhandlingsrushet

Tue, 06 Dec 2011 03:24:00 +0200

Noen dikt er til for å deles - og hvis det finnes andre avhandlingsstressa sjeler der ute: dette diktet er til dere. Selv fikk jeg det i den åndelige veiledningsgruppa jeg er en del av. "Above all, trust in the slow work of God, we are quite naturally impatient in everything to reach the end without delay. We should like to skip the intermediate stages. We are impatient of being on the way to something unknown, something new. And yet is the law of all progress that is made by passing through some stages of instability - and that it may take a very long time. And so, I think it is with you. Your ideas mature gradually - let them grow, let them shape themselves without undue haste. Don't try to force them on, as though you could be today what time (that is to say, grace and circumstances acting on your own good will) will make of you tomorrow. Only God could say what this new spirit gradually forming within you will be. Give our Lord the benefit of believing that his hand is leading you, and accept the anxiety of feeling yourself in suspense and incomplete." - Pierre Teilhard de Chardin Pust inn. Pust ut. Sov. Skriv. Du kommer til å klare deg. (Og er vi ikke heldige som får bruke ett eller to semestre på å skrive om noe vi virkelig er interesserte i og at vi får veiledning av mennesker med erfaring, visdom og kompetanse? Selv midt i stresset har vi mye å takke for!)

Takk

Tue, 22 Nov 2011 20:32:00 +0200

Her på Luther er det stille nå. De fleste har reist hjem til familiene sine for Thanskgiving, som feires den siste torsdagen i november. Av alle høytidene i USA, tror jeg Thanksgiving er favoritthøytiden min. Fordi den er plassert midt mellom Halloween og jul, får den ikke så mye oppmerksomhet av butikkene, for de er mest opptatt av å bli kvitt alle Halloweenkostymene som ikke ble solgt og for å gjøre plass til (mer) julepynt. Med andre ord er det ikke mye plass igjen til reklame og salg av Thanksgivingeffekter, kjøpepresset uteblir. Fokuset på takknemlighet og samvær beholdes. En dag for fellesskap. En dag for takk. Det er lov til å puste, til å bare være. Du inviteres til å reflektere over hva du er takknemnlig for. Jeg har et rituale jeg gjør hver kveld. Jeg setter meg ned i en god stol og puster. Jeg skriver ned noen få linjer om dagen som har vært - hva var dens gleder og sorger? Hvem møtte jeg som gjorde inntrykk? Hvilken opplevelse eller hvilket møte er det som har satt seg fast i bevisstheten min denne dagen? S å tenner jeg et lys, og ber en bønn om sinnsro og mot, før jeg skriver ned tre ting som skjedde denne dagen som jeg er takknemlig for. Jeg tror takknemlighet er gode briller å se verden gjennom. Den forandrer i alle fall mine egne tankemønstre, takknmeligheten er et godt middel mot min egen selvopptatthet, den hjelper øynene mine å søke mot det gode i verden. Takknemligheten lærer meg å glede meg over små ting. Ekornene som viser at Gud er fantasifull. Vennene som blir, selv om jeg kan være trøtt og grinete. Snøen som lyser opp novembermørket. Veilederen som atter en gang møter meg med tålmodighet og oppmuntring. Familien som er så god at jeg savner dem hver dag. Gleden som oppstår når gode venner møtes. Glede over å løpe. Boblende, stille, latter på biblioteket. Hebraisk som gir mening. Mat på bordet, vann i glasset. En dag som dreier seg om å huske på ting man er takknemlige for, er viktig i alle land og alle sammenhenger, tror jeg. Men jeg tror en slik bevissthet er ekstra viktig i land der vi er vant til å ha mye. Vi eier så mye at vi glemmer det vi har. Når var sist gang du takket for skattenivået som er så høyt at det dekker legeutgiftene dine? Når var sist gang du takket for å ha en eksamen å lese til? Når var sist gang du takket for å ha mye å gjøre på jobben? Har du takket for rent vann i det siste? De aller fleste i verden har ikke de privilegiene vi har i Norge, og som mange også har i USA. Derfor er det ekstra viktig å minne oss selv på takknemlighetens mulighet - vi kan verdsette det vi har mer, samtidig som vi bevisstgjøres på forskjellene i verden som vi faktisk kan være med å gjøre mindre. En sånn dag trenger vi. Happy Thanksgiving.

