Forskning på Trosopplæringsreformen
Prosjektperiode: april 2015-mars 2018.
Forskningen er finansiert av Kirkerådet
Formålet med forskningen er å kartlegge, dokumentere, bearbeide og evaluere erfaringer når det gjelder reformens innhold, aktiviteter, organisering, resultater og virkninger. Forskningen skal gi kunnskap om avgjørende faktorer som bidrar til å utvikle og fornye Den norske kirkes tilbud til alle døpte barn og unge.
Prosjektet er organisert innenfor tre tematiske forskningsperspektiver: teologi, profesjon og pedagogikk. Disse perspektivene er viktige fordi de peker på helt sentrale arenaer hvor trosopplæring finner sted, og hvor trosopplæringsfeltet bidrar til endring.
Les forskningsrapportene, og mer om de ulike delene av dette forskningsprosjektet:
Kartlegging av undervisningsansatte i Den norske kirke (MF-rapport 1:2015)
Ansvarlig leder: Morten Holmqvist
Trosopplæringsfeltet har vært i rask endring, og forskningsbasert kunnskap innenfor dette uoversiktlige landskapet er høyst nødvendig.
Delprosjektet vil gi en bedre oversikt over bemanningen i undervisningsfeltet. Hvem er rekruttert inn? Hvilke faglige bakgrunner har disse, og hvilke kompetansebehov har de?
Studien skal gi kunnskap om de ansattes motivasjon for stillingen, i arbeidshverdagen og i et lengre tidsperspektiv i relasjon til stillingstype og stillingsstørrelse. Studien vil også gi kunnskap om hvilke ønsker de ansatte har for vigsling og motivene bak disse ønskene. Samtidig skal studien gi innsikt i hvilke områder som spiller inn i forhold til rekrutering til undervisningsstillinger i Den norske kirke.
Forskergruppe: Morten Holmqvist, Heid Leganger-Krogstad, Torgeir Sørensen, Helene Horsfjord og Gunnar Heiene
Bibelen i utvalgte lokale trosopplæringsplaner i Den norske kirke (MF-rapport 1:2018)
I vår rapport Bibelen i utvalgte lokale planer har vi analysert 50 lokale trosopplæringsplaner fra fem ulike bispedømmer, godkjent i 2010-2014.
De 50 ulike planene fra sør til nord gir oss et lite innblikk i hvor forskjellig kirke-Norge er. Her er små og store menigheter med få eller mange medarbeidere som har skrevet trosopplæringsplaner med ulikt omfang og antall trosopplæringstiltak. Alle planene vitner om et stort engasjement i menighetene for det lokale arbeidet med trosopplæring for barn og unge.
De lokale trosopplæringsplanene inngår i et samspill både med nasjonalt, regionalt og lokalt nivå i Dnk. I vår rapport setter vi fokus på forholdet mellom den nasjonale planen GUD GIR–VI DELER Plan for trosopplæring i Den norske kirke (2010) (inklusiv Vedlegg 2: "Kjernetekster i en fornyet trosopplæring") og de lokale planene, når det gjelder trosopplæringens innhold, med vekt på omtale av Bibelen/bibeltekster. I rapporten drøfter vi hva slags type tekster som vektlegges i de lokale trosopplæringsplanene, hvilke bibeltekster som velges for hvilke alderstrinn/tiltak og det nasjonale elektroniske planverktøyets betydning for arbeidet med utformingen av de lokale planene. Vi kommer også med innspill til revisjon av kjernetekstlista.
Forskergruppe: Kristin Joachimsen, Ann Midttun og Hanne Birgitte Sødal
Stab, samarbeid og trosopplæring (MF-rapport 3:2018)
Hovedfokuset i rapporten handler om samarbeid og trosopplæring blant ansatte i staber i Den norske kirke. Gjennom trosopplæringsreformen har stillinger og undervisningsaktiviteter økt kraftig, og mange av trosopplæringstiltakene involverer mange ulike ansatte. Så hvordan samarbeider de? Og hvordan kan vi skape bedre former for samarbeid? Det forsøker vi å gi noen svar på i denne rapporten.
Hvordan foregår undervisning av Bibelen i trosopplæringen? (MF-rapport 4:2018)
Prosjektet Hvordan foregår undervisning av Bibelen i trosopplæringen? er formativ evalueringsforskning. Det vil si at det er følgeforskning som ikke bare skal empirisk beskrive hvordan bibelundervisningen i 2015-2018 foregår, men gi konstruktive innspill til Den norske kirkes arbeid med Bibelen i trosopplæringen.
