Det pågår for tiden et iherdig arbeid med å få avklart kirkens fremtidige ordninger. Store spørsmål settes i spill. Noen av dem er løftet høyt på dagsorden gjennom prosessene kirkerådet har satt i gang. Andre er i denne omgangen mer underforstått, som spørsmålet om soknets rolle.

LK 12-2020
Skrevet av Inge Westly

Dette nummeret av LK handler ikke spesielt om kirkelig organisering. Likevel vil flere av bidragene være interessante «apropos» til saken. De setter søkelys på gudstjenestelivet, salmesangen, vitaliteten og ledelsesfunksjonene som bare kan utfolde seg på det stedet i kirkestrukturen der vi møtes for å feire gudstjeneste og synge, i soknet.

I første halvår 2020 ble det gjennomført en landsdekkende, tverrfaglig lederutdanning for medarbeidere på soknenivå i Den norske kirke. Den hadde overskriften «Ledelse, roller og samspill i menighetene» og samlet over 120 deltakere fra hele landet, fordelt på tre regioner i Nord, Vest og Øst. Utdanningen ble til i et samarbeid mellom MF, TF, VID og Presteforeningen, og med medvirkning fra KA og Bispemøtet. Et hovedmål var å styrke forståelsen av «hvordan ulike lederroller kan samhandle i møte med lokalkirkens utfordringer». Samlinger som dette gir faglige impulser og et møte med engasjerte kolleger. De gir også en oppdatering på gleder og utfordringer i den varierte norske kirkevirkeligheten for oss som var involvert.

Hvis nytt prostinivå skal bli et tungt ledd i en ny kirkeordning, må premissene for ledelsen i soknet være tydelig avklart.

Behovet for ledelse

I forsamlinger med prester og daglige ledere, kunne man kanskje vente at et spenningsforhold mellom tjenestegruppene ble tema. Det ble det i svært liten grad. Derimot ble det fra flere hold pekt på det ledelsesvakuumet som lett oppstår når rollene ikke er tilstrekkelig avklarte. Når ingen fyller ledelsesrommet i menigheten med ansvaret for «å gi retning, tillit og håp», slik tidligere KA-direktør Frank Grimstad uttrykte det i en av sine forelesninger. En hyppig sitert tekst blant deltakerne var artikkelen til sokneprest Astrid S Morvik som stiller spørsmålet «Hvordan vil menighetsstaben bli ledet? Om ledelsesbehov og ledelsesvegring blant kirkefaglig ansatte i lokalmenigheten» (TPT i 2016/2). Her brukes uttrykket «eggekartongstruktur» om situasjonen der den enkelte jobber «hver på sin tue», leder seg selv og sitt område, men uten stor grad av samhandling eller ledelsesoppfølging fra andre. Som alternativ beskrives en teamledelse hvor noen faktisk holder det lokale samarbeidet sammen og tar ansvar for visjon, retning og samhandling. Med dette settes søkelyset på et avgjørende punkt for kirkens mulighet til å være en vital kirke i årene som kommer: Ledelsen i soknet.

Samhørighet og identitet

Spørsmålet om soknets stilling i fremtidens kirke kan både virke selvsagt og høyst usikkert. Det er ingen diskusjon om at det gudstjenestefeirende fellesskap representerer et kjernepunkt i luthersk kirkeforståelse. At soknet er kirkens «grunnleggende enhet», slås fast i første setning av § 2 i dagens kirkelov. Mange vil underskrive på at det er i gudstjenesten, salmesangen og den lokale samhørigheten at den kirkelige identiteten henter sin kraft. Så har hensynet til soknet også vært et mantra for ulike stemmer i kirkeordningsdebatten. Samtidig representerer soknene en organisatorisk utfordring fordi de er så forskjellige når det gjelder geografisk størrelse, medlemstall, deltakelse, demokrati, økonomi og bemanning. Hvor mye ledelsesansvar er det i realiteten mulig å legge til organer og personer helt lokalt i soknet?

