Historieundervisning for forsoning og rettferdighet: vanskelig historie i delte samfunn – JUSTHIS
JUSTHIS undersøker hvordan historie undervises i klasserom i Egypt, Etiopia, Sudan og Sør-Sudan – land preget av konflikt og komplekse historiske forbindelser.
Forskerne bak JUSTHIS jobber tett med lærere på tvers av Nildalen for å forstå hvordan lærere håndterer vanskelige historiske temaer som kolonialisme, krig og etniske spenninger. Forskerne skal analysere pensum og lærebøker, samt observere hvordan historie læres bort for å se hvordan historie presenteres og hvilke utfordringer lærerne møter på.
Selv om forskning understreker betydningen av å inkludere flere perspektiver i historieundervisningen, viser praksis at både lærere og lærebøker ofte formidler én dominerende fortelling, spesielt i delte samfunn. Dette kan forsterke stereotypier og motsetninger. JUSTHIS setter lærerne i sentrum, og anerkjenner deres nøkkelrolle i å forme elevers forståelse av fortiden – og deres evne til å forestille seg en mer rettferdig fremtid.
Gjennom analyse av lærebøker, undervisningspraksis og samarbeid med lærere, undersøker prosjektet hvordan multiperspektivisk undervisning kan bidra til forsoning og rettferdighet. Målet er å utvikle felles og bærekraftige undervisningsmetoder som støtter lærere i å navigere komplekse historiske narrativer – med relevans både regionalt og internasjonalt.
Ved å koble sammen land med felles, men ulike historiske erfaringer, gir JUSTHIS et unikt innblikk i hvordan utdanning kan brukes til å transformere konfliktfylte fortellinger til inkluderende og fredsskapende perspektiver.
Forskningsspørsmål og arbeidspakker
Prosjektet vil forsøke å besvare følgene forskningsspørsmål:
FS1: Hvordan gjenspeiles og representeres «vanskelige historier» om kollektiv vold (f.eks. direkte, strukturell, kulturell) i læreplaner og lærebøker (offisiell historie) i delte samfunn? – læreplan
FS2: Hvordan formidles «vanskelige historier» (offisielle og uoffisielle) i undervisningen i historie på ungdomstrinnet, og hvordan navigerer lærere mellom entydige eller flerperspektiviske antagonistiske og agonistiske historiske narrativer? – lærere og elever
FS3: Hvordan gjenspeiles og representeres «vanskelige historier» om kollektiv vold (f.eks. direkte, strukturell, kulturell) i lokalsamfunn og samfunnet generelt (uoffisiell historie) i delte samfunn, og hvordan gjenspeiles disse uoffisielle historiske narrativene i elevenes historiske bevissthet? – elever og samfunn
FS4: Hvordan kan lærere og lærerstudenter legge til rette for diskusjoner om omstridt historie i delte samfunn, og hva er mulighetene og begrensningene ved å presentere et perspektivmangfold sammenlignet med (andre) undervisningsstrategier i slike kontekster? – lærere og lærerstudenter
FS5: Hvordan ser perspektivmangfold ut i delte samfunn, og hvordan kan det bygge bro mellom offisiell og uoffisiell historie i møte med vanskelige historier? – praktiske og teoretiske fremskritt
Arbeidspakker
AP1: Analyse av læreplaner og lærebøker
Denne arbeidspakken knyttes tett til FS1 og undersøker hvordan vanskelige historier og mulige konfliktdynamikker er representert i læreplaner og lærebøker – altså det tekstlige og visuelle materialet undervisningen i skolen angivelig baserer seg på.
Teamet vil gjennomføre en samtidig komparativ/landsoverskridende/transnasjonal analyse av hvordan (fredelige/konfliktfylte) historiske møter og interaksjoner på tvers av tid og sted er representert i læreplaner og lærebøker i våre fire kasusland. Analysen vil inkludere politisk, økonomisk og kulturell dominans og undertrykkelse (f.eks. gjennom slaveri og kolonisering), samt væpnet og sivil motstand og krig – både fra nasjonalt og regionalt perspektiv. Utdanningens egen historie vil være avgjørende for å forstå hvordan læreplaner og lærebøker formidler og rammer inn disse representasjonene.
Resultatet vil være et kunnskapsgrunnlag som utvider eksisterende kunnskap om læreplaner og lærebøker i de utvalgte landene, med fokus på ungdomstrinnet. Dette er særlig viktig i regioner der staten har sterk kontroll over læreplaner og læremidler, og lærerne har få, om noen, alternative kilder – noe som gjør statlig godkjent historie ekstra virkningsfull. Dr. Denise Bentrovato er ansvarlig for arbeidspakken.
