Meritteringsordning for utdanningsfaglig kompetanse
Status som merittert underviser ved MF skal henge høyt, og tildeles ansatte som kan dokumentere særlig innsats og gode resultater i sitt pedagogiske utviklingsarbeid. Vi åpner for søknader til merittert underviser hvert fjerde år.
Spørsmål?
Kjetil Fretheim
I brev fra Kunnskapsdepartementet 23. juni 2017 om Meld. St. 16 (2016-2017) - Kultur for kvalitet i høyere utdanning blir alle institusjoner i UH-sektoren bedt om å innføre et lokalt tilpasset meritteringssystem som skal stimulere til økt undervisningsinnsats og belønne viktig utviklingsarbeid.
Meritteringsordningen ved MF tar utgangspunkt i den generelt høye pedagogiske kompetansen blant de ansatte. Status som merittert underviser skal henge høyt, og tildeles ansatte som kan dokumentere særlig innsats og målrettet arbeid med utdanningskvalitet.
Hvem kan søke?
Alle vitenskapelig tilsatte som har vært fast ansatt ved MF i minst to år, har undervisning i sin stilling og har dokumentert basiskompetanse innenfor universitets- eller høgskolepedagogikk, kan søke om status som merittert underviser.
Kriterier for status som merittert underviser
Søknad om status som merittert underviser skal dokumentere et systematisk og målrettet arbeid med undervisningskvalitet på et nivå som er betraktelig høyere enn det som forventes av
pedagogisk basiskompetanse for høyere utdanning. Kriterier for tildeling som merittert underviser tar utgangspunkt i de fire hovedkriteriene utledet fra Scholarship for Teaching and Learning (SoTL). Disse kriteriene skal være utgangspunktet for søknaden og skal gjenspeiles i selve søknaden.
Søker må oppfylle samtlige fire SoTL-kriterier for å komme i betraktning til å bli utnevnt som merittert underviser. I vurderingen for status som merittert underviser vil pedagogisk utviklingsarbeid som innebærer studentaktive og/eller digitale læringsformer kunne styrke søknaden.
1. Fokus på studentenes læring:
Dette handler om at hovedmålet for undervisning skal være at det foreligger en tydelig sammenheng mellom undervisningspraksis og det at studentene faktisk lærer det som er målet med emnet/programmet/utdanningen.
Man kan for eksempel dokumentere dette ved å vise til hvordan man utarbeider både den helhetlige planen for undervisningen, og den praktiske gjennomføringen med tanke på at det skal bidra til læring. Her vil det være naturlig å vise til utvikling over tid, for eksempel ved å kritisk reflektere over
tilbakemeldinger fra både kollegaer og studenter, samt eksamensresultater.
Her vektlegges også en særlig innsats for å fornye og/eller utvikle undervisningen innenfor søkers
fagfelt/ved MF.
2. Utvikling over tid:
Her vektlegges det en klar og tydelig utvikling av egen praksis over tid. Det kan for eksempel gjøres ved en kritisk refleksjon over hvilke grep og forandringer man har gjort basert på ny innsikt i eget fag, i pedagogikk, og forandringer i studentmassen.
3. En forskende tilnærming:
Dette innebærer en kritisk refleksjon over egen praksis ved å stille seg spørsmål som for eksempel:
- Hvordan fungerer min egen praksis og institusjonens praksis i henhold til det som er målet med høyere utdanning?
- Hva sier forskning om undervisning i høyere utdanning, og på hvilken måte bør jeg/vi best iverksette dette i vårt arbeid?
Her kan man også vise hvordan det pedagogiske utviklingsarbeidet har overføringsverdi for undervisning på andre fagfelt, både ved MF og ved beslektede institusjoner.
4. Kollegial holdning og praksis:
Dette handler om at undervisning og kvalitet i undervisningen er et felles anliggende. Hvordan skal vi som undervisere best jobbe sammen for å nå våre mål? Hvordan deler vi erfaringer og idéer for god undervisningspraksis? Hvordan kan jeg bidra til et godt samarbeid, hvordan kan jeg lære av andre og bidra til at andre lærer av meg? Hvordan kan vi arbeide sammen i selve undervisningen for å styrke læringsutbyttet til studentene?
Her vil det også vektlegges at det pedagogiske utviklingsarbeidet er presentert i et relevant faglig forum, som for eksempel universitetspedagogisk dag, og/eller i en faglig publikasjon.
Søknaden
Søknaden skal inneholde en egenrefleksjon hvor du beskriver ditt systematiske og målrettede arbeid i henhold til SoTL kriteriene.
I tillegg skal søknaden inneholde en pedagogisk mappe som viser en oversikt og undervisningsaktivitet (inkludert veiledning), arbeid med overordnet undervisningskvalitet ved MF, og eventuelle mottatte priser og utmerkelser.
Søknaden skal også dokumentere pedagogisk basiskompetanse for høyere utdanning.
Å være merittert underviser ved MF
Meritterte undervisere får en særskilt rolle som pådriver for pedagogisk utvikling og en delingskultur i kollegiet. Meritteringsordningen er et supplement til professor- og dosent-løpet, og utløser ikke ny stillingskategori. Merittert underviser tildeles et lønnstillegg på kr 20.000,- og et engangsbeløp (kr 20.000,-) som driftsmidler til videre universitetspedagogisk utvikling.
Meritterte undervisere blir profilert på MF sine nettsider, i sosiale medier og andre relevante kanaler der undervisningskvalitet ved MF tematiseres.
Søknadsprosessen
MF åpner for søknader til merittert underviser hvert fjerde år. Søknadene behandles av en komité nedsatt av rektor, bestående av to eksterne representanter, én vitenskapelig ansatt og en sekretær. Meritterte undervisere blir formelt utnevnt av rektor.
Søknaden skal ikke overstige 3 A4-sider, pedagogisk mappe, vedlegg og annen dokumentasjon ikke inkludert.