Avskjeder og nye planer

Wed, 01 Jun 2011 19:41:00 +0200

Semesteret er over. Campus er nesten tømt for studenter, vi som er igjen har ikke mye å gjøre. Sommerferien er her. Da jeg kom til Luther for nesten ti måneder siden, var jeg veldig spent og forventningsfull. Hvordan ville språket gå? Ville jeg få noen venner? Hva med fag - kom jeg til å stryke? Nå er året over, og forventningene er erstattet med erfaringer. Først og fremst gode erfaringer som har utrusta meg som menneske, som student og som teolog. Selv om fagene jeg har tatt her på Luther nok ikke har vært de vanskeligste i min teologiske karriere så langt, har dette året vært det mest lærerike av alle. Allerede den første måneden jeg var her, tenkte jeg at ett år er jammen lite når det er så mye nytt å sette seg inn i, et språk å bli komfortabel med å snakke, nye perspektiver på teologi og kirke, en ny kultur å leve i. Jeg har fått Norge og kirka på avstand, og det har gitt meg nye perspektiver på min egen bakgrunn og eget liv, og det har lært meg å se andre sider av kirka og Norge og å sette pris på det jeg ser der. Det er mye jeg savner i Norge. Likevel: jeg blir ett år til. Jeg tenkte tanken allerede i september, og MF og Luther har hjulpet meg til å gjøre det mulig å bli ett år til. Fordelene ved det er mange - jeg skal skrive anvhandling på engelsk og da er det greit å være i et engelsspråklig miljø, jeg skal spesialisere meg i sjelesorg og får ta tre måneders institusjonspraksis her, og jeg får fortsette å lære mer om meg selv, språk, kultur og teologi. Reisen fortsetter. Jeg gleder meg.

Heartless?

Mon, 04 Apr 2011 16:42:00 +0200

Denne helga var jeg på en skolekonsert. Det var mye flott musikk og mange gode prestasjoner. Likevel var det en opptreden som gjorde et spesielt sterkt inntrykk. Ei jente i slutten av tenåra leste et dikt hun hadde skrevet selv. Jeg husker det ikke ord for ord, men det begynte sånn: If your home is where your heart is I guess I am heartless I have no home Jenta fortalte gjennom diktet sitt om en far som forsvant da hun var lita, ei mor som ikke klarte å ta seg av henne og søskenflokken. Hun fortalte om et system som ikke er designet for å ta vare på de svakeste, men som er tilrettelagt for at de som allerede har mye kan få enda mer. Hun fortalte om medmennesker av to slag: de ignorante og de dedikerte. Nå er jenta borte fra gata, hun har fått en ny sjanse. De dedikerte medmenneskene hjalp henne og familien hennes bort fra gata. Jentas liv har vært ekstremt prega av andre menneskers handlinger. Far som dro betød fattigdom for familien. Mor som ikke klarte å ta vare på seg selv eller barna og som ikke ba om hjelp, gjorde at veien fra leiligheten til gata ble veldig kort. Menneskene som så familiens nød, men som valgte å snu seg og gå en annen vei, tydeliggjorde det så altfor mange mennesker her opplever: du må være din egen redningsmann. Men, det var en annen gruppe mennesker som også fikk påvirke jentas liv. Studentene som jobba frivillig som lese- og leksehjelp på offentlige bibliotek slik at jenta kunne lære seg å lese. Bestemødrene som lagde lappetepper som kirkene deres gav til hjemløse. Sosialarbeiderne som utrettelig prøvde å finne muligheter for familien - i stedenfor å fokusere på begrensningene Alle menneskene som på en eller annen måte hadde vist at de hadde tro på familien, at de var ønsket velkommen inn i et lokalsamfunn og på en skole og som gjorde det lettere for jenta og hennes familie å komme inn i et nytt liv, en ny rutine, en ny virkelighet da de endelig fikk et sted å bo. Hun fortalte om enkeltmennesker som hadde bidratt til at hun og familien ikke lenger er hjemløse. Ingen hadde gjort alt, men mange hadde gjort litt for å bedre situasjonen deres - og størst av alt, lagt til rette for at de skulle komme seg ut av fattigdommen og hatt tro på at nettopp dette kunne skje. Hvordan ville verden sett ut om alle gjorde litt, våget å vise mot og sårbarhet og å kjempe for det som er rett?

