Kaffe. Bønner. Og kaffebønner.

Jeg tenkte at jeg skulle svare det da jeg fikk spørsmålet om hva som hadde gjort at jeg hadde kommet meg gjennom så mange år med studier på MF. På praktikum ville de nemlig vite det; min vei til praktikum.

Det er egentlig ikke noe feil å si det som det er. At dét som har gjort at jeg har holdt ut både har vært mange bønner som har vært himmelrettede, og det har vært lass med bønner som har vært tørket, brent og malt- og brygget.

Men så innså jeg at det var lurest å tie om dette med bønner. For det skulle jo velges kaffeansvarlig. Enhver kommende prest må jo lære å innta noen kopper med kaffe om dagen, så da måtte man jo ha én person som er ansvarlig for at alle får mulighet til daglig trening i kaffedrikking, i timene, og lager kaffe til hele praktikumsgjengen hver dag.

Og hver dag avbrytes faktisk undervisningen to ganger. Første gang av at pumpekannen med kaffe blir hentet. Og en halvtime senere av at hele bønsjen går i prosesjon ned til kapellet og til andre bønner. Det er absolutt ikke feil. Potensielt kan det også være det som gjør at jeg kommer meg gjennom siste semester på MF også...