Faglig inngår dette bidraget i menighetspedagogisk forskning med vekt på kirkelig undervisning. I rapporten inngår en relativt omfattende presentasjon av bibeldidaktisk teori som kan danne grunnlag for å gjennomtenke og fornye bibelundervisningen i Den norske kirke. Teorien brukes for å reflektere videre basert på den empirien vi har etablert fra bibelundervisning for ulike aldersgrupper og i svært ulike menighetstyper over hele landet.
Forskergruppe: Professor i religionspedagogikk Heid Leganger-Krogstad, førstelektor i gresk Glenn Øystein Wehus, kateket Asbjørn Gutubø Håkonseth, forskningsassistent/masterstudent i kirkelig undervisning Elise Frøyen, forskningsassistent/kateket/masterstudent i kirkelig undervisning Caroline Vesterberg
Teologier i trosopplæringen (MF-rapport 2:2018)
Teologi formuleres ikke bare i rammen av akademiske institusjoner og offisiell kirkeledelse. Teologi blir til overalt der tro deles og læres. Med utgangspunkt i intervjuer og observasjoner av tiltak som Lys våken og Tårnagenthelg undersøker vi i denne rapporten hva som kjennetegner ulike former for lokal trosopplæringsteologi.
Funnene presenteres som fire teologiske profiler: Budskapsteologien, fellesskapsteologien, tradisjonsteologien og kontekstteologien. På bakgrunn av disse funnene kommer vi avslutningsvis med noen innspill til Den norske kirkes videre arbeid med teologien(e) i trosopplæringen.
Forskergruppe: Tron Fagermoen og Solvor Mjøberg Lauritzen
Barns og unges respons på bibelundervisning i Den norske kirke (MF-rapport 1:2019)
Forskningsspørsmål:
- Hva slags bibelundervisning synes å skape kollektivt interesse (elektrisk ro) og hvilke læringsaktiviteter tilrettelegger for barns og unges aktive respons og refleksjon?
- Hvordan oppfatter barn og unge bibelundervisningen og hvilken relevans har den for dem?
Samtidig bidrar arbeidet til:
- Å påpeke behovet for større oppmerksomhet på barns og unges respons på bibelundervisning som et ledd i å forbedre denne.
- Å utprøve og utvikle nye forskningsmetoder, som drar nytte av barns og unges visuelle kompetanse, for å få innblikk i deres respons på bibelundervisning.
Forskningen omfatter materiale fra 13 menigheter over hele landet og over et bredt aldersspekter, fra 3 år – 18 år, men med vekt på 6-11-åringer og konfirmanter.
Vi har vært interessert i å finne ut hvordan barn og unge inviteres til å bearbeide bibelstoffet. Underliggende spørsmål for oss har vært: Hvilke anledninger til samhandling og medvirkning gis i bibelundervisningen? Hvilken gjenkjennelse og hvilke reaksjoner skaper undervisningen? Hva fanger oppmerksomhet? Hvordan relaterer barn og unge historiske bibeltekster til egen hverdag? Hvilken relevans har tekstene for dem? Hvordan leser barn og unge ulike sentrale bibeltekster? Hvordan foretrekker barna og bearbeide erfaringen med å lytte til bibelfortellinger? Hvilken grad av medvirkning har barn og unge selv på valg av arbeidsmåter i bearbeidingen av bibeltekstene de har møtt i undervisningen? Hvordan henger vanlige aktiviteter i trosopplæring sammen med trosopplæringens målsetting? Hva synes barn er mest spennende?
Leder:
Heid Leganger-Krogstad
Forskningsgruppe:
Førstelektor i gresk Glenn Øystein Wehus, kateket Asbjørn Gutubø Håkonseth, forskningsassistent/masterstudent i kirkelig undervisning Elise Frøyen, forskningsassistent/kateket/masterstudent i kirkelig undervisning Caroline Vesterberg.
14-åringer og konfirmasjon (MF-rapport 2:2019)
Prosjektet har følgende mål og innhold:
• Innhente kunnskap om 14-åringers livsspørsmål og religiøsitet, samt refleksjon om kirkelig konfirmasjon.
• Intensjonen er å få fornyet innsikt i saksfeltet for å forbedre kirkens kommunikasjon med ungdom om konfirmasjon, og bidra til utvikling av undervisningsmateriell og metodikk i konfirmantundervisningen.
Prosjektgruppen består av:
Erling Birkedal (leder), forsker/førsteamanuensis og prosjektleder
Espen Gilsvik, forskerassistent/stipendiat ved MF
Lars Kåre Grimsby, førstelektor
Morten Holmquist, førsteamanuensis
Lars L. Iversen, førsteamanuensis
Heid Leganger-Krogstad, professor em.
Sverre Mogstad, professor em.
Astrid Sandsmark, universitetslektor
Inge Westly, MF KOM leder / universitetslektor