Faste

Tue, 08 Mar 2011 21:52:00 +0200

I morgen begynner fastetiden. Vanligvis forberedelser jeg fasten relativt godt, jeg synes det er gøy å forberede en førti dagers periode der jeg enten faster fra noe eller til noe. Hensikten er at det skal være nyttig for meg selv og andre, det skal representere en positiv forandring i livet mitt, det skal være motivert ut fra lyst og glede, og det skal hjelpe meg med å få fokus på det jeg synes er viktig i livet. Tidligere har det vært å faste fra godteri (det er bra for meg, og bra for miljøet), kjøtt (det er relativt bra for meg og kjempebra for miljøet), gitt penger jeg vanligvis ville brukt i kantina på skolen til Kirkens nødhjelp (vinn -vinn igjen), skrevet et brev til en ny venn hver dag (det ble etterhvert ganske slitsomt, for det viste seg at det ikke falt meg like naturlig å skrive brev til mer enn de aller nærmeste) og å gjøre husarbeid hver dag (i begynnelsen var det en vinn-vinn situasjon for rommet mitt og meg, men det varte bare i fem dager.) I år har jeg ikke forberedt fasten i det hele tatt. Jeg har vært for travelt opptatt med a) kirkehistorielesning, b) kirkehistorieforelesninger, c) kirkehistorieoppgave og d) mangel på kirkehistorieoppgavemotivasjon. Sånn har nu dagan gått, og jeg sitter nå på lesesalen på Luther og skal skrive ferdig kirkehistorieoppgava som skal leveres i morgen og velger heller å ta en ekstra pause for å tenke - og blogge - litt om fasten. Livet som student på Luther er hektisk. Jeg har ikke jobb, jeg har ingen forpliktelser utover skolearbeid, så i utgangspunktet burde jeg vært ganske a jour med innleveringer og sånt. Sånn er det ikke. Jeg har aldri vært mer på lesesalen og jobba med skolearbeid i mitt liv. Derfor har jeg ikke tenkt en døyt på fasten i år utover det jeg har gjort nå de siste ti minuttene. Men, jeg har funnet en strategi for årets faste. Jeg har merka hvor enkelt det er å la skolearbeidet forhindre at jeg får trent nok, og det gjør at jeg føler meg utrent, er lite fornøyd med egne prestasjoner også utenfor joggeverdenen, jeg har fått mindre overskudd. Jeg merker konsekvensene av å ikke ha valgt det som gir liv. I Deut 13 sier Gud til folket at de har et valg mellom å velge det som gir liv eller det som fører til sorg, tragedie og død. Livsveien er de ti bud, med gode grenser for menneskelige relasjoner PLUSS et helt eget bud om å hvile. Inspirert av dette, skal jeg velge det jeg opplever at tilfører livet mitt gode ting denne fasten. Her kommer oppskriften: Annettes fasteplan: 1) Sove åtte timer hver natt 2) Spise når jeg er sulten, selv om det betyr at kirkehistorieoppgaven må få et kvarters pause 3) Gå i kapellet + disippelskapsgruppa på skolen, selv om det tar verdifulle minutter fra oppgaveskrivinga 4) Være i fysisk aktivitet hver dag Jeg faster med andre ord ikke fra noe - jeg faster til noe. Jeg faster for å velge det som gir liv.

