Håndbok for PKU

PKU er prosessorientert og erfaringsbasert læring med fokus på integrasjon mellom personlige og teoretiske læringsområder. Sjelesorgutdanningen består av tre emner, PKU 501-3, hvert emne med 400 timer veiledet læring. Det forutsettes faglig progresjon og utvikling fra kurs til kurs i henhold til emnebeskrivelsene. Hvert emne gir 20 studiepoeng, og inngår i graden Erfaringsbasert master i klinisk sjelesorg (EMKS), MF. PKU kan gjennomføres uavhengig av masterprogrammet.  

I Emnebeskrivelsene for PKU 501 – 502 – 503 sies det at «PKU forutsetter et læringsmiljø som fremmer faglig og personlig vekst og dannelse. Et slikt miljø kjennetegnes av gjensidig tillit, respekt, åpenhet, utfordring, mangfold og kompleksitet». 

Vi skal her redegjøre for metoder og virkemidler i PKUs grunnutdanning, med sideblikk til pedagogisk og psykologisk teori som ligger til grunn. For oversiktens skyld knyttes redegjørelse opp mot PKUs «Programelementer og virkemidler» slik disse fremkommer i emnebeskrivelsene. 

I PKU står erfaringsbaserte læringsmetoder i sentrum. Konteksten for PKU har tradisjonelt vært sykehus eller steder hvor det gis behandling. Dette forklarer delvis navnet «pastoralklinisk utdanning». Men vi kan også merke oss at termen «klinisk» har referanse til metodetenkningen i PKU. Den «kliniske metode» - som er utviklet innen helsevesenet - har ofte stått i et visst spenningsforhold til ensidig vektlegging av teori og tradisjonell vitenskapelig metode. For vår kontekst kan vi si at «klinisk» - med referanse til praksis - fremhever at det som kan observeres og erfares i praksisutøvelse av sjelesorg tillegges avgjørende vekt og betydning. Teoretisk tilnærming er ikke er tilstrekkelig for å utvikle seg som sjelesørger. 

PKUs læringsmodell forutsetter at læring ikke er begrenset til overføring av kunnskap. Snarere er læringen resultat av en prosess der den som er under utdanning spiller hovedrollen, der læring skjer i stadig veksling mellom praktisk erfaring og teoretisk refleksjon. Denne læringsformen har røtter i voksenpedagogikken, som føres tilbake til USA og Europa på 1920-tallet. Fagets fremste og sannsynligvis første pioner var Eduard C. Lindeman. I annen halvdel av 1900-tallet ble hans arbeider videreutviklet bl.a. av Malcolm Knowles. Fra disse teoriene vokste den moderne voksenpedagogikken fram, og fikk etter hvert stor innflytelse innen etter- og videreutdanning i helse-/ skole-/ og sosialsektoren. PKU har hentet mesteparten av sin pedagogikk fra disse kildene. Anerkjente navn innen voksen- og veiledningspedagogikken i dag er for eksempel Patricia Cranton og Jack Mezirow. Med referanse særlig til gruppeelementet i PKU og arbeidet med å utvikle personlig kompetanse og relasjonskompetanse i sjelesorg, opprettholdes og utvikles også et dialogisk forhold til sentrale psykologiske tradisjoner, ikke minst sosialpsykologiske, psykodynamiske og systemiske teorier.  

Læringskontrakt og målsetninger utgjør på sett og vis rammen eller yttersiden av utdanningen. Kontrakten som inngås tydeliggjør krav og forventninger som skal innfris både av kursdeltaker og veileder/kurssted. Læringsmålene for kurstrinnene er fastsatt i Emnebeskrivelsene. I tillegg vil deltakere bli bedt om å angi noen få utvalgte personlige mål i tråd med de generelle målene og basert på egne opplevde læringsbehov. Man kan si det slik at læringsmålene i Emnebeskrivelsene utgjør «pensum» for utdanningen og er felles for hele utdanningsgruppen. Når man søker seg til PKU og tar imot tilbud om utdanningsplass, forutsettes det at deltakeren har sagt seg villig og motivert til å arbeide innenfor de generelle målsetningene som gjelder på det trinnet man hører hjemme. De personlige målene er tilsvarende viktige. I voksen- og veiledningspedagogikken gis alltid oppmerksomhet til den motivasjon som springer ut av egne erfarte behov for læring.  

Målene, både de som er felles og de som er individuelle, har også som formål å sette realistiske grenser for hva det er mulig å arbeide med innenfor en tidsbegrenset periode og med de rammer og forutsetninger som et PKU ellers har.     

I den kliniske og erfaringsbaserte læringsmetoden er praksis et grunnleggende og obligatorisk element. Derfor er mye tid satt av til praksis der det gis muligheter for samtaleerfaring og møter med konfidenter. I intensivkurs på 11 uker inngår dette i den daglige timeplanen. På utvidet tidsramme kreves det at man allerede har en daglig praksisarena knyttet til sin egen kirkelige stilling. For at erfaring fra praksis skal bli til læring og ikke bare praksis, må hver deltaker kontinuerlig produsere skriftlig materiale fra sine konfidentmøter til veiledningstimene i kurset, også kalt «klinisk seminar». Dette materialet, diverse former for anonymiserte kasuistikker og samtalerapporter/verbatims, utgjør de viktigste læringsdokumentene. I PKUs første tid kalte man konfidentene og dette materialet «Living Human Documents».  

I intensivkursene gis det normalt klinisk seminar/gruppeveiledning 4-5 timer i uken, i kurs med utvidet tidsramme 2 timer hver kursdag. Individualveiledning med PKU-veileder gis en time i uken pr. deltaker i intensivkurs, noe lavere timetall i kurs med utvidet tidsramme. Også her er materiale fra praksis det sentrale element. 

«Erfaring – refleksjon – erfaring» («action – reflection – action» jf. «praxis – theory –praxis») er stikkordene i den kliniske læringsmetoden. Poenget er at man lærer av sine erfaringer ved å reflektere over det som skjedde sammen med gruppen og veileder. Bearbeidingen/refleksjonen skal føre til en tydeligere forståelse, bevissthet og innsikt som man bærer med seg til neste møte/samtale. Bearbeidingen i gruppen vil også bli supplert med formidling av ny kunnskap der det er aktuelt.  

Det skriftlige veiledningsmaterialet er normalt skrevet etter en mal. Malen sikrer en viss systematikk i seminargjennomgangen, noe som er grunnleggende i klinisk metode. Det kan være verdt å merke seg at klinisk metode er brukt innenfor en rekke fagfelt der poenget er å lære av praksis og ikke minst av tilkortkommenhet i praksis. Innen klinisk metode er det alltid viktig å begynne med å beskrive hva som faktisk skjedde og avstå fra å tolke og vurdere før mest mulig av det som ble sagt og foregikk i møtet er kommet på bordet. Dette kan være en vanskelig øvelse, men helt nødvendig som bakteppe for den refleksjonen som følger etter at vi har dvelt ved hva som faktisk skjedde. 

Det er særlig i refleksjonen over klinisk materiale at ulikheten mellom de forskjellige fagfelt som anvender denne metode kommer til syne. Når man reflekterer, ser man det foreliggende materialet i lys av andre perspektiver, verdier og teorier. I sjelesorgfaget er de grunnleggende perspektivene våre trostradisjoner og teologi, men også andre relevante (f.eks. samfunnsvitenskapelige) fortolkninger av menneskelig atferd trekkes inn. Refleksjonen, som alltid vil inneholde et undersøkende og kritisk element, vil ofte søke å se materialet i en større kontekst enn det som var mulig i selve situasjonen som beskrives. Slik sett er refleksjon noe langt mer enn kun «tilbakemeldinger», og noe ganske annet enn fokus på rett og galt.  

Det er en krevende oppgave å lære seg å reflektere over klinisk materiale i gruppe, og til tider krevende for den enkelte deltaker å slippe gruppen inn i sin egen erfaringsverden og praksis. Refleksjonens form er samtalen i gruppen (reflekterende team) eller med veileder i individualveiledningen. Siden det er vår utøvelse av sjelesorg som står på dagsorden for læringen, vil man i refleksjonen også berøre og utforske den interpersonelle dynamikk som kommer til syne i veiledningsmaterialet. Man vil sette søkelys på sjelesørgerens bidrag og hvordan - og med hvilken bakgrunn - sjelesørgeren gjør sine veivalg og påvirker samtalen.  

Med utgangspunkt i psykodynamisk lærings- og gruppeteori kan PKU-veiledere også hjelpe gruppen til å utforske den interpersonelle dynamikken i veiledningsmaterialet, blant annet ved å undersøke parallelle prosesser som oppstår/forplanter seg fra det sjelesørgeriske møtet til veiledningsgruppens egen dynamikk.

Denne læringsarenaen kalles av og til «gruppedynamikk». Omfanget for dette kurselementet er 2 x 90 minutter pr. uke i intensivkurs og normalt 90 minutter hver kursdag i kurs med utvidet tidsramme. 

