Kirkeshopping

En student ankommer Oslo. Personen er kristen og som kristne flest søker studenten seg til et kristent fellesskap. Men byen er stor og valgmulighetene mange. Så hvilken menighet skal man velge? Hvilket kirkesamfunn passer meg best? Man må finne et sted man føler seg inkludert, en del av noe større, som gir meg noe igjen. Det er tid for den store shoppingrunden. Kirkeshopping.

Jeg dro på kirkeshopping da jeg flyttet til Oslo. Hadde ingen sterk tilknytning til noe som helst, og MF kunne ikke både være en skole og en menighet. Jeg måtte finne noe i tillegg. Jeg sto på helt bar bakke, jeg søkte et fellesskap. Så da var det bare å holde øyne og ører åpne for første og beste møte/gudstjeneste/samling i hvilket som helst kristen sammenheng.

Den første høsten på MF ble dermed veldig hektisk. For ikke bare var jeg en nybakt student, jeg var en kirkeshopper. Og en kirkeshopper må ta seg god tid. Sette av søndager og lage seg ett nettverk av venner som tilhører forskjellige kirkesamfunn. For åpen var jeg, for det meste.

Det fine med søndager er at de forskjellige kirkesamfunnene, menighetene og organisasjonene (!jupp, det finnes organisasjoner som har laget seg sine egne indre kirkesamfunn. En ulogisk, men spennende utvikling) ofte utnyttet helligdagen til det ytterste. En vanlig søndag for meg ble noe ala dette: Først en elleve-gudstjeneste i statskirken, så misjonskirken Betlehem klokken fem før jeg nærmest fløy ned til Storsalen senere på kvelden for siste møte der. Møte i Filadelfia hadde jeg allerede unnagjort fredags kveld. Det ble et besøk innom den katolske kirke i Oslo, Trefoldighetskirken (for mange er dette unntaket fra andre statskirke-menigheter. Hva unntaket går ut på har jeg ingen anelse om..) og metodistkirken (de har en vakker nåde-lære). Jeg tok meg til og med en tur til en av Oslos mange moskèer, men da ringte det en klokke(!) og jeg skjønte jeg hadde strukket kirkeshoppingen litt for langt.

Det ble mange møter, mange forskjellige nattverder, prekener,taler og ikke minst kirkekaffer. Men på et tidspunkt gikk jeg lei. Jeg hadde sett så mange kirkefasader, men hva med det som var innenfor rammene? Selve innholdet, det som lå som utgangspunktet for talene og gudstjenestene? Hva med det teologien?

Kirkeshoppingen ble marginalisert til å bedrive søk på google og lese bøker om de forskjellige organisasjonene, menighetene og kirkesamfunnene. Jeg tok meg god tid, søkte i dybden: TEOLOGI. Jeg skulle ønske flere tok seg tid til å sjekke ut teologien til sin egen menighet. Hva mener de egentlig om dåp, rettferdiggjørelse og nattverd? Hvorfor har strukturen blitt som den har blitt i mitt kirkesamfunn? Hvorfor prest og ikke pastor (eller omvendt!)? Det er enkelt å få folk til å føle seg velkomne, si noen gode og oppbyggende ord. Servere litt brød og vin. Men er det en sammenheng? Hvor er Bibelen oppi alt sammen?

Hva er en rett, kristen lære?

I dag har jeg funnet min menighet og jeg vet godt hvilket kirkesamfunn jeg tilhører. Men jeg takker fortsatt ja til invitasjoner fra venner som vil ha meg med på møter andre steder enn der jeg normalt går. Kritisk er jeg nok, men også veldig åpen for å lære og få påfyll til min kristne tro.

Økumenikk er en gave til alle kristne. Ta i bruk denne gaven.