Bli prest med utdanning fra MF

Å studere Det gamle testamentet innebærer å arbeide med både fremmede tekster og tekster som er veldig kjente.

Det handler om å tolke tekster fra Det antikke Midtøsten som samtidig også er kirkens hellige skrift. Det dreier seg om slitesterke tekster som brukes igjen og igjen i mange ulike livssituasjoner, både for enkeltmennesker, i kirken, i religionsdialog og i mange andre kulturell sammenhenger.

Etter en innføring i innholdet i Bibelen og hvordan Bibelens tekster er blitt til, jobber vi med ulike tolkningsperspektiv og metoder som hjelper oss til å utfolde meningspotensialet i de hebraiske tekstene. Der finner vi bl.a. fortellinger, poesi, ulike religiøse forestillinger og rituelle tekster, både i Mosebøkene, profetlitteraturen, Salmenes bok og enda flere typer tekster. Vi jobber med teologiske forestillinger i tekstene, retorikk, sjanger, kjønnsperspektiv og postkolonial kritikk.

Studiet gir et godt grunnlag for fremtidige teologer og prester i forkynnelse, undervisning, veiledning og annen yrkesutøvelse.

Å studere Det nye testamentet er som å befinne seg i et travelt veikryss der ulike veier møtes og går ut i fra: antikk historie og kultur, både jødisk, gresk og romersk, for ikke å snakke om den kristne tro som tar utgangspunkt her.

Noen gater leder til ukjent terreng. Andre tar oss med inn i hjerte av kirkens tro og vår kultur.

Vi kan nærme oss veikrysset på ulike måter. De greske tekstene kan analyseres. Vi kan ta utgangspunkt i hvordan tekstene er blitt tolket og brukt (resepsjonshistorie). Eller vi kan bruke moderne teorier og begreper for å se om de kan kaste lys over tekstene. Under det hele ligger spørsmålet om hvordan disse tekstene fortsatt angår menneskers liv og tro i dag.

Studiet av Det nye testamentet befinner seg hele tiden i den spenningen som oppstår mellom den avstanden som historien har skapt til tekstene vi leser, og de nærhet som de samtidig har til vår kultur, og til kristen tro og liv. Målet er å utvikle seg til å kunne arbeide selvstendig, kritisk og kreativt med bibeltekstene.

Studiet av kristendommens historie (KH) er en sentral del av teologifaget. Hvordan utviklet kristendommen seg gjennom 2000 år til å bli slik den er i dag, bestående av en rekke ulike kirker?

Og hvordan har de ulike kirkers praksiser, læresetninger, etiske standpunkt og teksttolkninger blitt til og endret seg over tid? Kristendommens historie handler om institusjoner, teologi, mentalitet, kunst, musikk og arkitektur. For noen er historien en kilde til egen tro. Man kan lese om kristendommens historie for å lære av den – både for å etterligne det gode og for å unngå fortidens feil.

Teologistudenter, og særlig de som planlegger å arbeide i en kirke, må forstå hvordan den kirken de tilhører ble til. Men vi må huske at kristendommens lange historie ikke har skjedd i et vakuum. Alt som har blitt sagt og gjort har skjedd i ulike konkrete kontekster.

Historiefagets primære oppgave er å beskrive fortiden og forstå disse ulike kontekstene, ikke å fortelle mennesker hva de bør gjøre eller tro eller tenke i dag. Samtidig inviterer studiet av kristendommens historie til refleksjon over hvordan en selv kan bidra til å forme sin kirkes fremtid.

Systematisk teologi (ST) tar for seg noen av de virkelig store spørsmålene som mennesker har stilt seg opp gjennom historien: Gir det mening å tro på en gud? Hva er frelse? Hva er meningen med menneskelivet? Hva er rettferdighet? Hva er et godt og ansvarlig liv? Hvordan kan vi møte etiske dilemmaer på en ansvarlig måte?

ST har et særlig fokus på kristen trostradisjon, og omhandler slik kristen livstolkning. I ST undersøker vi hva som er sagt om de store spørsmålene i kristen tradisjon, som i Bibelen og i klassiske teologiske verk. Slik er ST relatert til både bibelfag og filosofi- og teologihistorien. Men ST har først og fremst et blikk rettet mot nåtiden og kristen livstolkning i dag.

Vi drøfter den forståelsen vi finner av de store spørsmålene hos dagens teologer, i dialog med samtidig erfaring og annen vitenskap. Og vi leter etter kristen livstolkning i ulike praksiser, og drøfter relevansen av kristen tro og kristne praksiser i aktuell kulturell kontekst. Slik er ST et fag som setter de store spørsmålene og kristendommens relevans i fokus.

Praktisk teologi er vevd inn i hele studieløpet.

For det første i fag som sjelesorg, liturgikk og homiletikk. Praktisk teologi gjør seg også gjeldende i tverrfaglige emner som «mellom tekst og preken» og «ledelse i kirken og ideelle institusjoner» og ikke minst i de ulike praksisperiodene.

Et overordnet mål med undervisningen er at teori og praksis ikke skal fremstå som motsetninger, men at de skal belyse hverandre. Praktisk teologi er både som forsknings- og undervisningsdisiplin et fagfelt i sterk vekst.

Ikke minst foregår det nå mye empirisk forskning på ulike religiøse og kirkelige praksiser som studentene senere skal arbeide med. Dette legger til rette for at undervisningen kan være både forskningsbasert og praksisnær. Et mål er å gi studentene teoretiske verktøy eller briller som bidrar til den aha-opplevelsen som kommer når man får en fordypet forståelse av en erfaring eller praksis.