Avstand, annerledeshet og Claude Monet

Wed, 02 Feb 2011 19:55:00 +0200

Den siste tiden har jeg tenkt mye på et maleri av Claude Monet. Jeg tror det heter "vannliljer og bro" eller noe sånt. Siden jeg ikke har et foto jeg har tatt av det selv, og at jeg er usikker på regler for copyright, har jeg valgt å ikke poste bildet her. Om man vil se det, er det ikke vanskeligere enn å google vannliljer + Monet og bildet jeg tenker på kommer fram. Grunnen til at jeg har tenkt på det bildet i det hele tatt, er at Monet brukte en veldig spesiell teknikk da han malte det. Bildet har ingen streker eller tydelige konturer - det er nesten litt "klattete". Det gjør at hvis man står for nærme kan det være vanskelig å i det hele tatt se motivet. Man får med seg enkelte detaljer, men helheten - broen, landskapet, trærne, vannet, blomstene og fargespillet får man ikke med seg. Du står rett og slett for nærme. De siste årene har jeg stått litt for nærme Norge og kirka vår. Jeg har lagt merke til detaljer, til ting jeg setter pris på og ting som jeg synes er utfordrende. Jeg har hisset meg opp over at det tar så h-i-m-l-a lang tid å få svar på brev til offentlige instanser, jeg har fortvilet over tanken på at presterollen og forventningene knyttet til den rett og slett kanskje er for store for meg å romme, jeg har nesten blitt gal av å vente i telefonkø for å bestille legetime på Sio. Heldigvis er det mange flere gode detaljer i bildet, bare for å ha sagt det. Venner som lar meg være der for dem og som også er der for meg når jeg har trengt det, muligheten til å ta høyere utdannelse, gleden over å jobbe med gamle, kloke mennesker på gamlehjemmet, erfaringer fra somrene som prestevikar at det er jo ganske ålreit å jobbe som prest,og mange mange flere ting. Men likevel, jeg har latt detaljene få styre mye av inntrykket mitt av min egen kontekst, min egen virkelighet. Derfor har det vært veldig sunt for meg å få komme litt på avstand. Få se mitt eget liv, det som er viktig for meg, fra et annet perspektiv. Det første jeg merket at jeg savnet, var høymesseliturgien. (Jada, det skjer noe med deg når du har studert teologi i snart et halvt tiår.) Den lutherske kirka her har selvfølgelig liturgi - men de færreste av prestene kan den utenat, og det er ikke 'min' liturgi, ordene som sies er annerledes enn ordene som sies i kirka 'mi'. Selvfølgelig. Det var overraskende og merkelig å innse at jeg savnet ordene og melodiene vi sier i kirka. Jeg savna nattverdsliturgien. Jeg savna velsignelsen. Jeg savna kirka. Jeg går i en flott menighet her, Lutheran Church of Christ the Redeemer. Menigheten er blitt min minnesotiske familie. Jeg har fått se andre måter å være kirke på, fått nye impulser, perspektiver og ideer - og sist men ikke minst skjønt at det er ingen ulykke å bli prest i Den norske Kirke. Det er faktisk ingen krise å bli prest i ELCA (Evangelical Lutheran Church of America som er den største Lutherske "hovedgreinen") heller. Dere som kjenner meg, vet at her har det skjedd forandring. Jeg har rett og slett sett litt mer av det store bildet - og det skremmer ikke vannet av meg lenger. Andre deler av bildet har også kommet tydeligere fram de siste månedene. Vi har snakka mye politikk rundt kantinebordet, og temaene har kretsa mye rundt likestilling og hvordan ordningene er for nybakte foreldre. Medstudentene mine har blitt sjokkert over at i Norge får man fødselspermisjon i 12 måneder hvorav barnets far også får permisjon, for her er det mange som ikke får mer enn 14 dager fødselspermisjon til sammen. Kontantstøtte er en utopi, her må du tilogmed betale opp mot 30 000 dollar for å få føde på et sykehus. Mange betaler ned fødselsgjeld til de dør. Noen dør fordi de ikke har råd til å føde på sykehus i det hele tatt. Avstanden og forskjellene har gitt meg muligheten til å se hvor heldige vi er som bor i et velferdssamfunn. Av og til trenger man rett og slett å komme seg litt unna, få ting litt mer på avstand for å klare å se hele bildet. Detaljene, både de fine og de ikke fullt så fine, er fremdeles en del av bildet. Men bildets helhet, fargespill, nyanser og motiv kommer bedre fram. Vi lever i et lite annerledesland. Milde himmel så heldige vi er.