I denne gruppeformen er fokus rettet mot deltakernes erfaringer fra eget liv (livs-, relasjons- og troshistorie) samt de personlige tema som aktualiseres i rollen som sjelesørger og i møte med gruppen og utdanningen for øvrig. Dermed får denne gruppen både et «her og nå» fokus og et fokus på de tema og erfaringer deltakerne bærer med seg inn i kurset. Samtidig vil vi understreke at egenerfaringsgruppen ikke er en terapigruppe. Siktemålet er også her læring, via arbeid med seg selv og sine relasjoner med det formål å utvikle seg som sjelesørger. Selv om agendaen i utgangspunktet er åpen, vil deltakernes personlig målsetninger og de generelle læringsmålene for PKU fungere som en regulerende faktor. I en så vidt tidsbegrenset gruppe er det helt nødvendig å arbeide innenfor rammen av realistiske og avtalte mål. 

En god egenerfaringsgruppe kjennetegnes av ærlige og selvreflekterende prosessamtaler fremfor vanlig sosialt samvær.  I vanlig sosialt samvær diskuterer man gjerne hendelser og saker og lar det nonverbale som foregår, samt ubeviste og ureflekterte «undertekster» (følelser) være i fred. I egenerfaringsgruppens arbeid er integrering av «tekst og undertekst» en vesentlig del av formålet. Slik blir selve gruppen et verksted for arbeid med relasjoner, væremåter og betydningen av våre livserfaringer. Med en større forståelse for oss selv og vår virkning på andre, ved å lytte til de andre i gruppen og reflektere over samspillet og egne roller, legges det til rette for å utvikle vår sjelesorgkompetanse ved større grad av lydhørhet, empati og evne til konstruktiv konfrontasjon.  

Videre er gruppen viktig for utvikling av integrasjonskompetanse i sjelesorgfaget. I egenerfaringsgruppen møtes deltakerne med sine egne liv og historier. Samtidig møtes deltakerne som yrkesutøvere/sjelesørgere og fungerer i gruppen både som «konfidenter» og «sjelesørgere». Dette gir en unik mulighet til å utforske sammenhengen mellom egen person og profesjon, erfaring og teologi. Veileder vil hjelpe gruppen og den enkelte til å utforske sammenhenger mellom den man er som sjelesørger og den man er i egenerfaringsgruppen. 

I PKUs historie i Norge fra 1950 tallet og frem til i dag, ligger det en sterk tradisjon for dialog mellom teologi og psykologi. Det betyr ikke at PKUs veiledningsmetodikk lar seg identifisere med én skole eller ett perspektiv fra psykologien. Snarere er det slik at man har inntatt en eklektisk holdning der man gjør seg bruk av innsikter og metoder fra flere kilder. Når det gjelder det teoretiske og metodiske grunnlag for tenkningen bak egenerfaringsgruppen, er det likevel dekning for å si at man har hentet mye av sin forståelse og metodikk fra psykodynamisk og psykoanalytisk hold. Disse teoriene er og har vært under stadig utvikling. Det klassiske psykoanalytiske perspektiv kjennetegnes av vekt på økt innsikt ved å bevisstgjøre det ubevisste, særlig i forhold til drifter og konflikter. Objektrelasjonsteorien og selvpsykologien kjennetegnes blant annet av sitt blikk for emosjonelle underskuddstilstander og derav følgende kompensatoriske strategier, med vekst og endring gjennom styrket og realistisk bevissthet om seg selv og korrigerte emosjonelle erfaringer. 

I de siste årene har de systemiske, intersubjektive og relasjonsorienterte perspektivene fått en sterkere og supplerende posisjon. Her vektlegges bl.a. autentisitet, interaksjon, maktforhold og transparens. Vekstpotensialet ligger i utvikling av relasjonsevnen, via aktivt og gjensidig engasjement i hverandres liv og livsverdener.  

I samsvar med denne utviklingen har også veilederrollen i noen grad blitt modifisert og endret. Selv om alle veiledere har sin individuelle stil, er det vanlig i dag at veilederen involverer seg mer aktivt, åpent og støttende i relasjon til gruppen og den enkelte, samtidig som veilederen har en annen rolle enn deltakerne og avstår fra å bruke gruppen til å bearbeide sine egne tema. Ved dette konstitueres en asymmetri som har sin parallell i konfident – sjelesørgerrelasjonen. Åpenhet om denne asymmetrien muliggjør utforskning av personlige tema som er viktige også for vår sjelesørgerpraksis, knyttet til autoritet, myndighet og ansvar. 

Til slutt skal det understrekes at det kan oppleves som krevende, hardt arbeid å være deltaker i PKUs egenerfaringsgruppe. Til tider vil deltakere streve med frustrasjon og usikkerhet knyttet til hvordan komme videre, hvordan stå frem med sitt eget og hvordan forholde seg til de andre. I en gruppekultur som vektlegger åpenhet og autentisitet, vil deltakere lett kjenne seg sårbare. Det er en felles oppgave for gruppeleder og gruppen å finne konstruktive måter å møte og ta hånd om sårbarheten på. Der det åpnes for utforskning ved å sette ord på vanskelige følelser og erfaringer, vil det være mulig å vokse og lære, også gjennom sårbarhetserfaringer og faser preget av frustrasjon.

Det vil alltid være en gudstjenestelig ramme omkring et PKU-kurs, ofte med daglig morgenbønn. Deltakerne vil også levere opptak av prekener/gudstjenester til refleksjon i gruppen, særlig med tanke på det kommunikative element og økt bevissthet om hvem man er som forkynner. Det er en viktig sammenheng mellom sjelesorgens rom, prekestol og alter. Ved å trekke inn liturgiske og forkynnende elementer i kurset gis deltakerne mulighet for bedre integrasjon av sentrale pastorale funksjoner. 

Undervisning/seminarer av mer didaktisk karakter har også sin plass i PKU, men er viet mindre tid enn i tradisjonell undervisning der kunnskapsformidling står i sentrum. Undervisningen kan ha forskjellig karakter, fra forelesninger til mer interaktive former eller med utgangspunkt i eksterne kasuistikker. Deltakerne selv vil også bli utfordret til å delta med undervisning i gruppen. I intensivkurs vil slik undervisning normalt bli gitt som en dobbelttime to ganger i uken, i kurs med utvidet tidsramme hver kursdag.  

Det inngår et litteraturstudium på min. 500 sider, valgt ut med base i oppført pensumlitteratur (se emnebeskrivelsen) og etter samråd med PKU-veileder. 

Dersom refleksjonen rundt klinisk materiale skal kunne brynes mot perspektiver fra den generaliserte kunnskap, er det viktig å utvide den teoretiske horisont ved litteraturstudium og kunnskapstilegnelse fra didaktisk undervisning. 

I denne modellen har deltakerne sin kliniske praksis ved eller i tilknytning til kursstedet. Tiden fordeles mellom sjelesørgeriske samtaler og veiledning, egenerfaringsgruppe, didaktisk undervisning og selvstudium.

Det som kjennetegner denne modellen er mengden kliniske erfaringer sammenholdt med kort avstand i tid mellom kliniske erfaringer og systematisk refleksjon over disse. Daglige samlinger i PKU-gruppen gir høy læringsintensitet med tanke på samspill og relasjonsdynamikk. 

I denne modellen hentes det kliniske materialet fra deltakernes egen arbeidshverdag. Kurs med utvidet tidsramme kan organiseres på ulike måter med tanke på samlingenes lengde og intervallene mellom dem. Samlingene benyttes til veiledning, egenerfaringsgruppe og didaktisk undervisning.

Det som kjennetegner denne modellen er at deltakerne samler relevante praksiserfaringer fra sitt daglige arbeid og bringer disse med seg til samlingene i PKU-gruppen. Dette skaper nærhet til egen kontekst. 

De ulike kurstypene for PKU er likeverdige med tanke på faglig innhold, læringsmål og studiepoeng. Likevel skiller de seg fra hverandre på noen områder. Dette gjelder særlig nivået på og intensiteten i den dynamiske, interpersonelle læringen som skjer i et kurs.

Både erfaring og de teorier om gruppelæring som ligger til grunn for PKU-pedagogikken, tilsier at innhold og kvalitet blir et annet når læringsintensiteten øker som følge av de korte intervallene mellom hver gruppesamling. For læring av sjelesorg, som i stor grad har som mål å fremme forståelse av samspill og relasjonsdynamikk, er denne intensivformen av meget stor verdi.

Det anbefales at minst ett av PKU-kursene i Erfaringsbasert master i kliniske sjelesorg skal være et 11-ukers fulltids studium. 

Overordnet mål med utdanningen er å dyktiggjøre vigslede kirkelige medarbeidere som veiledere og kursansvarlige innen pastoralklinisk utdanning. Utdanningen skal svare til høyeste internasjonale standard innen pastoralklinisk utdanning.

Veilederutdanningen i PKU (VLU/PKU) er for vigslede kirkelige medarbeidere som tjenestegjør i stillinger under kirkelig tilsyn, vanligvis biskopen.

Ved opptak til utdanningen skal søkeren dokumentere solid sjelesorgfaglig formalkompetanse i form av relevant spesialutdanning, etter- og videreutdanning.

Videre skal søkeren dokumentere solid sjelesørgerisk erfaringskompetanse. Sentrale kjennetegn vil være personlig/faglig modenhet, selvinnsikt, personlig integritet og evne til formidling av fagstoff.

