Lars Fjær er et levende eksempel på at veien til presteembetet ikke alltid er lineær. Med bakgrunn som både lærer og spesialpedagog, måtte han selv stake ut kursen for å forene tidligere erfaringer med sitt dype ønske om å bli prest.

En selvstendig start

Da Fjær startet studiene, fantes det ikke noe som het erfaringsbasert master prest. Han måtte selv finne en vei som han trodde ville lede til godkjent utdanning og ordinasjon.

– Jeg valgte å ta en selvstendig master på MF med en teologisk forankret masteroppgave. Etter masteren søkte jeg innpass i Erfaringsbasert master prest. Da manglet jeg kun praktikum og fullførte det på deltid over to år. Det var i løpet av disse to årene jeg virkelig begynte å tro at jeg snart ville bli prest, forteller Fjær.

Lars Fjær satte pris på forelesernes personlige interesse i studentenes faglige og personlige utvikling mot presteyrket. Foto: Privat.

Mangfold og fellesskap i studietiden

Fjær beskriver studietiden som en helt fantastisk reise. Medstudentene hadde svært varierte utdannings- og yrkesbakgrunner, både lærere, journalister og pastorer.

– Vi hadde alle et felles ønske om å bli prest. Vi delte mange gode diskusjoner og samtaler. For veldig mange av oss var dette ikke bare en ny utdanning, men også en livsvei. Studiemiljøet var åpent, og vi var ikke redd for å være åpne, minnes Fjær.

Fjær beskriver foreleserne som dyktige og dedikerte, med stor fagtyngde.

– De engasjerte seg ikke bare faglig, men hadde også en personlig interesse av å se studentenes faglige og personlige utvikling mot presteyrket, forteller han.

Når teori møter praksis

Gjennom en sammensatt studietid med mye teori og oppgaveskriving, ble studentene stadig utfordret gjennompraktiske øvelser, som samtaletrening, liturgiske øvelser og øvingsgudstjenester.

Fjær hadde selv en unik mulighet til å kombinere erfaringene fra studiet med jobb:

– Jeg var så heldig at jeg sto i en stilling som prest under utdanning hvor jeg jobbet 100 %, men hadde 40 % av stillingen min til å studere. Dette førte til en tett interaksjon mellom teori og praksis, noe som ble svært utviklende for meg, deler Fjær.

Praksisperiodene var både viktige og nødvendige. Fjær hadde stiftspraksis i Trondheim, en viktig mestringsopplevelse som gjorde noe med hans selvfølelse i presterollen, selv om han på det tidspunktet allerede hadde vært i prestejobb i fire år.

– Særlig institusjonspraksisen ved St. Olav sykehus satte varige spor. Her ble det jeg hadde lært om sjelesorg integrert i situasjoner hvor jeg sto ansikt til ansikt med mennesker som ofte var i håpløse situasjoner, bemerker han.

En trosreise som gjorde litt vondt

Fjær understreker at prestestudiet er langt mer enn bare en teoretisk vei til yrket.

– Studiene var krevende, ikke minst fordi de også handlet om en personlig utvikling, en slags forming som faktisk også gjorde litt vondt. Det er et studieforløp der du formes i møte med teori, øvelser, diskusjoner, samtaler, veiledning og i praksis. For meg var det også en trosreise der mitt gudsbilde og min virkelighetsoppfatning ble rokket, deler Fjær.

Lars Fjær utenfor Nidarosdomen
Lars Fjær utenfor Nidarosdomen. Foto: Elina Karpinska.

Den viktigste lærdommen Fjær tok med seg fra studietiden, og som han bruker i jobben i dag, er ydmykhet.

– Jeg var nok mer bastant i trosspørsmål tidligere enn jeg er nå. Mange av de forestillingene jeg hadde før fikk bryne seg gjennom utdanningsforløpet. Tro har mange former, og her har jeg blitt mer ydmyk for hva det er som rører seg i folk, forteller han.

Prestegjerningen og menneskemøter

I dag jobber Fjær som sogneprest i Hommelvik. Når han snakker om det han liker best med jobben, nevner han først gudstjenestene.

– Jeg elsker gudstjenester. Jeg opplever det som et privilegium å legge til rette for møter mellom folk og det hellige. Kanskje er det akkurat det en gudstjeneste er, en møteplass mellom den enkelte og Gud. Jeg er også veldig glad i det opplevde fellesskapet i for eksempel nattverd, uttrykker Fjær.

Han elsker alle menneskemøtene. Han er nysgjerrig på hva andre har med seg i sin "ryggsekk" av opplevelser og erfaringer.

– Jeg ser for meg at alle har med seg en ryggsekk med opplevelser og erfaringer, gode og mer krevende. Kirka er et sted hvor folk kan komme med ryggsekken sin, uansett hva de har med seg, og kanskje til og med legge fra seg noe, eller om ikke annet få litt hjelp til å bære, forteller Fjær.

Ikke bare se studiet som en utdanning, men ta med hele deg selv i reisen. Vær åpen, finn ut av ting.

Råd til fremtidige studenter

Til de som vurderer å bli prest, har Fjær et klart råd:

– Ikke bare se studiet som en utdanning, men ta med hele deg selv i reisen. Vær åpen, finn ut av ting. Det har vært min bønn gjennom disse årene: Lær meg og vis meg den veien jeg skal gå. Jeg tror det er en bønn Gud svarer på.

Han legger til en viktig påminnelse:

– Ikke jobb for mye. Jeg vet alt om at det kan være krevende økonomisk, men det er verdt det. Prestestudiet kan være livsforvandlende. Vi gjør feil, mange! Jeg går ofte på trynet, dummer meg ut. Da er det bare å reise seg opp, komme seg videre, snakk med noen, møte seg selv med nåde, deler han.

Her kan du lese mer om Erfaringsbasert master: Prest

Erfaringsbasert master: Prest Nattverd i Bøler kirke

Erfaringsbasert master: Prest

  • 120 studiepoeng
  • Oppstart: Høst