Svein Ellingsen 90 år

At det nettopp er dåpsdagen som markeres, er ingen tilfeldighet. Knapt hos noen salmedikter spiller de dåpsteologiske motivene en så viktig og integrert rolle som hos Ellingsen. Det gjelder ikke bare i en dåpssalme som ”Fylt av glede over livets under” (N13 586), men dukker opp i andre salmer. ”Underet skjedde på ny i vår dåp,” heter det f.eks. i påskesalmen ”Døden må vike for gudsrikets krefter” (N13 209).

Dåpen er imidlertid ikke noe isolert motiv i Ellingsens salmer, men henger nøye sammen med den teologiske grunnstruktur som preger hans salmer. Dette er en struktur som fremfor alt er preget av den nyorientering som preget mye av det teologiske landskapet siden 1960-tallet. Selv om Ellingsen ikke er fagteolog, viser han gjennom sin diktning en enestående følsomhet for teologiske tendenser i tiden. Gjennom sin sentrale plass i salmeboken og i Den norske kirkes gudstjenesteliv de siste tiårene ble han dermed også selv en agent for denne nyorienteringen. 

Grunnleggende er vendingen bort fra et tankemønster bestemt av kontrasten mellom jord og himmel til et tankemønster bestemt av forholdet mellom nåtid og fremtid.

Dette er en nyorientering som ikke er begrenset til en fornyet vekt på dåpen, selv om det også er et viktig aspekt. Mer grunnleggende er selve vendingen bort fra et tankemønster bestemt av kontrasten mellom jord og himmel til et tankemønster bestemt av forholdet mellom nåtid og fremtid. Tidligere salmediktere så gjerne håpet i den himmelske virkelighet: ”Jorderiks gull / er prektig muld. / Himlen er ene av salighet full,” konstaterer Thomas Kingo (N13 466, v 1), mens Hans Adolph Brorson vil ”som en hjort i tørst / til himlen haste” (N13 412, v 2). Ellingsen finner derimot håpet i det kommende Guds rike. Selv om det fulle gjennombrudd for dette riket hører fremtiden til, er det allerede nå til stede i verden, på foreløpig og foregrepet måte.

Denne spenningen mellom gudsrikets komme i fremtiden og gudsrikets nærvær i nåtiden kommer f.eks. til uttrykk i Salmen ”Herre, når din time kommer” (N13 510). I det første verset skildres rikets endegyldige komme: ”Herre, når din time kommer, / åpenbarer du ditt rike, / og i klarhet får vi skue / alt det skapte, frigjort, fullendt! / Vi skal se deg som du er!” At riket allerede nå er nærværende, kommer i vers 2 til uttrykk i omtalen av ”riket, som er skjult i verden” og i vers 3 i omtalen av troen på rikets nærhet: ”Mens vi venter på din time, / tror vi på ditt rikes nærhet, / skjult som årer under jorden, / skjult som vind i treets krone, / til vi ser deg som du er!” Dette gudsrikets skjulte nærvær er i Ellingsens perspektiv sakramentalt formidlet. I dåpen og i nattverden kommer riket oss nær på en særlig måte. I den samme salmen heter det i vers 4: ”Du var nær oss i vår dåpsstund. / Du er nær ved nattverdbordet. / Dine gaver gir oss forsmak / på ditt rikes store måltid / når vi ser deg som du er!”

Det riket som vi venter på, representerer ingen flukt fra denne verden – det er tvert om fullendelsen av skaperverket. I en annen salme, der Ellingsen også peker på menneskenes tendens til å ødelegge skaperverket, kommer dette til uttrykk på følgende måte: ”Gud, du ser din skapnings lengsel / etter dagen du lar gry, / når det skapte, løst fra trelldom, / skal se jorden født på ny / O Herre, la håpet få leve i verden!” (N13 720 v 3) På denne måten skriver Ellingsen seg inn i den sterke skapelsesteologiske orienteringen som har preget nordisk lutherdom siden andre verdenskrig. Det er hos Ellingsen ikke vanskelig å se spor etter innflytelsen fra Gustaf Wingren.

Gudsrikets skjulte nærvær er likevel ikke bare begrenset til det rent sakramentale, men har også konsekvenser for vårt liv i verden. I salmen ”Du åpner døren for ditt rikes komme” (N13 676) betyr rikets frembrudd i verden også et kall til oss ”til oppbrudd fra vårt mørke / til liv i lys av dine handlingsord” (v 1). På denne måten kan ”et glimt av Nådens herredømme / bli klart og synlig i og gjennom oss” (v 5). Også her er utgangspunktet det som er gitt oss i dåpen: ”Du kalte oss, og vi ble ikledd renhet / i dåpens stund, i første leveår!” (v 2) Samtidig vil en kristens liv alltid være et liv i spenningen mellom det vi bekjenner oss til i troen, og slik vi faktisk lever, mellom en kristen som samtidig rettferdig og synder, ”den avgrunnsdype forskjell / imellom det vi tror og det vi gjør” (v 3).

Den kristne tro blir dermed et kall til etisk handling – ikke for vår egen moralske fortreffelighets skyld, men for nestens skyld: ”Kristus, la min tro forhindre / at jeg går forbi en annen / som i dag har bruk for støtte / i det press han lever under. / Gi meg kjærlighet og innsikt / til å leve som hans neste” (N13 802, v 2). Slik handling er imidlertid forankret i relasjonen til Kristus, som et uttrykk for ”om jeg følger Kristus efter eller søker egne veier” (v 1).

Denne kristologiske forankringen er for øvrig gjennomgående i hele den gudsriketeologi som ligger til grunn: Gudsrikets frambrudd i verden er knyttet nettopp til Jesus – og til hans død og oppstandelse. ”Døden må vike for Gudsrikets krefter! / Du som var død, er vår Herre i dag!” heter det i en av Ellingsens påskesalmer (N13 209). Det betyr at verden er et annerledes sted, og at vi har fått del i dette nye gjennom vår dåp: ”Livet og døden, ja, alt er forvandlet! / Dåpsvannet gjenspeiler regnbuens pakt. / Troen er gitt oss: Guds rike skal seire! / Mørket som binder oss, mister sin makt.” (v 3)

 Etter mitt skjønn er Svein Ellingsen en av Den norske kirkes mest betydningsfulle teologer i nyere tid. Dette er han ikke som fagteolog i akademisk forstand, men gjennom den tolkning av den kristne tro, som han uttrykker gjennom sin salmediktning. På en enestående måte fanger hans salmer opp viktige tendenser i nyere teologi og gir dem et dikterisk uttrykk av høy kvalitet. Gjennom den sentrale rollen hans salmer har hatt i Den norske kirkes salmesang de senere tiårene, har hans kristendomstolkning fått prege menigheter og kirkegjengere – mer en noen prest, biskop eller teologiprofessor har kunnet. Det er derfor god grunn til å markere hans 90 år i dåpens nåde.