Søkere må ha solide teologiske forkunnskaper, minimum mastergrad i teologi eller diakoni. Videre bygger veilederutdanningen på fullført videreutdanning, Erfaringsbasert master i klinisk sjelesorg eller tilsvarende.

"Tilsvarende" kan i denne sammenheng bety at masteravhandlingen i klinisk sjelesorg erstattes med annen relevant akademisk fordypning og/eller veiledet sjelesorgpraksis over tid, i kombinasjon med relevant(e) videreutdanning(er), kurs og seminarer. Minst tre (3) PKU-kurs, PKU501, 502 og 503, er imidlertid obligatorisk.

Siden veilederutdanningen er en prosessuell utdanning med vekt på integrasjon, er det viktig at kandidaten gir seg tilstrekkelig med tid.

Det anbefales at utdanningen gjennomføres på 3–4 år vekslende mellom semestre der kandidaten er knyttet til selve kursdriften i PKU, og semestre med vekt på litteraturstudium og oppgaveskriving kombinert med eget pastoralklinisk arbeid.

Veilederutdanningen (VLU/PKU) er en teologisk-pedagogisk spesialutdanning der kandidaten tilegner seg teoretiske og metodiske kunnskaper og ferdigheter innen pastoralklinisk utdanning og fagformidling.

Kandidaten utvikler sin evne til å sette veiledningsmessige tema inn i en teologisk og sjelesorgfaglig kontekst. I denne læringsprosessen er teologi, voksenpedagogikk, relevante samfunnsvitenskapelige fag og profesjonsetikk sentrale kunnskapskilder. Utdanningen sikter mot å integrere veiledningsfagets teori og praksis i forståelsen av egen yrkesidentitet.

Kandidaten skal i utdanningstiden delta i kollegagruppe med andre veiledere i PKU og veiledere i trening. Det anbefales og forutsettes at kandidaten også deltar aktivt i tilgjengelige og relevante faglige sammenhenger utenfor PKU miljøet.

For kandidater som er tatt opp til VLU/PKU på annet grunnlag enn fullført Master i klinisk sjelesorg, kan VLU/PKU legges opp på en slik måte at deler av oppgaveskrivingen i VLU kan innleveres på MF som Masteroppgave i klinisk sjelesorg, etter avtale og nærmere anvisninger fra SU/PKU.

Innlevering av masteroppgaven må da skje semesteret før man søker sertifisering som veileder i PKU.

MF vitenskapelig høyskole, ved Sertifiseringutvalget - PKU (SU/PKU), har ansvar for opptak, utdanning og godkjenning av veiledningskandidater og veiledere. Ledelse av PKU-kurs, som en obligatorisk del av VLU/PKU, finner sted på godkjente kurssteder for PKU der kandidaten arbeider under veiledning av en ansvarlig PKU-veileder.

PU/PKU godkjenner kurssteder etter vedtatte kvalitetskriterier. MF inngår avtale med godkjente kurssteder og sertifiserte veileder om kursdrift i PKU.

Kursstedene har et tverrfaglig læringsmiljø som stimulerer kandidatenes tilegnelse av teoretiske og metodiske kunnskaper og ferdigheter med relevans for PKU.

Det anbefales at kandidaten legger et av sine PKU utdanningskurs til et godkjent ACPE kurssted, eller annet land med tilsvarende standarder. Nærmere informasjon om ACPE, kan gis av SU/PKU eller av kontaktperson for Gjensidighetsavtalen mellom ACPE og norsk PKU.

Ansvarlige veiledere skal være SU/PKU sertifiserte veiledere i PKU og selv ha ledet minst to ordinære PKU-kurs etter at sertifisering ble gitt.

Ansvarlig veileder legger til rette for at kandidaten får praktisere som veilederkandidat, dvs. at kandidaten i stigende grad og med stigende ansvar tar hånd om programelementer og administrative prosesser i forbindelse med planlegging og gjennomføring av PKU.

Ansvarlig veileder tilskynder kandidatens utvikling av integrasjon mellom teori og praksis, både på det personlige, pastorale og fagpedagogiske område.

Ansvarlig veileder gir kandidaten en skriftlig sluttevaluering ved kursavslutningen eller senest innen 2 uker etter kursslutt (D 19). Kandidaten skriver sluttevaluering etter godkjent mal ved avslutningen av hvert kurs i utdanningstiden (D 18). Dokumentmalene finner du i lenken på toppen av siden.

Veilederkandidaten skal inngå en skriftlig læringskontrakt med kursstedet basert på veilederutdanningens rammebetingelser og videre arbeide etter skriftlige målsetninger som avspeiler utdanningens generelle læringsmål, anvendt på og tilpasset personlige læringsbehov.

1. Fullført Erfaringsbasert master i klinisk sjelesorg eller tilsvarende med minst tre PKU kurs.
2. Det anbefales at ett av PKU kursene skal være gjennomført som intensivkurs på 400 timer/ 11 uker og minst ett av kursene skal være gjennomført i regi av PKU i Norge
3. PKU kursene skal være gjennomført på en måte som sikrer at søkeren har tilegnet seg bred sjelesorgfaglig spesialistkompetanse i henhold til de generelle læringsmålene for PKU501/502/503, inklusive tilfredsstillende forståelse av PKU som utdanningsmodell
4. PKU kurs i regi av ACPE kan inngå på like fot med PKU i Norge under forutsetningen av at søkeren kan vedlegge en positiv ekvivaleringsuttalelse fra Programutvalget for PKU.
5. En tidsperiode, normalt ikke mindre enn to år, hvor søkeren har vært i klinisk praksis, etter fullføring av siste PKU-kurs.
6. Tilsagn om opptak til det første PKU-kurset som veilederkandidat. Send skriftlig søknad til ansvarlig veileder ved aktuelt kursted, helst innen ordinær søknadsfrist, med kopi til leder av PU/PKU. Søknaden bør inneholde alternativer mht. utdanningssted. Opptak til det enkelte kurs skjer i forbindelse med kursopptak for øvrig, etter innstilling fra kursleder

1. Anbefaling og uttalelsene fra kirkelig tilsynsmyndighet, vanligvis biskopen. Dersom arbeidsgiver er en annen enn kirkelig tilsynsmyndighet/biskopen, skal det i tillegg foreligge uttalelse fra denne (eller biskopen) med opplysning om hvorvidt arbeidsgiver vil støtte og legge til rette for gjennomføringen av utdanningsløpet
2. Vitnemål fra Erfaringsbasert master i klinisk sjelesorg eller andre utdanninger som legges til grunn for søknad om opptak
3. Anbefaling/uttalelse fra veileder på siste PKU. Dersom slik anbefaling/uttalelse er gitt i veilederens sluttevaluering, kan søkeren kun henvise til denne
4. En konkret plan for utdanningen, inkludert skriftlig tilsagn om opptak på første PKU-kurs i utdanningen.      
5. Søkerens og veilederes sluttevalueringer fra alle tidligere PKU-kurs.
6. Selvbiografisk informasjon som inneholder opplysninger om bakgrunn av familiær, utdanningsmessig, religiøs og yrkesmessig karakter
7. To skriftlige samtalerapporter fra siste PKU-emne/kurs, eventuelt av nyere dato dersom det er mer enn 3 år siden siste PKU
8. Pastoralteologisk vurdering av en samtalekontakt søkeren har hatt i det siste. Kliniske data vedlegges/integreres.
9. En oppgave hvor søkeren beskriver og utdyper:
   • Personlige forutsetninger som kan ha betydning for søkerens funksjoner som veileder i PKU
   • Personlig motivasjon, mål og planer for kommende utdanningsperiode
   • Nåværende forståelse av PKU. Denne skal inneholde materiale fra erfaringen som deltager i PKU og gjenspeile kjennskap til litteraturen om PKU og veiledning, samt godt kjennskap til emnebeskrivelser og regelverk for PKU

Søknaden behandles av sertifiseringsutvalget. Ta kontakt med leder for opplysninger om hvem som skal ha materialet tilsendt. Opptak baserer seg på det innsendte materialet og en muntlig høring i SU/PKU knyttet til dette. Materialet skal være SU/PKU i hende senest en måned før høringen.

Vedtak om opptak til veilderutdanningen fattes av sertifiseringsutvalget (SU/PKU). Opptak baserer seg på søkerens skriftlige søknad og en muntlig høring i SU/PKU knyttet til denne. SU/PKU har en egen prosedyre for selve høringen. Denne kan fås ved henvendelse til SU/PKU.

Til vurderingen av materialet og den påfølgende høringen, kan SU/PKU velge å la seg supplere med en eller flere godkjente veilederne i PKU som ellers ikke har fast sete i SU/PKU. Ansvarlig veileder for første planlagte utdanningskurs kan delta i høringen med tanke på planene for den kommende utdanningsperioden.

Ved vedtak om opptak tildeles søkerne status som Godkjent veilederkandidat i PKU. På bakgrunn av høringen og opptaksmaterialet, utferdiger SU/PKU et opptaksbrev med anbefalinger for utdanningsperioden.

SU/PKU kan med en begrunnet skriftlig redegjørelse avslå søknad om opptak eller anbefale søkeren å arbeide videre med konkrete læringsmål før vedkommende evt. søker på nytt. Avslag etter annen gangs søknad om opptak kan ankes til MF.

