Følgeforskning på egne gudstjenestefelleskap for unge voksne i Den norske kirke (UV-Dnk)
Målet med forskningen er å styrke Den norske kirkes arbeid med unge voksne.
Forskningsprosjektet Gudstjenestefellesskap for unge voksne i Den norske kirke (UV-Dnk) skal undersøke hvordan slike fellesskap utvikles og hvilke faktorer som gjør at de lykkes med å samle unge voksne til gudstjeneste.
Mens det er forsket mye på ungdom og trosopplæring, er dette et lite utforsket område i norsk kirkeliv samtidig som Den norske kirke nå har dette som et satsningsområde. Vi ønsker å forstå hva som gjør at noen fellesskap lykkes med å skape engasjement og tilhørighet blant unge voksne, og hva som er viktig i ulike faser av prosessen.
Prosjektet vil se nærmere på temaer som gudstjenestens spiritualitet og liturgi, ledelse og organisasjonsutvikling, samt unge voksnes motivasjon og erfaringer.
Prosjektet starter opp i 2026 og skal pågå frem til 2028. Underveis vil det arrangeres nettverkssamlinger, forskersamlinger og en sluttkonferanse der funnene presenteres.
Forskningspartnere
Ett av våre utvalgskriterier var å rekruttere prosjekt som befinner seg i ulike faser i en etablerings/gründerprosess samtidig som de befinner seg i større byer. På det tidspunktet prosjektet ble designet var det dessuten betydelig færre aktuelle prosjekt ettersom dette feltet er i stadig utvikling. Prosjektene/menighetene som inngår i studien er:
- St. Jakob – et etablert arbeid i en fase med overdragelse av lederskap - Bergen
- uKirke – et etablert arbeid i et nytt bygg - Stavanger
- MER: Ila kirke for unge voksne – et etablert arbeid - Oslo
- Markus – et igangsatt prosjekt i en svært tidlig etableringsfase - Oslo
- Ung Kirke – et igangsatt prosjekt i en etableringsfase - Kristiansand
- Ung Kirke – et igangsatt prosjekt i en svært tidlig etableringsfase - Tromsø
Arbeidsmetode: Et følgeforskningsprosjekt
Studien er designet som et følgeforskningsprosjekt der forskere fra akademiske institusjoner forsker sammen med lokale aktører. Dette er et forskningsdesign som:
- vektlegger samhandling og lokalt aktørskap
- gir rom for fellesskap
- muliggjør erfaringsutveksling og nettverksbygging
- bidrar til læring for forskningsdeltakerne
Målet er at studien også kan bidra til å styrke kirkens arbeid med unge voksne og gi et språk for å forstå og utvikle fellesskap som oppleves relevante og gi verdifull innsikt både lokalt og nasjonalt.
Forskningsspørsmål
Utgangspunktet for prosjektet er spørsmålet. “Hvordan utvikles «egne» gudstjenestefellesskap for unge voksne i rammen av Dnk, og hva bidrar til å skape engasjement og tilhørighet og dermed til at fellesskapene oppnår ‘en kritisk masse’?”
Prosjektet vil besvare følgende underordnede forskningsspørsmål:
- Hvordan kan gudstjenester og kirke for unge voksne i Dnk beskrives og forstås, og hva fremtrer som betydningsfullt i forhandlingen av et teologisk, liturgisk og musikalsk «slingringsmonn»?
- Hvordan kan betydningen av entreprenørskap, organisasjoners livssyklus, strukturell forankring og lederes rolle forstås?
- Hva er unge voksnes motiv for å oppsøke- og erfaringer med kirkelige fellesskap generelt og gudstjenestefellesskap spesielt, og hvordan kan disse forstås i lys av relatert forskning om unge voksnes søken mot kristen tro og trosfellesskap
- Hvordan kan ulike typer fellesskaps beskrives, og hvilken rolle spiller de for hvorvidt gudstjenestefellesskap for unge voksne erfares som bærekraftige?