Teamledelse lokalt

At det mange steder vil være behov for soknesammenslåinger eller overgripende samarbeidsstrukturer for de minste soknene, er hevet over tvil. Det endrer likevel ikke det faktum at det er behov for en menighetsledelse som ivaretas nettopp av noen med daglig virke og ansvar lokalt i menighetene. Det pågående arbeidet med kirkeordninger har tatt opp ideen om et nytt kirkelig organ på prostinivå som skal samle arbeidsgiveransvaret både for prester og andre ansatte i kirken. Mye kunne sies om dette. Men det er gode grunner for å samle administrativt og personalfaglig ansvar på et nivå mellom soknet og bispedømmet, i en eller annen form.

Vil man gi optimale arbeidsvilkår i soknet, blir det desto mer viktig å finne den rette balansen mellom å utruste og avlaste soknet for ansvar. Dette er en balanse som må utmåles med fleksibilitet for de store lokale variasjonene i landet. Samtidig kan prostinivået bli problematisk om det rigges slik at daglig ledelse av kirkefaglige medarbeidere skal skje fra prosti- og ikke menighetsnivå. Hvis medarbeidere av ulike profesjoner skal ha linje til en daglig ledelse med distanse til det lokale arbeidsfellesskapet, forstørres noen av de erkjente svakhetene ved dagens ordning. Ny kirkeordning må ikke legge opp til daglig ledelse i en  profesjonsdelt silo- eller eggekartong-struktur for lokalkirken. Fremtidens kirke trenger en struktur som underbygger og ikke undergraver den teamledelsen som bare kan utføres av dem som har sitt daglige engasjement og nærvær lokalt i menighetene. Hvis nytt prostinivå skal bli et tungt ledd i en ny kirkeordning, må premissene for ledelsen i soknet være tydelig avklart.

Jubileum

Soknet er ikke tema for øvrige artikler i denne utgaven, men temaet klinger altså med. I anledning 150-års jubileet for Landstads Kirkesalmebog henter Per Kristian Aschim frem nye, interessante kunnskaper om bokas vei inn i kirken. Debatten og engasjementet rundt innføringen i 1870 vitner ikke bare om sangens
og salmenes betydning for menighetene. Den viser noe av salmesangens ekklesiologiske betydning ved at saken ble en foranledning for opprettelsen av menighetsmøtet som institusjon, og indirekte også for innføringen av Lov om menighetsråd i 1920.

Artikkelen «Sted, Rom og praksis» trykkes i forlengelsen av temanummeret om «Dåpens når og hvor» i LK 11/20. Her redegjør Elisabeth Tveito Johnsen for spennende forskning i regi av TF. Prosjektet vil trekke lærdom fra menigheter i ulike deler av landet der gudstjenestedeltakelsen har økt mest de siste årene. Ikke all utvikling er nødvendigvis direkte resultat av beslutninger fattet i soknene. Ikke desto mindre er det interessant å lytte til de refleksjoner de involverte gjør seg, blant annet om dåpens plass i gudstjenestelivet.

Tilgjengelig på nett

Til sist, en gledelig nyhet for dere som gjerne skulle hatt tilgang til tidligere utgaver av TPT eller LK og ikke finner dem i hylla. En rekke tidligere årganger er nå tilgjengelig på nett i PDF-format, eldre årganger og utgaver gratis, de nyere må kjøpes før de kan lastes ned. Interesserte kan gå inn på mf.no/lk og finne ut mer. Klikk og les!
 

Øvrig innhold:

Artikler og innlegg:

  • Salmebokjubileet 2020 og de mange lokale historiene
  • Gudstjenester folk vil ha. Dåp og økt gudstjenestedeltakelse
  • Bier i veggen

Søndagsteksten:

  • Domssøndag/Kristi kongedag
  • 1. søndag i adventstida
  • 2. søndag i adventstiden
  • 3. søndag i adventstiden
  • 4. søndag i adventstiden