Veilederkandidaten skal:

• Kontinuerlig bearbeide sin livserfaring med henblikk på åndelig og emosjonell modning. Særlig skal fokus rettes mot egne verdier, teologi og kulturbakgrunn, slik dette kommer til uttrykk i kandidatens funksjon som veileder
• Kunne identifisere, reflektere over og ta stilling til etiske dilemmaer som oppstår i veiledningen
• Utvikle sin relasjonskompetanse, slik at det dynamiske samspill i PKU kan anvendes som kilde til innsikt, vekst og læring, både i gruppe og individuelt

Veilederkandidaten skal:

• Gjøre seg godt kjent med virkemidler og metodikk innen PKU slik at alle programelementer kan utnyttes til effektiv læring
• Tilegne seg adekvate veiledningsfaglige ferdigheter både for gruppe- og individuell veiledning
• Videreutvikle sine didaktiske ferdigheter og tematiske repertoar med tanke på formidling av teoretisk kunnskap

For å begrunne og underbygge sin praksis skal veilederkandidaten:

• Gjøre seg godt kjent med praktisk-teologisk faglitteratur. Særlig relevant er litteratur med fokus på teologisk refleksjon og metode for sjelesorgfaglig læring
• Tilegne seg relevant kunnskap fra pedagogisk teori, særlig innen voksen- og veiledningspedagogikk
• Tilegne seg relevante samfunnsvitenskapelige kunnskaper, særlig fra de systemiske, intersubjektive og psykodynamiske teorier/gruppeteorier

Veilederkandidaten skal:

• Tilegne seg erfaring med administrative prosesser som inngår i opptak, planlegging og daglig drift av PKU
• Utvikle selvstendig evne til å komponere og implementere et kursprogram som tilfredsstiller kravene i Emnebeskrivelser og andre gjeldende regler

Veilederkandidaten skal

• Tilegne seg en helhetsforståelse av veiledningsfaget som teologisk, pedagogisk og praktisk disiplin
• Kunne gjennomføre et PKU kurs på en slik måte at de ulike programelementer og virkemidler får et samlende fokus mot sjelesorgfaglig og teologisk læring
• Utøve innsiktsfull praksis som veileder i PKU med ansvarlighet, selvstendighet, oversikt og tydelig profesjonell kommunikasjon som kjennetegn

1. For å kunne søke SU/PKU om sertifisering, skal kandidaten ha deltatt i/ledet minst tre PKU kurs som veilederkandidat. Det kreves at minst ett av kursene i utdanningstiden skal være et 11-ukers kurs og at ett skal være på utvidet tidsramme. Det kreves full deltakelse i hele programmet for hvert av disse kursene
2. For å kunne søke om sertifisering, skal kandidaten ha gjennomgått egenterapi/ egenveiledning hos psykolog/psykiater på minimum 30 timer i utdanningstiden. Terapien skal være avsluttet før siste kurs i utdanningsperioden. Målet for denne er å sette kandidaten bedre i stand til å møte de utfordringer som veiledningstjenesten kan by på, og det er en forutsetning at kandidaten ikke er behandlingstrengende. Egenterapi skal derfor være egenfinansiert, evt. med støtte fra arbeidsgiver
3. Sertifisering som veileder fordrer solid dokumentasjon av teoretisk kunnskap og praktisk ferdighet i kursledelse og veiledning. Ved søknad om sertifisering skal denne dokumentasjon legges frem for SU/PKU. Kandidaten sender dokumentasjonsmaterialet til SU/PKU for vurdering senest en måned før høringen finner sted. Kandidaten kontakter leder i SU/PKU for opplysninger om hvem som skal ha materialet tilsendt
4. Før sertifisering kan gis, skal kandidaten møte SU/PKU til en muntlig høring knyttet til dette materialet. SU/PKU har en egen prosedyre for selve høringen. Denne kan fås ved henvendelse til SU/PKU
5. På bakgrunn av høringen og opptaksmaterialet, utferdiger SU/PKU en skriftlig respons med anbefalinger for den videre praksis som veileder i PKU
6. SU/PKU kan med en begrunnet skriftlig redegjørelse avslå sertifisering eller anbefale søkeren å arbeide videre med konkrete læringsmål før man eventuelt søker på nytt. Avslag etter annen gangs søknad om opptak kan ankes til MFs studiedirektør. Se Håndboken for PKU i Norge, dokument D 9
7. Ved vurdering av opptaksmaterialet og den påfølgende høring kan SU/PKU velge å la seg supplere med en eller flere sertifiserte veilederne i PKU som ellers ikke har fast sete i SU/PKU.

For søkere med dokumentert sertifisering fra ACPE vises det til Gjensidighetsavtalen mellom norsk PKU og ACPE. Her presiseres følgende:

1. Søkere med dokumentert sertifisering som ACPE Educator kan etter en høring i SU/PKU sertifiseres som veileder i PKU. Sertifiseringen innebærer at man også kan veilede veilederkandidater. Dette forutsetter at man etter ACPE-sertifiseringen har praktisert som ACPE Educator ved å lede ikke mindre enn to kurs i regi av ACPE
2. Søkere med dokumentert sertifisering som ACPE Educator, men uten etterfølgende praksis som ACPE Educator (se punkt a over) må komplementere utdanningen fra ACPE ved å lede ett PKU kurs som veilederkandidat. Videre må man følge ordinær prosedyre for sertifisering som veileder i PKU, med unntak innlevering av Oppgave 1, da denne erstattes av godkjent Theory Integration Presentation fra ACPE

Søkeren fremmer en kortfattet søknad om sertifisering til SU/PKU. Søknaden ledsages av kopi(er) og anbefalinger fra tidligere møter med SU/PKU, samt et skriftlig dokumentasjonsmateriale.

Det skriftlige materiale, dvs. Oppgave 1-4 nedenfor, skal være på 80-100 sider med enkel linjeavstand. I tillegg kommer vedlegg og som angitt nedenfor.

OPPGAVE 1: En redegjørelse for kandidatens forståelse av PKU

1. PKU som teologisk utdanning - en fremstilling av kandidatens pastoralteologiske perspektiv på PKU og oppgaven som veileder i PKU
2. Prosessorientert læring - en fremstilling av kandidatens teoretiske kunnskaper og egne preferanser i forhold til pedagogisk teori med relevans for PKU. Integrert i fremstillingen, eller som egen del av oppgaven, viser kandidaten hvilke og hvordan bidrag fra psykodynamisk teori, gruppeteori og andre teoretiske tilnærminger har relevans og betydning for veiledningen i PKU
3. Metoder, verdier og virkemidler i PKU - en fremstilling av metoder og verdier i sjelesorgfaglig læring, og en vurdering av programelementer og virkemidler i PKU. Kandidaten redegjør for egne preferanser
4. PKUs rolle og posisjon i kirken i dag - en kritisk fremstilling av PKUs bidrag til kirkens sjelesorgtjeneste med henvisning til de brytninger som preger den sjelesorgfaglige samtale/debatt i vår tid

Vedlegg til oppgave 1: Fortegnelse over faglitteratur som er benyttet i Oppgave 1 og i utdanningstiden for øvrig

Kandidater som ønsker å kombinere VLU/PKU med fullføring av Erfaringsbasert master i klinisk sjelesorg, kan etter nærmere avtale og anvisning av SU/PKU utforme og levere deler av OPPGAVE 1 som Masteroppgave. Oppgaven må være innlevert og bedømt av MF senest semesteret før man søker sertifisering som veileder i PKU

OPPGAVE 2: Selvbiografisk informasjon

Vurdering av egen personlig og faglig utvikling og den betydning denne utviklingen har hatt for funksjonen som veileder i PKU

OPPGAVE 3: En rapport om hvordan tjenesten som veilederkandidat er utført

Del 1: Fra samtlige kurs i VLU/PKU

1. En beskrivelse av den organisatoriske og kliniske rammen omkring PKU på de kursstedene der utdanningen fant sted, maksimalt 1 side pr. kurssted
2. En beskrivelse av PKU-programmet og eventuelle særpreg ved de kurssteder der utdanningen fant sted, maks. 1 side pr. kurssted
3. En vurdering av disse rammer og program ut fra gjeldende regelverk knyttet til PKU. For PKU i Norge kan dette være emnebeskrivelser, emnehefter, rammeplan, avtaler mellom kurssted/MF osv. For kurs i regi av ACPE: Kfr. ACPE Standards og annet relevant regelverk. I vurderingen inngår også refleksjoner om sammenhenger mellom disse kursenes rammer, programinnhold og deltakernes læringsutbytte

Del 2: Fra siste kurs i VLU/PKU       

1. En summarisk beskrivelse av kandidatens veiledning av hver enkelt deltager, maks. 1 side pr. deltaker. Beskrivelsene bør inneholde opplysninger om deltageren som person, særskilte mål og metoder i veiledningen og kort om hva deltakeren oppnådde av læring
2. En redegjørelse for kandidatens egen relasjon til hver enkelt deltaker med vekt på hva den enkelte aktiverte av kandidatens egen dynamikk
3. En oppsummerende og vurderende rapport fra siste kurs med vekt på gjennomgående tema i gruppeveiledningen/kliniske seminarer, gruppedynamikken/ egenerfaringsgruppen og kandidatens egen læring. Referanse skal gis til hvordan kandidaten i utdanningstiden har arbeidet med anbefalingene gitt av SU/PKU ved opptak til utdanningen. En vurdering av kandidatens forhold til egen veileder på siste kurs tas med