Arbeidspakker
AP1: Gudstjenestefellesskapenes spiritualitet og ekklesiologi: Forhandling av «teologisk, liturgisk og musikalsk slingringsmonn»
Eksisterende forskning indikerer at en viss romslighet eller et «slingringsmonn» mht. etablerte gudstjenestepraksiser og teologi utpeker seg som viktige faktorer for at fellesskap erfares og utvikles blant unge voksne og ungdom (Reknes 2024, 43-46, 62; Norheim og Tveitereid, 2020, 18-20). Et konkret eksempel er den UV-menigheten som Andreas Næsheim Reknes har studert. Her beskrives en romslighet i forhold til gudstjenestens spiritualitet, liturgi og musikk der også frivillige har innflytelse og deltar aktivt, noe som tidvis oppleves som en motsetning til ordinære gudstjenester i Dnk (Reknes 2024, 54-57). Dette kan forstås som et «liturgisk slingringsmonn».
Også nyere ekklesiologisk forskning tyder på at menigheter søker etter kombinasjoner som går utover de noe binære folkekirke vs. trosfellesskap/troskollektiv-kategoriene. Slike menigheter kombinerer et tydelig fellesskap (en kirke som har kropp) med en teologisk, økumenisk og religionsdialogisk åpenhet (Reknes 2024; Holmberg 2019, 160). I en studie av vitale og teologisk liberale/progressive menigheter i USA fremheves det også hvordan romslighet og et fokus på fellesskapsbyggende praksiser som møter lokale behov kan bidra til å nedtone teologiske spenninger mellom liberal og konservativ (Butler Bass 2004, 2006; Kaufman 2024).
I arbeidspakke 1 vil vi utforske hvordan kan gudstjenester og kirke for unge voksne i Dnk kan beskrives og forstås og hva fremtrer som betydningsfullt i forhandlingen av et teologisk, liturgisk og musikalsk «slingringsmonn» og hvordan kan gudstjenester og kirke for unge voksne i Dnk kan beskrives og forstås.
Metoder:
- Deltakende observasjon før, under og etter gudstjenester for unge voksne i de aktuelle tiltakene.
- Gruppeintervjuer med deltakere i etterkant av gudstjenestene.
- Individuelle og gruppeintervjuer med ansatte og frivillige som har ansvar for å planlegge og gjennomføre gudstjenester.
- Individuelle intervjuer med unge voksne.
AP2: Gudstenesteutvikling for unge voksne som entreprenørskap, ledelse og organisasjonsutvikling
I artikkelen «Ildsjeler og ildsteder» fremhever Norheim & Tveitereid (2020) noen ledelsesdynamikker som trolig også er av betydning for unge voksne fellesskap. Dette gjelder ikke minst ildsjel- og ildsteddynamikker som bl.a. gir seg uttrykk i en ildsjelskultur (med både frivillige og ansatte entreprenører), velkomstpraksiser, et lederhierarki og teologisk slingringsmonn. Betydningen av strukturell og finansiell forankring av prosjektet og tilstrekkelig med menneskelige og romlige ressurser, inkludert kirkebyggets plassering og utforming understrekes også av Berg (2024b, 356-257).
Arbeidspakke 2 retter oppmerksomheten mot betydningen av entreprenørskap, organisasjoners livssyklus og strukturell forankring med vekt på lederens rolle, oppbygging av lederfellesskap og overdragelse av lederskap.
Metoder:
- Individuelle og gruppeintervjuer med ansatte, tidligere ansatte og frivillige.
- Individuelle intervjuer med sentrale personer i den kirkelige styringsstrukturen lokalt, regionalt og nasjonalt og/eller kolleger som ikke er direkte involvert i prosjektet (hvilke personer som er relevante her vil avhenge av de ulike prosjektene, men det kan være kirkeverge, prost, studentprest, kirkefagssjef, undervisningsansvarlig osv.).
AP3: Unge voksne og kirkelige gudstjenestefellesskap: Motivasjon og erfaringer
I en tid der både forskning og media peker på at unge voksne søker mot kristendom og kristne praksiser og mange kirkelige ansattes erfaringer tilsier det samme, undersøker Arbeidspakke 3 unge voksnes motiv for å oppsøke- og erfaringer med kirkelige fellesskap generelt og gudstjenestefellesskap spesielt (Tervo-Niemelä & Hannikainen 2026).
Fordi fellesskapsdimensjonen, inkludert det diakonale, er så fremtredende i tidligere forskning på unge voksne og ungdom, vil vi også se på hvilken rolle ulike typer fellesskap spiller for hvorvidt slike gudstjenestefellesskap for unge voksne kan oppnå en kritisk masse (Reknes 2024; Tervo-Niemelä 2025; (Tveitereid 2023; Saxegaard 2019; Norheim og Tveitereid 2020; Graff-Kallevåg og Kaufman 2021, 2023).