Et vindu til livet

Wed, 27 Oct 2010 04:42:00 +0200

Hva vil det si å kjenne noen? Jeg og en venn av meg har snakket mye om dette sammen. Hva vil det si å kjenne noen - når vet vi hvem den andre er? På mange måter er det et spørsmål som er vanskeligere å gi et enkelt svar på når jeg bor her. Hvis vennene mine hjemme og vennene mine her hadde møttes og begynt å snakke sammen om meg - ville de beskrevet samme jenta? Jeg tror det. Men, jeg tror også at det er sider ved meg som er tydeligere her enn hjemme, sider som utvikles mer og dermed synes mer, og sider og egenskaper ved meg som ikke er like tydelige her som de er hjemme. En stund tenkte jeg at det betød at det var umulig for mine amerikanske venner å kjenne meg uten å kjenne hjemkonteksten min. Men etter en samtale med en god venn, begynte jeg å tenke omvendt også. Jeg bor i USA. Det preger livet mitt fundamentalt for tida (noe annet hadde vært rart!). Og det preger meg som person. Med andre ord - fra å tenke at amerikavennene mine ikke kan kjenne meg fullt ut, begynte jeg å tenke at ingen - verken norske eller amerikanske venner - kan kjenne meg fullt ut fordi jeg har to separate virkeligheter i to ulike land. Følelsen av å være -litt for- uavhengig og selvstendig begynte å melde seg. Hjelp! Hva skjer? Heldigvis sa samme kloke venn noen ord som hjalp meg på rett vei. Han sa, 'du gir oss hele tiden små glimt av ditt liv i Norge. Ved å fortelle, vise bilder og sette ord på savnet, viser du oss hvem du er og hvordan vennskapene dine er. Du gir oss et vindu til livet ditt'. Tenk det. Et vindu til livet. Jeg skal fortsette å åpne vinduet til livet mitt, sånn som jeg har gjort så langt. Og, jeg satser på at det er sant - at vinduet gjør at man kan forstå mye, ikke alt, av det andre, det 'egentlige' livet mitt i Norge. Og mens jeg gjør det, skal jeg forstette å åpne vinduet til livet mitt i USA også. Ved å skrive, fortelle, skype, facebooke (det er et verb her!) og ringe. Vinduer til livet er viktige. Ingen er over alt, men man kan velge å inkludere og involvere folk så mye som mulig ved å åpne små vinduer. Denne bloggen er et ørlite vindu, den andre bloggen min er et litt større et. Håpet er at når en gang mine norske og amerikanske venner møtes, at de kjenner den samme jenta. Jeg tror det kan funke.

Et hjem for oss - et hjem for meg?