Vedlegg til oppgave 3: Samtlige sluttevalueringer fra utdanningstiden:

• Deltagernes og veilederkandidatens sluttevalueringer fra alle kurs. Kursdeltakere skal ha gitt sin skriftlige tillatelse til at eget dette stoffet vedlegges anonymisert. Signerte skjema vedlegges. Se Håndboken for PKU i Norge D 15 for skjema ved innhenting av tillatelse.
• Veilederkandidatens egne sluttevalueringer i forhold til egen læring fra alle kurs
• Ansvarlig kursveilederes sluttevalueringer fra alle kurs

OPPGAVE 4: En fyldig vurderende rapport om veiledningen av én av deltakerne

 Rapporten skal inneholde:

1. Beskrivelse av deltageren. En kort biografisk skisse tas med
2. Informasjon om hvilke mål og planer kandidaten hadde med deltageren fra starten av, etter å ha lest søknaden og hatt de første kontakter
3. Beskrivelse av hvilke holdninger kandidaten anså for viktige i sitt arbeid med deltageren
4. Deretter en analyse og vurdering av læringsprosessen, illustrert ved gjennomgående trekk og eventuelle kritiske episoder og måten disse ble behandlet på. Avslutningsvis en vurdering av hva som evt. kunne vært gjort annerledes

Med denne deltageren som eksempel, skal kandidaten velge noen sentrale og representative temaer som har vært oppe i løpet av kurstiden og vise hvordan disse er blitt brukt i veiledningen.

Vedlegg til oppgave 4:

• To eller flere av deltagerens samtalerapporter med veilederkandidatens kommentarer
• Kopier av deltagerens refleksjonsnotater fra individualveiledningen
• Veilederkandidatens egne notater fra de samme veiledningssamtaler
• Det skal vedlegges opptak (audio/video) fra minst to av dem

Programutvalg Pastoral-klinisk utdanning (PU/PKU)

NCPE Program Committee

1. Sammensetning, oppgaver og ledelse

Rapportering / oppnevning / sammensetning

PU/PKU er underlagt MFs Avdelingsråd for teologi og kirkelig utdanning.

PU/PKU har fem medlemmer:

• To medlemmer oppnevnt av MF, en av disse som leder i PU/PKU
• Tre medlemmer oppnevnt av VF/PKU, alle sertifiserte veiledere i PKU

Normal funksjonstid er 3 år med mulighet for gjenoppnevning.

En av veilederne utpekes av PU/PKU til å være MFs rådgivende saksbehandler i innpasningssaker fra ACPE (kfr. Gjensidighetsavtalen med ACPE).

En av de ansatte i MFs studieavdeling kan fungere som sekretær for PU/PKU.

2. Oppgaver

Hovedoppgave

Programutvalget er et forum for fagutvikling og for drøfting av driftsoppgaver i tilknytning til studietilbudet (PKU-emnene).

Emnebeskrivelsene PKU501/502/503 vedtas av MF etter anbefaling fra VF/PKU. PU/PKU er tilsynsorgan for kursstedene og godkjenner kursprogram for det enkelte PKU-kurs.

I tillegg skal PU/PKU arbeide for utvikling av PKU i Norge med henblikk på veilederutdanningen og sertifiserte veilederes faglige utvikling.

Kurssteder

a. Programutvalget vedtar Retningslinjer og kvalitetskrav ved godkjenning av kurssteder for PKU (og Skjema ved søknad om godkjenning som kurssted)

b. Programutvalget anbefaler godkjenning av kurssteder i henhold til retningslinjer og kvalitetskrav. MF ved prorektor fatter vedtak i saken og inngår deretter avtale om kursdrift med det godkjente kursstedet for 5 år av gangen. Avtalen regulerer plikter og ansvarsforhold mellom kurssted og MF.
c. Programutvalget tilstreber godt samarbeid både med kontaktperson ved kursstedene og PKU-veilederne i henhold til avtalen.
d. Programutvalget tilstreber samarbeid med kurssteder som utdanner nye veiledere i PKU for å sikre at Retningslinjene for veilederutdanningen kan oppfylles og med mål om en bærekraftig ressursbruk.

Opplysningsvirksomhet, utlysning, opptak og koordinering

Programutvalget skal:
a. Påse at MF gjennom sine respektive kanaler driver aktiv informasjon og opplysningsvirksomhet om det videreutdanningstilbud som PKU representerer.
b. Ivareta strategisk kontakt og samarbeid med relevante kirkelige organer som blant andre Bispemøtet, Kirkerådet og fagforeningene for kirkelige ansatte.
c. Holde kontakt med relevante nasjonale og internasjonale fagmiljøer.
d. Holde seg orientert om kirkens behov for Pastoralklinisk veilederutdanning, og holde kontakt med miljøer og arenaer der strategier legges for å møte kirkens veiledningsbehov.
e. Bidra til informasjon om veilederutdanningen i PKU.
f. Arrangere årlig fagdag for veiledere og kandidater i samarbeid med Veilederfellesskapet.
g. Gi råd om opptaks og rangeringskriterier til PKU i samarbeid med Veilederfellesskapet
h. Med utgangspunkt i utdanningsbehov og søkertilgang, koordinere kursaktiviteten slik at antall utlyste kurs pr. år står i forhold til søkertilgang og utdanningsbehov. Dette gjøres i nær forståelse med godkjente kurssteder. Koordineringen skal ivareta kursstedenes behov for forutsigbarhet i driften og veiledernes behov for å praktisere jevnlig.

Kursavgift og økonomi

Programutvalget fastsetter kursavgift. Kursavgiften tilfaller kursstedet.

3. Ledelse

Leder i PU/PKU:

• Sørger for en møteplan for året og innkaller til møter
• Er saksforbereder og sørger for utsendelse av sakliste og saksdokumenter
• Sørger for at referat/protokoll føres og distribueres til alle medlemmer i VF og at vedtak blir fulgt opp
• Sørger for vedlikehold og oppdateringer av dokumenter i Håndbok for PKU i Norge, og samarbeider med håndbokens redaktør om distribusjon/publisering
• Har ansvar for programutvalgets arkivhold
• Representerer PU/PKU i Samarbeidsutvalget – PKU

Dokumentansvar

MF har ansvar for at oppdatert og kvalitetssikret informasjon er tilgjengelig på mf.no:

• Emnebeskrivelse PKU501
• Emnebeskrivelse PKU502
• Emnebeskrivelse PKU503
• Emnebeskrivelse TEOL8512: Når klinisk erfaring og teologiske refleksjon møtes
• Emnebeskrivelse TEOL8513: Trinitarisk teologi i sjelesorgen
• Emnebeskrivelse TEOL8514: Sjelesorg som kritisk hermeneutisk praksis
• Opptakskriterier, rangeringskriterier og opptaksprosedyrer

MFs system for kvalitetsarbeid gjelder så langt det passer.

PU/PKU har ansvar for følgende dokumenter i Håndbok for PKU i Norge:

• D 1: Prosedyre for høring ved godkjenning som veilederkandidat og sertifisering som veileder
• D 3: Retningslinjer og kvalitetskrav ved godkjenning av kurssteder
• D 4: Retningslinjer for økonomiske godtgjørelser i PKU
• D 8: Litteraturliste for veilederutdannelsen
• D 10: Skjema ved søknad om godkjenning som kurssted – etter tilslutning fra VF/PKU
• D 11: Skjema ved uttalelse om innpasning av ACPE kurs til NPKU
• D 14: Mal - Protokoll fra opptaksmøte til PKU-kurs
• D 16: Mal - Kursbevis med resymé av kursinnhold PKU501-503

1. Rapportering / oppnevning / sammensetning

SU/PKU er underlagt Programutvalget for PKU (PU).

