Nytt emne, forskning og formidling løfter arbeidet med urfolk og nasjonale minoriteter ved MF. – Det blir snakket for lite om dette, sier student Silje Mikkelsen.

Økt kunnskap om urfolk og nasjonale minoriteter er en viktig del av oppfølgingen etter Sannhets‑ og forsoningskommisjonen. Ved MF kobles undervisning, forskning og studentinvolvering i en samlet satsing på feltet.

Denne våren har MF for første gang tilbudt emnet Urfolk og nasjonale minoriteter (SAM2525).

Solvor Mjøberg Lauritzen,
professor i utdanningsvitenskap

– Vi opplever et stort behov for mer kunnskap på dette området. For oss har det vært viktig å utvikle undervisning som både er forskningsbasert og relevant for samfunnet, sier professor Solvor Mjøberg Lauritzen.

Gir nye perspektiver

Silje Mikkelsen er en av studentene som har tatt emnet.

– Det som kanskje gjorde størst inntrykk på meg, er hvor lite kunnskap det er om nasjonale minoriteter. Det blir snakket for lite om det, og mange av disse gruppene har opplevd mye vondt i Norge. Likevel er det først nå jeg lærer om det, sier hun.

Gjennom emnet har studentene arbeidet med historiske erfaringer og samtidige perspektiver knyttet til både urfolk og nasjonale minoriteter.

– Vi har sett på mange historiske linjer som jeg ikke var klar over fra før. Det gjelder både lyse og veldig mørke historier. Det gir et helt annet perspektiv når du forstår hva ulike minoriteter faktisk har vært gjennom, sier Mikkelsen.

Lite kjent historie

Norge har et urfolk, samene, og fem offisielle nasjonale minoriteter: jøder, kvener/norskfinner, romer, romanifolk/tatere og skogfinner. I norsk historie har flere av disse gruppene blitt utsatt for omfattende fornorskingspolitikk, diskriminering og inngrep i liv og kultur. For grupper som romanifolk/tatere og romer har dette blant annet inkludert tvangstiltak, kontroll og systematisk marginalisering. Samtidig har også andre minoriteter levd med usynliggjøring og begrenset plass i den nasjonale fortellingen.

For Mikkelsen gir kunnskap om denne historien en viktig forståelse av dagens situasjon.

– Jeg tror denne kunnskapen er viktig fordi den gjør det lettere å forstå hvorfor ulike minoriteter kjemper for rettigheter i dag. Når du kjenner historien, blir det lettere å se sammenhengene.

Personlig og faglig betydning

For Mikkelsen har temaet også hatt en personlig dimensjon.

– For meg har dette også vært personlig, siden jeg selv nylig har funnet ut at jeg har skogfinsk bakgrunn. Det har vært en både faglig og personlig reise, og jeg har fått et nytt perspektiv på min egen historie.

Blant dem som har tatt emnet denne våren var det flere studenter med minoritetsbakgrunn.

– Det har vært veldig berikende å ha studenter med ulike erfaringer og bakgrunner i rommet, sier Lauritzen.

– Jeg er jo selv en del av majoritetsbefolkningen, og er opptatt av å være lydhør for perspektivene som kommer fram i undervisningen. Dialogen som oppstår når studenter deler ulike erfaringer, gir en viktig faglig dimensjon.

Undervisningen i emnet har vært ledet av Lauritzen, i samarbeid med Jonas Yassin Iversen, professor ved Universitetet i Innlandet.

Kobler forskning, undervisning og formidling

Satsingen ved MF omfatter også forskning og faglig formidling. Lauritzen er blant bidragsyterne i boken Nasjonale minoriteter. En håndbok, som lanseres 20. mai.

– Vi ønsker at undervisning, forskning og formidling skal være tett integrert. Det gir studentene tilgang til oppdatert kunnskap, samtidig som det vi forsker på, formidles bredere ut, sier hun.

Som en del av boklanseringen er Mikkelsen invitert til å delta i en panelsamtale.

– Jeg synes det er veldig fint å få muligheten til å bidra som student. Det er både litt skummelt og veldig spennende, men det føles også viktig å kunne representere.