Thu, 14 Oct 2010 06:37:00 +0200

Hvor er hjem? Siden jeg flytta hjemmefra for tre år siden, ha jeg og de jeg har bodd med pleid å si fra til hverandre hvis en av oss skulle bort om kveldene. Hvis jeg for eksempel skulle hjem til familien min, sa jeg at jeg skulle "hjem", eller "hjemme-hjem" for å forklare hvor vi skulle tilbringe kvelden. Stedene jeg har bodd har jo absolutt vært mitt hjem, men det var ikke der jeg kom fra, det var ikkke steder som definerte hvem jeg var eller som på noen annen måte hadde en fremtredende plass i min livshistorie. Det var stedet jeg bodde. Punktum. Nettopp derfor, fordi mine utenfor-hjem-hjem har vært substitutter for det jeg opplever som "hjemme", synes jeg det er rart at dormrommet på Luther så fort oppleves som et hjem. Selvfølgelig ligger det noe rent logisk bak dette, ingen tror jeg tar en svipptur til Norge når jeg sier jeg skal hjem. Naturligvis. Men, også fordi det å bo i utlandet, det å være langt borte fra det kjente, former meg som person i mye større grad enn det å bo på Tåsen, Lovisenberg eller St. Hanshaugen gjør. Det er lettere å la det lille rommet i andre etasje i Bockman Hall bli et hjem. For det er en forandring å bo her, i det lille rommet, i det relativt ukjente landet. Å bo her har en betydning for hvordan jeg forstår meg selv og verden, og nettopp det former identiteten min. I vennegjengen har vi snakka ganske mye om dette, hva som skaper et hjem. Felles for oss alle er at vi bor her midlertidig, vi er alle fra andre steder, og alle har etter halvannen måned her begynt å tenke om Luther Seminary som et hjem. Hvorfor? Jo, fordi når livet leves, nye opplevelser og erfaringer skapes, så skapes også identitet og tilhørighet. Og det er nettopp identitet og tilhørighet som konstituerer et hjem. I min Fars hus er det mange rom, og selv har jeg ganske mange hjem (eller rom, om du vil) også. Hjem som har vært, og er, steder der jeg finner hvile, der livet formes, utfordres og nyskapes. Rommet mitt her symboliserer for meg mitt ønske om å søke forandring, nye opplevelser og mennesker. Nye vennskap er formet, nye spørsmål formuleres, nye tanker tenkes. Og det bidrar til at dette oppleves som et hjem. Jeg tror dette er et blivende sted.

tvileren

Wed, 15 Sep 2010 06:32:00 +0200

De av dere som kjenner meg, vet at jeg ikke er spesielt from. Jeg er nok mer likefram enn søkende, mer akademisk enn åpen - av og til mer kritisk enn troende. Tvileren Thomas har en søster i meg. Det er kanskje derfor ritualer betyr mye for meg - de synlige tegnene og handlingene gir meg noe håndfast å forholde meg til i håpet på at det finnes noe usynlig, noe større som omfatter oss og som bryr seg om oss. I dag har noen av oss studentene på Luther startet en tradisjon. Hver tirsdag kveld klokka 22 skal vi samles vi i bønnerommet i underetasjen der vi bor, for å møtes og be for, og med, hverandre. Vi starter med å tenne et lys, og avslutter med Fadervår (som jeg virkelig bør lære meg på engelsk snart!). For noen er kanskje dette dagligdags, men for meg er det ikke det. Nettopp derfor - fordi jeg kunne vært Tvileren Thomas' søster, er sånne samlinger viktige. De tydeliggjør at man er en del av et fellesskap, et felleskap mellom mennesker og den treenige Gud. Et felleskap man kan dele sorg, savn, lykke og takknemlighet med. Problemer blir kanskje ikke løst, men gleder kan bli større når de deles, og sorger kan bli lettere å bære når vi er flere om å bære dem. Et lys blir tent, en bønn blir bedt - ord og felleskap deles. Ritualet er enkelt, men det oppleves stort. Ordene er fattige, men for meg blir de verdifulle. For nettopp når ord og handling deles, når ritualer skapes, når lys tennes - da lar jeg tvilen komme Mesteren til gode.

