Dåpspraksiser i Norden

- De nordiske folkekirkene er på mange måter svært like hverandre, men har på mange områder også karakteristiske forskjeller. Noen av disse ser vi på dåpsfeltet, forteller Harald Hegstad som nylig har avsluttet et prosjekt om dåpspraksiser i Norden.

Professor i systematisk teologi, Harald Hegstad, har vært koordinator og kontaktperson for Norge i det nordiske prosjektet, "Baptism in times of change", hvor deltagerne har kartlagt eksisterende forskning og ressurser innenfor temafeltet dåp i Norden siden år 2000.  

Bakgrunnen for prosjektet

De siste tiårene har det vært en tendens med færre døpte i de nordiske, både totalt og relativt sett i forhold til antall nyfødte. Dåpen har fått en svekket plass som overgangsrite for spedbarn. Samtidig har det vært en økning av dåp blant ungdom og voksne. Denne utviklingen har ført til en økt interesse for dåpen blant forskere innen teologi og samfunnsvitenskap og fra kirkene selv. Hegstad har gjort en komparativ analyse av dåpstallene for de nordiske landene fra 2000 og fram til 2019.

- Utgangspunktet for prosjektet har vært en prosess internt i Det lutherske verdensforbund, og metodikken i prosjektet har vakt stor interesse sentralt i organisasjonen, forteller Hegstad.

Hjemmedåp vanlig i Finland og på Island

Et element ved prosjektet har vært å sammenligne dåpspraksisen i de nordiske landene:
- De nordiske folkekirkene er på mange måter svært like hverandre, men har på mange områder også karakteristiske forskjeller. Noen av disse ser vi på dåpsfeltet. I Norge skjer for eksempel dåp vanligvis i en gudstjeneste, mens hjemmedåp er den vanlige praksis i Finland og på Island. Det har vært jobbet med dåp i alle kirkene de siste årene, men man har kommet noe ulikt og jobbet etter litt ulike spor. Å få vite mer om hva andre kirker har gjort, har vært lærerikt.

Hegstad reflekterer over forskjellen mellom den norske dåpen og den finske og islandske hjemmedåpen.

- Fordelen med norsk praksis er at tilknytningen til kirken og det kirkelige fellesskap markeres bedre. Fordelen med den finske og islandske er at den blir mer personlig og knytter kirken og hjemmet tettere sammen. Det må for øvrig nevnes at praksis med hjemmedåp også er vanlig i samiske områder i Nord-Norge.

Se Karin Tillbergs oversikt over dåpsliturgien i de nordiske landene.

Bidrar til dialog mellom forskere, kirkeledere og praktikere

Å utvikle et språk om dåp som både kommuniserer godt og som er teologisk forankret, er viktig.

Harald Hegstad

Samarbeid på tvers av landegrensene kan by på utfordringer, særlig under en pandemi. Hegstad trekker fram at utfordringene ble løst og åpnet opp for nye muligheter:

- Prosjektet har hatt et metodeutviklende sikte, der vi har brukt metoder utviklet i MFs MUV-prosjekt på et nordisk plan. Det innebærer å tilrettelegge for dialog mellom forskere, kirkeledere og praktikere. Koronapandemien gjorde det nødvendig å benytte digitale flater, noe som gjorde det enklere for folk å delta. Dette er erfaringer som vi vil ta med oss inn i senere prosjekter.

Bruken av de digitale flatene har også gjort det mulig for flere å få med seg webinarene som ble holdt over ulike temaer. Alle webinarene er tilgjengelig i opptak på prosjektets hjemmesider.

- Bidrag fra disse webinarene planlegges nå utgitt som en bok på et internasjonalt forlag, forteller Hegstad

Om alt går som planlagt vil boka bli utgitt i løpet av 2023. 

- På en avsluttende konsultasjon ble det laget en rekke "anbefalinger", som de ulike kirkene nå vil ta med seg i sitt arbeid med. Jeg vil særlig trekke fram de anbefalingene som handler om kommunikasjon. Å utvikle et språk om dåp som både kommuniserer godt og som er teologisk forankret, er viktig.

De øvrige anbefalingene finner du på prosjektets hjemmeside.