Demokrati i kirken
Publisert: 1. april 2022
I trossamfunnsloven heter det om Den norske kirke at den skal være en «landsdekkende og demokratisk evangelisk-luthersk folkekirke». Bestemmelsen gjenspeiler et viktig premiss for kirkeforliket i 2008, nemlig at demokratiet i Den norske kirke skulle styrkes. Demokrati i Den norske kirke er imidlertid ikke noe nytt, noe 100 år med menighetsråd er et uttrykk for. I en situasjon der staten ikke lenger styrer kirken, har kirkens demokratiske struktur fått større betydning enn noen gang. Det gjør det nødvendig å tenke gjennom hvordan demokrati i kirken er begrunnet og hva det innebærer.
Menighetsråd i 100 år
Publisert: 11. mars 2022
I år er det 102 år siden Lov om menighetsråd ble vedtatt av Stortinget, og 100 år siden loven trådte i kraft. Hvilken fremtid rådene vil få, vil være avhengig både av rollen de får og rollen de tar i årene som kommer. Idet en tragisk krig akkurat er brutt ut i Europa, kan spørsmålet om menighetsrådenes rolle fortone seg som kirkelig innadvendt. I dette nummeret skal vi imidlertid få belyst hva engasjementet i og omkring disse rådene har betydd, også under år med krig i landet.
Alle, alle vil vi ha med…?
Publisert: 18. februar 2022
I 1988 hadde den lutherske kirken i USA (ELCA) 5,2 millioner medlemmer. I 2020 var tallet 3,2 millioner. En prest gir følgende delforklaring på det dramatiske fallet: «Mange lutheranere feirer gudstjeneste som om de akkurat steg i land fra Amerikabåten. Det skaper ikke rom for mennesker med en annen bakgrunn.»
Kirkens undervisningstjeneste
Publisert: 28. januar 2022
Trosopplæringsreformen har de siste 20 årene betydd mye for kirkens møte med barn og unge og for menighetslivet generelt. Mye har vært vellykket, men ikke alt. Oppslutningen har ikke alltid blitt som forventet, og forholdet til øvrig barne- og ungdomsarbeid har vært en kilde til spenning. Nylig har et utvalg nedsatt av Kirkerådet levert en rapport som skisserer en mulig vei videre på dette feltet. Rapporten vil danne grunnlag for refleksjon og debatt i tiden som kommer – og for videre veivalg på Kirkemøtet.
Den lokale kirkens globale engasjement
Publisert: 19. januar 2022
En av de store sakene på Kirkemøtet i 2021 bar overskriften Den norske kirkes globale oppdrag. I vedtaket kom Kirkemøtet med en sterk oppfordring til lokalmenighetene i Den norske kirke om å være med å synliggjøre og styrke kirkens globale oppdrag.
Hellige rom
Publisert: 19. januar 2022
Søndag 14. november hadde forfatter Agnes Ravatn en dobbeltsides kommentar i Aftenposten under overskriften «Gravlegg meg, men ikkje i gymsalen». Hun viser til…
Helgener og syndere
Publisert: 11. januar 2022
Slike spørsmål fikk for meg næring i spennet mellom Bots- og bønnedag og Allehelgensdag. Mens den første dagen er en dag for bekjennelse og…
Å synge troen i vår tid
Publisert: 11. januar 2022
Uavhengig av formulert tro eller ikke-tro, uavhengig av tilhørighet til kirke og menighet: sammen deler vi sterke uttrykk for tro, håp, kjærlighet,…
Mulighetsrom
Publisert: 11. januar 2022
Etterspørselen etter dåp i Den norske kirke har vært større enn vanlig i høst. Et gledelig etterslep, kalte kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen det i sin orientering på Kirkerådets møte i slutten av september. Til avisen Vårt Land sa hun i etterkant: «Det er veldig, veldig positivt at folk kjem tilbake til kyrkja. At etterspurnaden er større enn vanleg, er heilt openbert.»
Hans Nielsen Hauge - et nasjonalt og kirkelig ikon
Publisert: 11. januar 2022
At en diskusjon om hvem Hauge «egentlig» var, i det hele tatt kommer opp, er i seg selv et tegn på hans betydning. Slik sett deler han skjebne med andre…