BRINK

Prosjektet Begravelser i Den norske kirke ble til etter at Kirkerådet utlyste midler til å forske på gravferdspraksis på prosti- og kommunenivå (utlysning 21.6.21).

Bakgrunnen for utlysningen kan forstås på flere måter:
De aller fleste begravelser i Norge forrettes av Den norske kirke. Utlysningen presenterer en rekke tiltak som skal bidra til å utvikle kvaliteten på denne tjenesten, for å sikre at «pårørende skal få en best mulig opplevelse i forbindelse med kirkelig gravferd». Forskning på pårørendes og ansattes erfaringer er en naturlig del av dette.

Samtidig er det liten tvil om «gravferdsfeltet» i dag er mindre stabilt enn det ble opplevd som for noen år siden. Nordmenns forhold til Den norske kirke og til religion er i endring, og det er tegn til større mangfold når det gjelder hvordan vi forholder oss til og markerer død. Disse bevegelsene blir synlige i medieoppslag, og de som deltar i begravelser i dag vil merke forandringer i forhold til tidligere. Også forskere er opptatt av utviklingen, noe en ser i et økt
antall prosjekter og publiseringer.

Media og forskning har til felles at de ofte er mer oppmerksomme på, og interesserte i, det som forandres enn det stabile. Det er grunn til å peke på at «begravelsesfeltet», til tross for endringstrendene, fortsatt kan ses på som preget av stabilitet og lengre tradisjoner.

Prosjektet vil svare på Kirkerådets utlysning, men har samtidig et videre sikte. Selv om vi er interesserte i Den norske kirke som forvalter av begravelser, ønsker vi også å belyse ritualisering av død bredere, og håper å få informasjon fra pårørende som valgte andre former for begravelse. Vi er også interesserte i begravelsesbyråenes rolle. Vi mener at et slikt
utvidet perspektiv også vil gi nyttig kunnskap for Den norske kirke.

Prosjektet har to hovedtemaer, som igjen er knyttet til bærende teoriperspektiver:

For det første: Prosjektet vil særlig belyse hvordan befolkningen opplever Den norske kirke som aktør i «gravferdsmarkedet», hvordan ansatte i kirken og relaterte virksomheter reflekterer og arbeider i dette feltet, og sammenhengen mellom disse. En relevant teoretisk bakgrunn er Tony Walters inndeling i institusjonstyper, og prosjektet vil undersøke i hvilken
grad det er treffende å si at vi ser en overgang til en næringslivslogikk, hva dette i tilfelle betyr empirisk, og hvilke utfordringer det gir Den norske kirke.

Dermed er det også naturlig å interessere seg for hvordan andre aktører oppleves, og hvordan mennesker som velger andre tilbydere ser på disse, på byråene og på kirken.

Prosjektet interesserer seg for alle faser av pårørendes interaksjon med kirken, men vil særlig vektlegge den innledende orienteringsfasen og første kontakten, og dermed komme på sporet av de implisitte institusjonslogikkene som gjør seg gjeldende.

For det andre: Prosjektet vil belyse folks ønsker for selve gravferden/bisettelsen, forstått som den riten en velger for å markere det avsluttede livet og atskilles med det døde legemet. Her følger vi Cas Wouters’ og andre forskeres beskrivelser av endringer i ritualisering fra offentlig via privatisert til en mer hybrid form for individualisert og ekspressiv offentlighet.

Prosjektet har valgt ut tre kommuner (anonyme) fra ulike deler av Norge, og vil intervjue pårørende, kirkelig ansatte og byråansatte i disse tre kommunene. Forskningsintervjuene vil være semistrukturerte, individuelle intervjuer, og fokusgrupper.

I tillegg sender vi ut en spørreundersøkelse til mennesker som har vært pårørende ca. det siste året. Spørreundersøkelsen sendes til pårørende i flere kommuner enn de tre, av hensyn til anonymitet og for å få et bredere kunnskapsgrunnlag.

Resultatene fra prosjektet vil publiseres i en rapport, og prosjektleder er tilgjengelig for presentasjoner. Vi håper å publisere forskningsartikler på basis av materialet, og at dette avgrensede prosjektet kan være utgangspunkt for større prosjekter om samme tematikk i årene som kommer.

Covid-19 har gitt også dette prosjektet noen utfordringer. Det har vært et mål å belyse mer generelle sider ved gravferdsforvaltning, og ikke de spesielle erfaringene en gjorde under pandemien. Derfor har vi valgt ut en periode der de fleste opplevde at begravelsene gikk som vanlig, til tross for perioden med omikron, og til tross for variasjoner i ulike landsdeler.
• Del 1, Spørreundersøkelse: Sendes ut juni 2022.
• Del 2, kvalitative intervjuer, fokusgrupper: September og oktober 2022.
• Analyse: Høst og vinter 2022.2023.

Ansvarlig for prosjektet er MF Vitenskapelig høyskole. Prosjektleder er førstemanuensis Fredrik Saxegaard.

Prosjektgruppa: Professor Lars Johan Danbolt, førsteamanuensis Dorte Kappelgaard, professor Tone Stangeland Kaufman, stipendiat Ingvild Lalim Hanseid, universitetslektor Inge Westly.

Del 1 av prosjektet (spørreundersøkelsen) er godkjent av NSD, og del 2
(forskningsintervjuene) sendes til godkjenning i slutten av juni.