Metoder:
- Individuelle intervjuer med unge voksne.
- Gruppeintervjuer med deltakere i etterkant av gudstjenestene.
AP4: Funn som fremtrer i følgeforskningsprosjektet
Prosjektet har – basert på utlysningen – et tydelig sikte, men innenfor denne rammen vil prosjektet nettopp som følgeforskningsprosjekt vektlegge forskningsspørsmål som er relevante for de lokale aktørenes spesifikke sammenheng. Dette utgjør Arbeidspakke 4. Her vil aktuelle empiriske og teoretiske perspektiv fremtre og utvikles underveis.
Prosjektteamet
Tone Stangeland Kaufman er prosjektleder og professor i praktisk teologi ved MF. Kaufman har publisert en rekke bøker og artikler innen spiritualitet og ekklesiologi med relevans for prosjektet. Hun har tidligere ledet og vært involvert i flere kvalitative forskningsprosjekt innenfor trosopplæringsfeltet finansiert av Kirkerådet med relevans for prosjektet (eksempelvis “Byggeklosspiritualitet”, “Forkynnelse for barn og voksne”, "Synd og skam"). Kaufman har også erfaring med teologisk aksjonsforskning i samarbeid med kirkelige aktører, bl.a. fra prosjektet «Kyrka i digitala rum» (Enskilda Högskolan Stockholm og Stockholm stift). Som redaktør for Luthersk Kirketidende har hun også vært ansvarlig redaktør for tre temanumre knyttet til prosjektets tematikk og deltatt i den offentlige debatt om samme tema.
Dorte Kappelgaard er førsteamanuensis i praktisk teologi og faglig leder av MF KOM. Kappelgaard skrev sin PhD-avhandling basert på et aksjonsforskningsprosjekt i to menigheter i Folkekirken i Danmark og har i ettertid publisert både en populær bok og en vitenskapelig artikkel basert på avhandlingsarbeidet. Hun har omfattende erfaring med å lede utviklingsprosesser i menighetssammenheng både i Danmark og Norge og har utviklet et EVU-kurs om frivillighet i lokalmenigheter (FRILOK), finansiert av HKDir, som anvender noen verktøy/metoder som også vil være aktuelle i dette prosjektet. Hun har også nylig ledet forskningsprosjektet «Barnas katedral» som anvender flere liknende metoder som dem vi planlegger å benytte i dette prosjektet.
Astrid Sandsmark er førstelektor i diakoni ved MF. Sandsmark har tidligere sammen med Morten Holmqvist ledet og gjennomført et aksjonsforsknings / intervensjonsforskningsprosjekt om stabssamhandling i trosopplæringen samt prosjektet «Sjelesorg- og fellesskapsbyggende arbeid» (SOFA), begge finansiert av Kirkerådet. Sandsmark er leder («primary investigator») for en ny studie (finansiert av Norges Forskningsråd) der forskere fra MF, VID og EHS i Stockholm skal samforske med norske diakonale institusjoner om uønsket skolefravær.
Liv Arnhild Romsaas er universitetslektor og praksisleder ved MF. Romsaas er tidligere studentprest og nå praksisleder ved MF samt arbeidsveileder i Oslo bispedømme. Hun har altså både god kjennskap til målgruppa unge voksne og mye erfaring med gruppeprosesser.
Elise Gillebo Skredsvig er universitetslektor og EVU-leder ved MF KOM, Kompetansesenter for forskning, utvikling og formidling i kirke og menighet. Hun har tidligere arbeidet som sogneprest i Oslo og har i tillegg bakgrunn som sanger med en mastergrad fra Norges musikkhøyskole i utøvende sang.
Bård Norheim er professor i teologi, NLA Norheim er tidligere president i IASYM (International Association for the Study of Youth Ministry) og er en av verdens ledende Youth Ministry-forskere med en rekke publikasjoner som har relevans for prosjektet, inkl. prosjektet han ledet og gjennomførte med Tveitereid og «LEK». Han har også forfattet en rekke bøker og vitenskapelige artikler innenfor teologi, retorikk og ledelsesfeltet.