AP2: Klasseromsforskning
Denne arbeidspakken svarer på FS2 og skal gi empirisk innsikt i hvordan lærere tolker og gjennomfører undervisning basert på læreplaner og lærebøker analysert i AP1. Fokus er på Sør-Sudan og Etiopia. Begge landene vil benytte et tilsvarende forskningsdesign med fokusert etnografisk feltarbeid (Skårås, 2016), inkludert semi-strukturerte intervjuer med historielærere og observasjon av historieundervisning på utvalgte ungdomsskoler.
Målet er å samle rike empiriske data om hvordan vanskelige historier reflekteres og representeres i undervisningen, og hvordan lærere navigerer mellom offisiell historie (ofte formidlet gjennom lærebøker, jf. AP1) og uoffisiell historie (ofte overført via familie og lokalsamfunn, jf. AP3). Merethe Skårås er ansvarlig for AP2.
AP3: Uoffisiell historie
AP3 fokuserer på «uoffisielle» historiefortellinger som sirkulerer i lokalsamfunn i de fire utvalgte landene, inkludert diaspora. Denne arbeidspakken svarer på FS3 og undersøker spenninger mellom «offisiell» og «uoffisiell» historie.
Den inkluderer semi-strukturerte intervjuer med samfunnsaktører, inkludert foreldre, religiøse ledere, eldste, og representanter fra NGO-er og sivilsamfunnsorganisasjoner i hver lokal kontekst. Med fokus på muntlig historie og tradisjonell kunnskapsoverføring, vil arbeidspakken utforske folkelige historier som formidles gjennom sanger (f.eks. fra Sudan og Sør-Sudan) og læringsarenaer utenfor skolen. Ungdommenes stemmer vil inkluderes via en skrivekonkurranse (elevessays fra hvert land skrevet utenom skoletid), og intervjuer med ungdom i lokalsamfunnene.
Tidligere forskning viser at slike essays gir innsikt i kollektiv hukommelse i samfunnet og hvordan historie overføres mellom generasjoner. For å nå ut til skole-dropouts og den mindre lese- og skrivekyndige befolkningen, vil det også arrangeres en konkurranse i dikt og sanger, hvor deltakere i alle aldre får støtte til å sende inn bidrag om historiske narrativer som lever i deres lokalsamfunn. Dr. Nicki Kindersley er ansvarlig for AP3.
AP4: Historiedidaktikk
AP4 jobber direkte med historielærere og lærerstudenter i regionen for å styrke undervisningspraksisene i lærerutdanningene. AP2 og AP3 vil bidra til å etablere et nettverk av lærere som danner et praksisfellesskap i AP4. Denne arbeidspakken går parallelt med de andre. Dermed vil prosjektet JUSTHIS bidra til økt kunnskap om historie, forskningsmetoder og didaktikk i de utvalgte landene.
Ved hjelp av deltakende metoder vil AP4 svare på FS4 og undersøke hvordan lærere kan navigere i spenninger og undervise i «vanskelige historier» på ungdomstrinnet gjennom tilnærminger som rommer flere, ofte motstridende, perspektiver – på trygge, produktive og inkluderende måter. Merethe Skårås er ansvarlig for AP4.
AP5: Komparativ analyse og formidling
AP5 svarer på FS5 og inkluderer en tverrgående komparativ analyse og produsere høykvalitets empiriske data som vil informere global akademisk og politisk diskurs. Forskerne vil utvikle et solid og transparent grunnlag for sammenligninger innenfor og mellom land, samt på tvers av arbeidspakker ved å kombinere data fra intervjuer, tekstanalyse og observasjon.
Bruk av flere forskere i ulike nasjonale kontekster vil styrke prosjektets kreativitet, tilføre komplementære perspektiver og styrke datavaliditeten. Kombinasjonen av kasusstudier gir innsikt i ulike praksiser, særlig fordi pågående konflikter og vold i disse samfunnene påvirker både klasseromsundervisning og de sosiale og politiske rammene for å diskutere vanskelige og sensitive historiske tema.
Resultatformidling blir en sentral del av AP5, gjennom bruk av deltakernes profesjonelle nettverk, nettside og tidsskriftartikler, i tillegg til å «gi noe tilbake» til lokalsamfunnene i de utvalgte landene. Dr. Yosa Wawa er ansvarlig for denne arbeidspakken.
