Misjonens subjekt er ikke kirken, men Gud. Og Gud beveger kirken og verden gjennom Ånden. Fordi det er Gud som handler, kan fornyelsen komme fra steder vi venter det minst.

LK 08-2018
Skrevet av Harald Hegstad

Dette nummeret av Luthersk Kirketidende er viet impulsene fra KVs misjonskonferanse i Arusha i Tanzania i mars i år. Fra dem som deltok på konferansen, rapporteres det om viktige bidrag til fornyelsen av misjonsbegrepet. Dette belyses i de ulike artiklene i dette nummeret. Jeg vil peke på tre viktige tyngdepunkter:

For det første pekte konferansen på Åndens rolle i misjonen. Som den livgivende og bevegende kraft i alt det skapte søker Ånden å fornye og forløse den verden som er preget av ondskapens og ødeleggelsens krefter. Gjennom evangeliet om Jesus Kristus kalles mennesker til å bli en del av denne Åndens bevegelse og av Guds visjon i verden. Dette gjelder også fellesskapet av dem som bekjenner troen på Jesus som Herre, nemlig kirken. Kalt og drevet av Ånden blir vi en del av Guds misjon i verden.

For det andre bidro konferansen til en fornyet bruk av disippelbegrepet. Å være en del av Guds misjon er i et bibelsk perspektiv å være en disippel – en etterfølger av Jesus – og det Arusha-erklæringen kaller aktive medarbeidere med Gud i transformasjonen av verden. Det disippelskap vi kalles til, er ikke noe statisk, men et ”transforming discipleship”. Å ha del i Guds nåde og det å ha del i Guds misjon er ifølge Arusha to sider av samme sak – fordi frelse og disippelskap handler om ”theosis”, å bli lik Gud.

For det tredje understreket konferansen at misjonen like gjerne kan begynne fra steder man minst venter det, fra ”the margins”. Dette henger nettopp sammen med at misjonen nettopp ikke er vår, men Guds. Misjon handler ikke nødvendigvis om at de som befinner seg i det politiske, kulturelle og religiøse sentrum, skal ”gå ut” for å forkynne budskapet, men like mye om at de som befinner seg i de politiske, kulturelle og religiøse periferier, blir de redskaper Gud bruker for for-nyelse og transformasjon. Det kan f.eks. handle om urfolk slik én av artiklene i dette nummeret belyser. Og i vår folkekirkelige kontekst kan det like gjerne handle om dem vi oppfatter som kirkens ”passive” medlemmer. Også i folkekirken må vi være åpne for at fornyelsen kan komme fra steder og på måter vi minst venter det.

Når vi snart skal feire pinse, er det vel verdt å ta med påminnelsen fra Arusha om Åndens fortsatte virke i vår tid: ”The Holy Spirit continues to move in our time, and urgently calls us as Christian communities to respond with personal and communal conversion and transforming discipleship.”

Øvrig innhold:

Artikler og innlegg:
Pinse og globalt disippelskap
World Council of Churches - Conference on World Mission and Evangelism
Fra Achimota til Arusha
Kirkens misjon sett fra et urfolksperspektiv
Indigenous Peoples and Mission - Summary of Consultation
Evangelisering i vår tid
Disippelskap i folkekirken
Stiftelsen Prestegårdslåna i Melhus

Søndagsteksten
Pinsedag
2. pinsedag
Treenighetssøndag

Fra bispedømmerådene