Når teknologi utfordrer scenekunsten

En februardag blir vi tatt med to etasjer ned i kjelleren på Det Norske Teatret, og inn i en av øvingssalene. Her møter vi for første gang skaperne bak teaterstykket, dramaturg Anders Hasmo og regissør Peer Perez Øian, men også Omnitron, en kunstig intelligens som har en løsning for redde kloden i år 2029.

Atle Ottesen

Søvik, Atle Ottesen

Professor

Atle.O.Sovik@mf.no

Et tankeeksperiment

- Vi ønsket å leke med tankeeksperimentet om hvilken teknologi mennesket finner opp for å gjøre hverdagen enklere, og kan den teknologien ende opp med å sette mennesket ut av spill, sier Perez Øian.

Hasmo og Perez Øian er en del av det EU-finansierte prosjektet ACuTe, som har som mål å forske på samspillet mellom ny teknologi og teater. En nærlesing av Karel Čapeks sci-fi-stykke R.U.R fra 1920 vekket interesse. Stykket handler om intelligente roboter som tar over verden i en dystopisk fremtid i 1960. – Alle spørsmålene dette stykket stilte prøvde vi å applisere på samtiden i dag, og da var det som å lese alt av skriverier om KI i dag, sier Hasmo.

For å kunne klare å gjennomføre den teknologiske biten av stykket har Hasmo og Perez Øian også samarbeidet med teknologiselskapet NetNordic over lang tid. – De har vært med på utviklingsprosessen og drodlet, og det var deres idé å ha en interaktiv dialog mellom KI og publikum. Det var ikke en gjennomførbar mulighet da vi startet å snakke om prosjektet, sier Hasmo.

En filosof med på laget

Atle klarte å være en brobygger på tankeplanet mellom de ulike tradisjonene og tankeretningene

Peer Perez Øian

Så, hvor kommer Atle inn? – Jeg hørte Atle i Verdibørsen. Etter å ha hørt på alt for mange podkaster tenkte jeg at, ok, her er det en som kontekstualiserer disse tankene på en måte som snakker til meg. Jeg er ikke teknolog, og vil alltid komme fra et synspunkt hvor jeg prøver å forstå tekst eller handling fra et sanseapparat med menneskelige, etiske og filosofiske spørsmål i grunn. Atle klarte å være en brobygger på tankeplanet mellom de to ulike tradisjonene og tankeretningene, sier Perez Øian.

En viktig del av dette prosjektet har vært å åpne opp prosessen rundt å lage teater. – Vi mener det er viktig at teateret våger å få besøk av andre. Hva skjer når man åpner opp for andre input og irritasjoner i utviklingsfasen, hvordan vil det påvirke materialet, spør Hasmo seg. – Vi har hatt masse besøk av både Atle og NetNordic i utviklingsprosessen, og plutselig er det en utvikler som har like mye å si i forhold til hvordan det skal se ut som hva scenografen har, uttrykker han. 

– Atle har hjulpet oss å forankre tankene våre i filosofi, psykologi, etikk og historie, og har hjulpet oss å både danne og spisse tankene og argumentene våre i møtet med denne nye teknologien, sier Perez Øian. Han har vært nysgjerrig og på tilbudssiden, og i likhet med oss så virker det som at det bobler over av idéer, fortsetter han.

Skal få publikum til å tenke

Nå har teaterstykket kommet seg ut av øvingssalen og inn på Scene 2, hvor det hadde premiere 29. mars. Publikum er tatt ut av atriet og er plassert i en halvsirkel på scenen, omringet av en rund, teltlignende konstruksjon, hvor hovedrollen Omnitron og andre effekter blir projisert gjennom stykket.

Det er en fin anledning til å stille seg spørsmål om hva som er unikt og spesielt med mennesket

Atle Ottesen Søvik

– Det er et tankeeksperiment, uansett om du tenker at maskinene kommer til å bli smartere enn oss, eller at du tenker det er helt usannsynlig, så er det en fin anledning til å stille seg spørsmål om hva som er unikt og spesielt med mennesket, sier Søvik.

– For tiden holder jeg på å skrive en ny bok om KI, og etiske og filosofiske spørsmål knyttet til det. Å få lov til å tenke høyt om hva som er engasjerende og interessant med denne gjengen har vært utrolig nyttig for meg, og jeg sitter igjen med en vinn-vinn-opplevelse av hele prosessen, avslutter Søvik.