Prosjektteamet
Prosjektleder Merethe Skårås er førsteamanuensis i pedagogikk ved MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn. Hun har vært leder for lektorutdanningen ved MF i flere år og har bred erfaring med og publisering innen lærerutdanning, lærerprofesjonens utvikling og utdanning i krisesituasjoner. Siden 2008 har hun vært prosjektleder for etnografiske forskningsprosjekter med fokus på utdanning i kriser (Sudan og Sør-Sudan), og har et stort nettverk av praktikere og utdanningsaktører i feltet. Hennes forskning har vært støttet av Redd Barna Norge, Nordiska Afrikainstitutt og Global Awareness in Teacher Education-programmet i samarbeid med OsloMet og George Mason University (GMU)
Dr. Denise Bentrovato er seniorforsker og ekstraordinær foreleser i historieundervisning ved Universitetet i Pretoria. Hun er afrikahistoriker, historiedidaktiker og freds- og konfliktforsker. Hun har arbeidet over hele det afrikanske kontinentet, inkludert Øst-Afrika, i over to tiår. Hennes forskning på lærebøker og læreplaner er omfattende, spesielt på fremstillinger av voldelige fortider i afrikanske kontekster. Hun er medgrunnlegger og meddirektør for African Association for History Education, president for International Research Association for History and Social Sciences Education, og konsulent for UNESCO.
Dr. Nicki Kindersley er samtidshistoriker og førstelektor ved Cardiff University, med forskning på politisk utdanning, intellektuelle kulturer og arbeidsliv i Sør-Sudan og grenseområdene i Sudan og Etiopia. Dr. Kindersley har siden 2013 gjennomført flere innovative forskningsprosjekter med innsamling og oversettelse av poesi, inkludert sanger, i Sør-Sudan.Hun har et stort nettverk blant kreative utøvere og lokale historikere i Sudan og Sør-Sudan. Dr. Kindersley er fellow ved Rift Valley Institute.
Dr. Yosa Wawa er professor og leder for historieavdelingen ved Universitetet i Juba, School of Education. Dr. Wawa har bred erfaring med forskning på historie i Nildalen og har spilt en sentral rolle i utviklingen av lærebøker og læreplaner i Sør-Sudan. Han veileder flere master- og doktorgradsstudenter i historie og er fellow ved Rift Valley Institute.
Samarbeidspartnere
Rift Valley Institute (RVI) er en uavhengig, ideell organisasjon, grunnlagt i Sudan i 2001, og arbeider i dag i Øst- og Sentral-Afrika. Instituttets mål er å fremme kunnskap om regionen og dens mangfoldige samfunn, og bidra til at en bedre forståelse av lokale forhold får innflytelse på sosial og politisk handling. RVI samarbeider med institusjoner i regionen for å utvikle og gjennomføre langsiktige programmer som kombinerer handlingsrettet forskning med utdanning og offentlig informasjon.
Andre forskere
I tillegg til hovedforskerne i prosjektet vil andre forskere bidra.
En doktorgradsstipendiat vil bli ansatt i løpet av prosjektets første år. Kandidaten forventes å ha kunnskap om historieundervisning og mangfold i utdanning i Etiopia.
Dr. Semir Yusuf, leder for RVI-kontoret i Etiopia, vil gi råd til prosjektet og bistå med tilgang og sikkerhetsspørsmål fra et lokalt perspektiv gjennom kontorene i Juba og Addis Abeba. Han har flere tiårs erfaring med undervisning og forskning, og har publisert omfattende om temaer som konfliktdynamikk, konstitusjonell utforming, identitetspolitikk og demokratisering. Hans regionale ekspertise er særlig knyttet til Afrikas horn, spesielt Etiopia, noe som er et verdifullt bidrag til prosjektet.
Rådgivende gruppe
Prosjektteamet vil samarbeide tett med en rådgivende gruppe bestående av sentrale forskere på feltet. Medlemmene er:
Dr. Kuyok Abol Kuyok, utdanningsminister (MoGEI), Sør-Sudan førsteamanuensis ved Universitetet i Juba.
Girma Negash Ture, førsteamanuensis ved Institutt for historie, Addis Ababa University, Etiopia.
Eckhardt Fuchs, professor og direktør ved Leibniz Institute for Educational Media, Georg Eckert Institute.
Ellen Vea Rosnes, professor i interkulturell kommunikasjon og globale studier, og prodekan for forskning ved fakultet for teologi og samfunnsvitenskap, VID vitenskapelige høgskole, Stavanger.