SU/PKU har seks medlemmer: To medlemmer oppnevnes av MF. En av disse skal være sakkyndig psykolog eller psykiater, og en av disse skal representere sjelesorgfaget ved MF. I tillegg inngår leder av PU i utvalget. Funksjonstid er 5 år, med mulighet for gjenoppnevning

• Tre medlemmer, alle sertifiserte veiledere i PKU, oppnevnes av VF/PKU. Funksjonstid er 3 år med mulighet for reoppnevning (VF/PKU utpeker en av de tre sertifiserte veilederne som leder av utvalget).
• Det tilstrebes variasjon i sammensetningen med hensyn til kjønn og alder
• En av de ansatte fra MF kan fungere som SU/PKUs sekretær
• MFs rektor har møte- og talerett i alle saker

Ved høringer kan SU/PKU forsterkes ved at VF/PKU oppnevner ytterligere én til to medlemmer av VF/PKU. Dette er særlig aktuelt når det foreligger inhabilitet eller andre forhold som tilsier at et slikt supplement er nødvendig

2. Oppgaver

SU/PKU har ansvar for:

1. Opptak og godkjenning av veiledningskandidater og sertifisering av veiledere i PKU, i overensstemmelse med Håndbokens dokument B 9: Retningslinjer og Rammeplan for veilederutdannelsen i PKU
2. Resertifisere veiledere som ønsker å gjeninntre som aktive veiledere (jf. Håndbokens dokument D 2)
3. Å invitere aktive veiledere til kollegial (individuell) samtale hvert annet år i henhold til bestemmelser i Håndboken
4. Stå til disposisjon for kursledere som (evt. på kort varsel) trenger å drøfte problemstillinger knyttet til kursdrift

3. Ledelse

Leder i SU/PKU

• Setter opp SU/PKUs møteplan for året og innkaller til møter
• Er saksforbereder og sørger for utsendelse av sakliste og saksdokumenter
• Sørger for at referat/protokoll føres og distribueres og at vedtak/saker blir fulgt opp
• Har ansvar for SU/PKUs arkivhold
• Representerer SU/PKU i SMU/PKU

SU/PKU har ansvar for følgende dokumenter i Håndbok for PKU i Norge:

D 2: Fagutvikling og praksis som sertifisert veileder i PKU (sammen med VF/PKU)

MF har ansvar for følgende dokument i Håndbok for PKU i Norge:

D 9: Klageadgang i forbindelse med opptak til veilederutdannelsen i PKU og sertifisering som veileder –SMU/PKU er høringsinstans ved substansielle endringe

1. Medlemmer

Medlemmer i VF/PKU er aktive sertifiserte veiledere i PKU med avtale om kursledelse med MF. Veiledere under utdanning inkluderes i foreningen som fullverdige medlemmer. MFs to faglige oppnevnte i PU/EMKS inviteres til medlemsmøtene

2. Formål/oppgaver

1. Være et PKU-faglig fellesskap for å bidra til den enkelte veileders faglighet, utvikling, motivasjon og trivsel i PKU-veiledningen
2. Bidra til å styrke og utvikle PKUs faglige verdier, særpreg og internasjonale nettverk
3. Ivareta veiledernes og kursstedenes interesser angående rammebetingelsene for PKU
4. Være høringsinstans for PU/EMKS og SU/PKU i saker som angår PKU, kursstedene og veilederne
5. Vedta Retningslinjer og rammeplan for veilederutdanningen i PKU - etter tilslutning fra SU/PKU og PU/EMKS
6. Holde regelmessig kontakt med styringsorganer for PKU i Norge og ivareta forpliktelsene som VF/PKU har, i henhold til Håndbok for PKU i Norge
7. Samarbeide med SU/PKU om tiltak som fremmer veiledernes faglige utvikling
8. Medlemmene velger en leder i VF/PKU, evt. et arbeidsutvalg (AU), til å følge opp felleskapets beslutninger og anliggender mellom møtene. Funksjonstid er 3 år med mulighet for reoppnevning
9. Avholde medlemsmøter minst to ganger i året
10. Alle medlemmer i VF/PKU kan be om å få saker belyst/behandlet i medlemsmøter

3. Ledelse

VF oppnevner sertifiserte veiledere i PKU til følgende:

• PU/PKU: Tre sertifiserte veiledere, normalt for en periode på tre år, med mulighet for gjenoppnevning
• SU/PKU: Tre sertifiserte veiledere, hvorav en som leder i SU/PKU, normalt for en periode på tre år, med mulighet for reoppnevning

I oppnevninger skal det tilstrebes at flest mulig av de aktive kursstedene er representert og at representasjon går på omgang slik at ingen kurssteder over tid blir isolert fra styrende organer

Leder:

• Setter opp VF/PKUs møteplan for året og innkaller til møter
• Er saksforbereder og sørger for utsendelse av sakliste og saksdokumenter
• Sørger for at referat/protokoll føres og distribueres og at vedtak/saker blir fulgt opp
• Sørger for vedlikehold og oppdateringer av dokumenter i Håndbok for PKU i Norge, og samarbeider med Håndbokens redaktør om distribusjon/publisering
• Har ansvar for VF/PKUs arkivhold
• Representerer VF/PKU i Samarbeidsrådet – PKU

VF/PKU har ansvar for følgende beskrivelser for PKU i Norge:

• Om norsk PKU: Formål, metoder/virkemidler, kursvarianter, organisering og ledelse
• Læringsmålene i PKU 501/502/503. En sammenstilling
• Oversikt over godkjente kurssteder og sertifiserte veiledere i PKU
• Oversikt over tillitsvalgte og styrende organer
• Retningslinjer og rammeplan for veilederutdanningen i PKU - etter tilslutning fra SU/PKU og PU/EMKS
• D 2: Fagutvikling og praksis som sertifisert veileder i PKU (sammen med SU/PKU)
• D 15: Mal - Tillatelse til bruk av klinisk materiale som vedlegg til veiledereksamen
• D 17: Mal - Veileders sluttevaluering etter PKU501/502/503
• D 18: Mal - Kursdeltakers sluttevaluering etter PKU501/502/503
• D 19: Mal - Veileders sluttevaluering VLU/PKU
• D 20: Mal - Kandidatens sluttevaluering VLU/PKU

Sammensetning

Samarbeidsutvalget er sammensatt av:

• Leder i Programutvalget for PKU (PU/PKU)
• Leder i Sertifiseringsutvalget -  PKU (SU/PKU)
• Leder i Veilederfellesskapet - PKU (VF/PKU)

Oppgaver

• Samarbeidsutvalget skal bidra til god kommunikasjon, koordinering og samhandling mellom PU/PKU, SU/PKU og VF/PKU i saker der flere enn en av partene er berørt.

• Samarbeidsutvalget skal ha oppmerksomhet rettet mot saker av felles interesse for strategi, drift, fag- og kvalitetsutvikling av PKU.

• Samarbeidsutvalget skal ha et særlig fokus på strategisk kontakt og samarbeid mellom PKU og relevante kirkelige organer som blant andre Bispemøtet, Kirkerådet og fagforeningene for kirkelige ansatte.

• Samarbeidsutvalget oppnevner sertifiserte veiledere i PKU til følgende tillitsverv: Liaison for Gjensidighetsavtalen mellom norsk PKU og ACPE og kontaktperson for PKU-håndboken.

• Samarbeidsutvalget er tilsyns- og koordineringsorgan for PKU for grunnstudenter (PKU/S).

• Alle medlemmer av Samarbeidsutvalget kan fremme saker.

• Oppgaven som innkaller kan gå på omgang mellom de tre medlemmene. Ved større saker kan det oppnevnes en saksordfører.

• Samarbeidsutvalget møtes normalt 1 - 2 ganger i året, oftere om det er behov. Det føres en kortfattet innkalling/protokoll.

• De respektive medlemmer rapporter tilbake til det organ de representerer.

SMU/PKU ansvar for følgende dokumenter i Håndbok for PKU i Norge:

• D 5: Gjensidighetsavtalen med ACPE.
• D 6: Ethical Accountability Form - For sertifiserte veiledere som søker overgang mellom ACPE/NPKU.
• D 21: Håndboken distribusjon og abonnenter.

A. FORBEREDELSEN

1. Personer som ønsker å møte Sertifiseringsutvalget – PKU (SU/PKU) for godkjenning som veilederkandidat, gir melding om dette til utvalgets leder minimum 2 måneder i forkant. SU/PKUs leder orienterer søkeren om hvilke krav som gjelder og hvordan møtet med SU/PKU blir lagt opp. SU/PKU setter av tid til høringen i sitt langtids/semesterprogram og oppnevner en hovedrespondør.
2. Det forutsettes at søkeren sender det skriftlige materialet (Kfr. dokument B9) til SU/PKUs medlemmer senest én måned før høringen. Ved mottak av materialet sjekker leder at alle obligatoriske dokumenter og oppgaver foreligger. Dersom noe mangler, får søkeren beskjed og mulighet til å rette opp i god tid før høringen.
3. Det forutsettes at SU/PKUs medlemmer leser materialet in extenso før høringen. Dersom noen under forberedelsen kommer frem til at materialet i vesentlig grad fraviker det modenhets- og kompetansenivå som er forventet ved en høring, skal leder varsles. Dersom det er leder som inntar denne utgangsposisjonen, skal resten av SU/PKU varsles.
4. På bakgrunn av det innsendte materialet utarbeider hovedrespondøren (fortrinnsvis en veileder i PKU) et notat/respons på maks. 2 sider. Responsen skal legge føringer for søkerens møte med SU/PKU og fokusere på noen utvalgte veiledningsfaglige tema/ problemstillinger som gir seg ut fra det foreliggende materiale. Notatet/responsen sendes SU/PKUs medlemmer noen dager i forkant og søkeren 24 timer før høringen finner sted.
5. På selve dagen for høringen avsetter SU/PKU en time til drøftinger før søkeren inviteres inn. Denne timen skal SU/PKU bruke til å finne frem til en god samhandlingsmodus. Man arbeider seg frem til hva og hvordan man ønsker tema belyst og utdypet av søkeren.
6. Det oppnevnes en ordstyrer og en referent. Rommet/konferansebordet skal være ryddet og søker skal tilbys en hensiktsmessig plassering, uten motlys og andre sjenerende faktorer.