Stadig på leit

Sun, 05 Sep 2010 21:58:00 +0200

"Hallo?" "Hei mamma, det er Annette her. Jeg finner ikke fram" "Hvor er du da?" "Jeg er i Oslo et sted, foran et gult hus." .............................. Dette er faktisk ikke fantasi - denne samtalen, og mange med lignende innhold, har funnet sted. Felles for dem alle er at jeg er den som har rota meg bort og trenger hjelp til å finne fram. Jeg ble nemlig ikke tilgodesett da retningssans og evne til å gjenkjenne steder man har vært før ble delt ut. Derfor går jeg (nesten) aldri uten mobilen hvis jeg skal finne fram til et nytt sted. I tillegg kan jeg ikke skryte på meg voldsomme geografikunnskaper heller, og akkurat det kommer veldig tydelig frem her. Luther er nemlig litt sånn som MF, folk kommer fra nesten hele landet for å studere der. Så når folk presenterer seg, sier de hvor de er fra - og så skal man liksom være i stand til å starte en samtale ut fra det. Milwuakee, Michigan, Stillwater, Phoenix, Worchester - jeg kan fortsette i uendelighet (føles det som) med å nevne steder jeg ikke vet hvor er. Og nettopp fordi jeg mangler grunnleggende geografikunnskaper, merker jeg enda tydeligere hvor mye hjemstedet betyr for folk. Dette året har jeg tenkt å lære meg så mye om USA som mulig. Derfor har jeg gått til innkjøp av et kart over USA som nå henger på veggen min. Da lærer jeg forhåpentligvis noe mer om amerikansk geografi, og kanskje litt mer om menneskene som kommer fra de ulike stedene. Men, stedssansen blir ikke bedre av å henge et kart på veggen. Og, jeg har skjønt at de fleste jeg er blitt kjent med her rett og slett er like nye på stedet som jeg er. Med andre ord hjelper det ikke å ringe en venn. Kanskje jeg rett og slett skal ta amerikaniseringsprosessen et lite stykke lenger, kanskje jeg rett og slett skal gjøre som amerikanerne: få meg GPS.

Verden blir større

Sun, 29 Aug 2010 23:05:00 +0200

Verden skal bli større dette året. Min verden, i alle fall. Jeg er rykket opp med roten og midlertidig plantet et annet sted, på en annen skole, i et annet land for å prøve å gro her, i ett år. Jeg, som aldri har vært særlig glad i forandringer har nå søkt meg til en ekstrem forandring (ikke forvandling!) ved å forlate det kjente og kjære for ett år, og søke noe ukjent, ta for meg upløyd mark. Å studere i USA har vært en drøm lenge, men jeg har funnet mange gode grunner til ikke å reise. Jeg har det jo veldig fint i Norge, hjemme og på MF. Her har jeg venner, aktiviteter, et sosialt liv, jobb, familie - jeg har alt jeg ønsker meg. Hvorfor vil jeg reise likevel? Etter at jeg begynte å studere teologi har jeg merket at det er i brytningsperiodene jeg virkelig vokser. Når jeg har kjempa med det ondes problem, da jeg begynte å lese tekster på en ny - og hittil fremmed - måte, når jeg har måttet kaste meninger og overbevisninger på søppelhaugen fordi jeg har hørt bedre argumenter for andres syn. Nettopp i de periodene har jeg vokst mest. De første ukene jeg studerte teologi, syntes jeg det var skummelt at troen min, meningene mine og synet mitt på Bibelen og bibelbruk kunne forandre seg. Men, etter noe uker satt jeg igjen med en helt annen opplevelse: teologistudiet er frigjørende. Kritiske spørsmål applauderes, akademisk tenkning og metode er nyttig også for troens liv- og gjennom studiene har jeg ofte funnet meg selv i brytningsprosesser. Noe brytes ned, annet spirer. Og, jeg merket at brytningspunktene gjorde meg sterkere. Slitsomt mens det stod på (særlig da jeg prøvde å finne ut av det ondes problem, det anbefales ikke uten støtte fra noen som har tenkt lignende tanker tidligere, noe jeg heldigvis hadde), men først og fremst veldig sunt, og for meg har det opplevdes frigjørende. Det er nettopp det å bli utfordret på nye ting, lære mer språk, reflektere mer over viktige spørsmål (men kanskje på en annen måte, siden jeg er på et annet sted), bli kjent med en annen kultur og andre mennesker, som er hovedmotivasjonen til å reise. Derfor lar jeg meg for ett år rykke opp med roten, og prøver å plante meg på Luther Seminary i Minnesota. Det blir nok ikke bare lett, det tar tid å få venner, bli vant til språket og fagene - men jeg tror det kommer til å bli bra. Fordi jeg vet at lønnen man får for et år utenfor sin egen kontekst er uvurderlig. Verden skal bli større dette året. Min verden i alle fall. Forhåpentligvis kommer jeg hjem med flere erfaringer og refleksjoner, mer kunnskap, flere venner og opplevelser. Kanskje jeg kan slå rot?