I dag har vi markert og åpnet en minnebenk for vår student Tamima Nibras Juhar, som ble revet bort fra oss i august. Benken er malt i gult – hennes yndlingsfarge – og skal stå som et varmt og varig minne.

– Siste dagen Tamima var her som en av våre studenter, satt hun her ute på en benk med sine venner og snakket om alt mulig. For det er jo sånn når vi er sammen og blir glad i hverandre – da møtes vi og snakker om alt mulig rart. Denne benken er et sted å minnes at Tamima var en del av oss – og alt det hun lærte oss. Et sted som minner oss om betydningen av fellesskap, og om at vi aldri må slutte å snakke sammen. Vi håper benken blir brukt, og at den får stå her og lyse, slik at vi husker hvor viktige hver enkelt av oss er, sa Studentprest Elise under markeringen.

Før markeringen var studenter og ansatte samlet til vårlunsj. Rektor Sturla Stålsett sa blant annet følgende:

"Vårlunsj i gul drakt.

Gul for sola som skinner der ute.

Gul for påskeliljene.

Gult er varmens og livets farge, tenker jeg.

Den chilenske dikteren Pablo Neruda visste – som så mange andre – at historien også er fylt av kamp og lidelse. Derfor er det så vakkert det han sier om våren:

«Podrán cortar todas las flores, pero nunca pararán la primavera.»

De kan skjære ned alle blomstene, men de kan aldri stanse våren.

Gult var også Tamimas farge. Når våren kommer, minner den oss ikke bare om nytt liv, men også om det som har gått tapt siden sist vi kjente vårsolas varme. Derfor minnes vi i dag også vår medstudent Tamima."

Markeringen ble planlagt i samarbeid mellom MF, Studentrådet og Tamimas venner og klassekamerater. Sammen hedret vi et menneske som fortsatt er dypt savnet.