B. HØRINGSMØTET

1. Det avsettes min. 45 og maks. 90 minutter til møtet med søkeren. Søkerens ønskes velkommen av ordstyrer. Ordstyrer informerer søkeren om tidsramme og gangen i møtet og om nødvendig presenterer de tilstedeværende. Søkeren inviteres deretter til å åpne/ta ledelsen i høringen ved å initiere tema for samtalen. Som regel vil valget av tema være relatert til den skriftlige responsen. På denne måten kan man oppnå en dynamikk i møtet der søkeren selv får anledning til å demonstrere sin måte å ta ansvar i en samtaleprosess. Etter hvert er det naturlig at SU/PKUs egne anliggender også får plass i samtalen.
2. Når høringstimen er over og søkeren har forlatt rommet, foretar SU/PKU uten drøftinger en foreløpig skriftlig avstemming med valgene bestått/ikke bestått/i tvil. Deretter skal hvert medlem av SU/PKU begrunne sitt standpunkt. Denne runden danner så utgangspunkt for en drøfting frem mot konsensus med begrunnelser og anbefalinger knyttet til den endelige underkjennelse/godkjennelse som veilederkandidat. Erfaringsmessig vil denne delen av møtet ta ca. 45 minutter.
3. Søkeren kalles deretter inn og får resultatet forkynt sammen med et muntlig resymé (v/ ordstyrer) av de begrunnelser og anbefalinger SU/PKU har kommet frem til. Eventuell dissens refereres ikke.
4. I etterkant av møtet skriver referenten ut resultatet i form av en rapport som inneholder begrunnelser og anbefaling for videre arbeid. SU/PKUs leder og referent undertegner rapporten.

A. FORBEREDELSEN

1. Kandidater som ønsker å møte SU/PKU for sertifisering som veileder, gir melding om dette til SU/PKU minimum 3 måneder i forkant. Leder i SU/PKU orienterer kandidaten om hvilke krav som gjelder og hvordan møtet med SU/PKU blir lagt opp. SU/PKU setter av tid til høringen i sitt langtids/semesterprogram og oppnevner en hovedrespondør.
2. Det forutsettes at kandidaten sender det skriftlige materialet (Kfr. dokument B9) til SU/PKUs medlemmer senest én måned før høringen. Ved mottak av materialet sjekker leder i SU/PKU at alle obligatoriske dokumenter og oppgaver foreligger. Dersom noe mangler, får kandidaten beskjed og mulighet til å rette opp i god tid før høringen.
3. Det forutsettes at SU/PKUs medlemmer leser materialet in extenso før høringen. Dersom noen under forberedelsen kommer frem til at materialet i vesentlig grad fraviker det modenhets- og kompetansenivå som er forventet ved en høring, skal leder varsles. Dersom det er leder som inntar denne utgangsposisjonen, skal resten av SU/PKU varsles.
4. På bakgrunn av det innsendte materialet utarbeider hovedrespondøren (fortrinnsvis en veileder i PKU) et notat/respons på maks. 2 sider. Responsen skal legge føringer for kandidatens møte med SU/PKU og fokusere på noen utvalgte veiledningsfaglige tema/ problemstillinger som gir seg ut fra det foreliggende materiale (Kfr. dokument B9). Notatet/responsen sendes SU/PKU noen dager i forkant og kandidaten 24 timer før høringen finner sted.
5. På selve dagen for høringen avsetter SU/PKU en time til drøftinger før kandidaten inviteres inn. Denne timen skal SU/PKU bruke til å finne frem til en god samhandlingsmodus. Man arbeider seg frem til hva og hvordan man ønsker tema belyst og utdypet av kandidaten.
6. Det oppnevnes en ordstyrer og en referent. Man sørger for at rommet/konferansebordet er ryddet og for en hensiktsmessig plassering (uten motlys og andre sjenerende faktorer) å tilby kandidaten.

B. HØRINGSMØTET

1. Det avsettes min. 45 maks. 90 minutter til møtet med kandidaten. Kandidaten ønskes velkommen av ordstyrer. Ordstyrer informerer kandidaten om tidsramme og gangen i møtet og om nødvendig presenterer de tilstedeværende. Kandidaten inviteres deretter til å åpne/ta ledelsen i høringen ved å initiere tema for samtalen. Som regel vil valget av tema være relatert til den skriftlige responsen. På denne måten kan man oppnå en dynamikk i møtet der kandidaten selv får anledning til å demonstrere sin måte å ta ansvar i en samtaleprosess. Etter hvert er det naturlig at SU/PKUs egne anliggender også får plass i samtalen.
2. Når høringstimen er over og kandidaten har forlatt rommet, foretar SU/PKU uten drøftinger en foreløpig skriftlig avstemming med valgene bestått/ikke bestått/i tvil. Deretter skal hvert medlem av SU/PKU begrunne sitt standpunkt. Denne runden danner så utgangspunkt for en drøfting frem mot konsensus med begrunnelser og anbefalinger knyttet til den endelige underkjennelse/sertifisering som veileder i PKU. Erfaringsmessig vil denne delen av møtet ta ca. 45 minutter.
3. Kandidaten kalles deretter inn og får resultatet forkynt sammen med et muntlig resymé
   (v/ ordstyrer) av de begrunnelser og anbefalinger SU/PKU har kommet frem til. Eventuell dissens refereres ikke.
4. I etterkant av møtet skriver referenten ut resultatet i form av en rapport som inneholder begrunnelser og anbefaling for videre arbeid. SU/PKUs leder og referent undertegner rapporten. MF vedlegger Diplom for VL/PKU undertegnet rektor og leder i SU/PKU.

1. For å praktisere som veileder med kurslederansvar, kreves det at man er sertifisert av Sertifiseringsutvalget, at man tjenestegjør i en stilling med kirkelig tilsyn, vanligvis biskopen, at man er ansatt ved et kurssted som har avtale med MF om kursdrift og at det er inngått avtale mellom MF og veileder. Sertifiserte og aktive veiledere er medlemmer av Veilederfellesskapet (VF/PKU).
2. Det kreves at man jevnlig søker veiledning på eget arbeid og deltar i fagmøter i regi av VF/PKU og SU/PKU. Videre anbefales deltakelse i relevante sjelesorg- og veiledningsfaglige fora innenlands og internasjonalt.
3. Det kreves at man deltar i de administrative og styrende organene knyttet til PKU i Norge, samt villighet til å påta seg sensoroppgaver etter behov.
4. Det kreves at man holder seg oppdatert om regelverk og studieplaner for PKU.
5. Etter å ha veiledet to kurs etter at sertifisering ble gitt, innkalles veilederen til en samtale med SU/PKU med utgangspunkt i de anbefalinger som ble gitt ved sertifiseringen, samt de faglige erfaringer som er høstet siden det.
6. SU/PKU inviterer aktive veiledere til en kollegial (individuell) samtale hvert annet år.
7. En veileder som har ledet minst to kurs etter at godkjenningen ble gitt, kan være veileder for veilederkandidat. Før oppstart som ansvarlig veileder første gang, skal veilederen møte SU/PKU for en samtale om de utfordringer denne oppgaven rommer.
8. En veileder som ikke har praktisert med kursansvar i PKU de siste 5 år, regnes som inaktiv. Dersom man etter å ha vært inaktiv ønsker å gjeninntre som aktiv veileder, sender man melding om dette til SU/PKU. SU/PKU tar stilling til om videre skriftlig fagdokumentasjon skal leveres og innkaller til en samtale før vedkommende igjen kan inntre som aktiv veileder med ansvar for kursdrift.

Dette regelverket omfatter og gjelder kurssteder hvor det skal drives PKU innenfor rammen av det regelverk og de studieplaner som til enhver tid gjelder for PKU i Norge.

Retningslinjene omfatter videre alle nivåer og typer PKU, både 3 måneders kurs og kurs med utvidet tidsramme.

Programutvalget for PKU (PU/PKU) vurderer søknader om godkjenning og gir råd til MF før avtale med kurssted.

Ved søknad om godkjenning, skal søker forplikte seg på kvalitetskravene i disse retningslinjene og dokumentere at administrative og økonomiske forhold er tilfredsstillende.  Videre skal søker forplikte seg til å følge regelverk og studieplaner som gjelder i PKU.

Søker skal oppgi en fast kontaktperson for Programutvalget. Kontaktpersonen skal være sertifisert veileder i PKU og/eller leder ved den avdelingen der PKU virksomheten forankres i organisasjonen.

Et kurssted som etter disse retningslinjene blir godkjent, skal inngå skriftlig avtale om kursdrift med MF vitenskapelig høyskole v/prorektor for utdanning før eventuell kursdrift settes i gang.

Godkjenningen av et kurssted gjelder normalt for en periode på 5 år. I god tid før utløpet av denne perioden skal kursstedet sende inn søknad om fornyelse av godkjenningen. Hvis virksomheten i det alt vesentlige skal fortsette som før, kan denne søknaden være ganske kortfattet.

Ved skifte av veileder(e) eller andre forandringer som vil få betydning for kursvirksomheten, skal PU så raskt som mulig få melding om dette fra kursstedet. PUhar i slike situasjoner rett til å revurdere godkjenningen ut fra de nye opplysningene.

PU har på ethvert tidspunkt rett til å ta opp forhold ved kursstedet med ledelsen og veileder(e). PU kan også på eget initiativ etterprøve om vilkårene i godkjenningen til enhver tid etterleves. Kontakten og etterprøvingen kan om nødvendig skje i form av et møte med ledelsen og/eller veileder(e). PU kan også innhente relevante opplysninger hos kursdeltakerne.

Forhold som etter PUs mening er utilfredsstillende, skal rettes opp så snart som mulig. Hvis så ikke skjer, kan PU trekke tilbake godkjenningen etter at pågående kurs er avsluttet.

1. Kursstedet skal ha miljømessige og faglige kvaliteter som fremmer læring ved personlig og faglig vekst og dannelse.
2. Det skal være SU/PKU sertifisert(e) veileder(e) i PKU knyttet til kursstedet. Kursstedet skal ha et arbeidsgiverforhold til denne/disse, med de gjensidige rettigheter og plikter dette medfører. Det forutsettes videre at veilederen tjenestegjør i stilling under kirkelig (biskopens) tilsyn.
3. Det skal foreligge avtale mellom MF og sertifisert veileder ved godkjent kurssted.
4. Det er en forutsetning at sertifisert(e) veileder(e) i PKU er ansvarlig både for gruppeveiledningen og den individuelle veiledningen i PKU.
5. Kursstedet skal sørge for at veiledere gis tilstrekkelig rom/tid innenfor rammen av sine øvrige arbeidsoppgaver til å forestå det faglige og administrative ansvar knyttet til PKU, inklusive utvelgelse/forhåndsintervju av kursdeltakere, forberedelse av kursprogram og administrativ ledelse og tilrettelegging av kurset.
6. Kursstedet skal legge til rette for at veiledere innenfor rammen av sin arbeidstid og sitt budsjett gis mulighet til å søke faglig egenveiledning med henblikk på oppgaven som veileder i PKU.
7. Kursstedet skal ha tilgang til flerfaglige undervisningsressurser med tanke på den didaktiske undervisningen.
8. Kurstedet skal ha til rådighet det utstyret som er nødvendig for en god gjennomføring av kurset pedagogisk sett, så som egnet lokale for både undervisning, gruppe- og individuell veiledning, tekniske hjelpemidler, fagbibliotek m.m.
9. Det skal være adgang til et eget vigslet gudstjenestelig rom.
10. Kursstedet skal ha fasiliteter som gjør det mulig å oppbevare konfidensielt materiale på en forsvarlig måte, slik at uvedkommende ikke har adgang til dette materialet.
11. Kursstedet skal ha tilgjengelig de elementer som er nødvendige for at PKU kan gjennomføres i samsvar med alle krav som stilles i regelverk og studieplaner. Dette innebærer at antall konfidenter er stort nok til å sikre kursdeltakerne tilstrekkelig rom for utøvelse av en pastoralklinisk praksis.
12. Kursstedet skal gi kursdeltakerne den nødvendige anledning til å utøve sin pastorale praksis innenfor de rammer som virksomheten som helhet setter. Dette innebærer at kursdeltakerne skal gå inn som medlemmer av staben, men uten å pålegges oppgaver og ansvar som kommer i veien for den pastorale praksis og kursprogrammet som helhet. Hvis praksis helt eller i vesentlig grad utøves utenfor kursstedet, er kursstedet ansvarlig for at denne praksisen kan skje på de vilkår som her er nevnt.

1. Kursstedet skal ha en administrativ struktur som klart tilkjennegir stedets interne myndighets - og ansvarsforhold.
2. Godkjenning forutsetter at organisatoriske og økonomiske forhold mellom PKU virksomheten, veileder(e) og kursstedet er lagt frem for PU/PKU. Likeledes forutsettes det at de økonomiske og juridiske forhold mellom kursdeltakere og kursstedet er lagt frem for PU.

1. Et kurssted som får avslag på sin søknad om godkjenning eller som av PU/PKU blir fratatt godkjenningen, kan anke denne avgjørelsen til MF.
2. MF kan opprettholde vedtaket i PU/PKU, noe som innebærer at avslaget er endelig. MF kan også sende søknaden tilbake til PU med sine merknader og be om ny vurdering. Dersom PU opprettholder sin beslutning, skal søkerstedet gis anledning innen en nærmere angitt frist å komme med sine avsluttende kommentarer til avslaget før MF tar den endelige avgjørelsen.
3. Når et kurssted som har fått avslag på sin søknad, på nytt søker om godkjenning, må de forholdene som førte til avslaget være endret. Den nye søknaden må inneholde en tilfredsstillende dokumentasjon av disse forandringene.

Programutvalget (PU/PKU) fastsetter kursavgift for PKU501-3. Normalt er kursavgift for veilederkandidater den samme som for kursdeltakere på PKU501-3.

Kursavgiften er den samme for alle kurssteder og typer kurs (utvidet tidsramme/intensivkurs). Kursavgiften tilfaller kursstedet. Beløpet kan revideres hvert år. Dersom et kurssted ønsker å avvike fra standard kursavgift, må søknad med begrunnelse rettes til PU/PU.

Midler fra MFs inntekter via studiepoengproduksjon kan overføres til kursstedene etter faktura. Per dags dato er beløpet kr. 2000 pr kursdeltaker.

Kursstedene innkrever kursavgift fra kursdeltakere. Det er anledning til å kreve at kursdeltakere betaler inntil 20 % av kursavgiften når man takker ja til studieplass. Beløpet refunderes ikke dersom en senere trekker seg fra kursplassen. Det resterende beløp betales ved kursstart.

Dersom en kursdeltaker trekker seg fra kurset senere enn 2 måneder før kursstart og det ikke er mulig for en annen søker å benytte den ledige plassen, kan kursstedet kreve 50 % av den samlede kursavgift innbetalt. Ved sykdomsforfall (egen, ektefelle, barn) frafalles et slikt krav.

Kursstedene har ansvar for alle utgifter i forbindelse med kursdriften. Dette inkluderer evt. lønnstillegg til veileder, tilfredsstillende faglig veiledning/ajourhold for veileder, lønnsutgifter til undervisere, egnede lokaliteter/fasiliteter og praksisplasser, i overensstemmelse med Retningslinjer for kvalitetskrav og godkjenning av kurssteder.

Veiledere som oppnevnes som sensorer innenfor PKU, honoreres av oppdragsgiver etter vedtatte takster.

Kursavgift for kurs er pt. kr 38 000. Utgifter til opphold (kost/losji) og litteratur/studiemateriell er ikke inkludert.

En søker til veilederutdanningen som får avslag på sin søknad, skal motta en skriftlig begrunnelse fra SU/PKU der det gjøres tydelig hvilke forhold som førte til avslaget og hvilke betingelser som stilles for eventuell ny søknad. Begrunnelsen skal inneholde egne punkter vedrørende faglighet og personlig egnethet.

Ved ny søknad må de forhold som førte til avslaget være endret i tråd med SU/PKUs begrunnelse. Søknaden må inneholde en tilfredsstillende dokumentasjon av endringene. Søkeren skal ha anledning til å møte SU/PKU før søknaden behandles. Et 2. gangs avslag skal begrunnes skriftlig på samme vis som et 1.gangs avslag.

En søker som får avslag etter 2. gangssøknad, kan anke avgjørelsen til MF. MF vil da innhente uttalelse fra minst to relevante fagpersoner som ikke har deltatt i saksbehandlingen. Minst en av disse skal ha kvalifikasjoner tilsvarende sertifisert PKU-veileder. Den andre kan være spesialist i voksenpsykiatri, godkjent veileder i psykodynamisk psykoterapi DNLF eller spesialist i klinisk psykologi med tilsvarende veilederkompetanse. MFs avgjørelse skal begrunnes skriftlig med egne punkter vedrørende faglighet og personlig egnethet.

En kandidat som får avslag på sin søknad om sertifisering som veileder i PKU, mottar en skriftlig begrunnelse fra SU/PKU der det gjøres tydelig hvilke forhold som førte til avslaget og hvilke betingelser som stilles for eventuelt å søke på nytt. Forøvrig gjelder saksbehandlingsreglene under pkt. A vedrørende skriftlighet, begrunnelsens punkter, anledning til å møte SU/PKU og eksterne fagpersoner så langt de passer. Ved fornyet søknad må de forholdene som førte til avslaget 1. gang være forandret i tråd med SU/PKUs uttalelse. Den nye søknaden må inneholde en tilfredsstillende dokumentasjon av disse forandringene.

En kandidat som ved 2. gangs søknad igjen får avslag, kan anke avslaget til MF. MF kan opprettholde vedtaket i SK/PKU, noe som innebærer at avslaget er endelig. MF kan også sende søknaden tilbake til SU/PKU med sine merknader knyttet til formelle og prosessuelle forhold og be om ny vurdering. Dersom SU/PKU opprettholder sin beslutning, gis søkeren anledning til å komme med sine avsluttende kommentarer til avslaget innen en nærmere angitt frist - før MF tar den endelige avgjørelsen.

Klage på andre forhold ved veilederutdanningen enn opptak og godkjenning, stiles direkte til SU/PKU.