En hel dag med papirbøker, lesepauser og faglige refleksjoner på leseekskursjon. I emnet Nøkkeltekster i demokratisk beredskap legger studentene bort skjermene og bruker tiden på noe vi gjør mindre av: å lese en hel bok fra perm til perm.

Seehawer, Maren

Førsteamanuensis
Maren.Seehawer@mf.no

– Det er sjelden man tar seg tid til å lese langsomt og grundig. I dette emnet ønsker vi at studentene skal møte viktige tekster uten hastverk, og få mulighet til å arbeide seg ordentlig inn i dem, sier førsteamanuensis Maren Seehawer.

Hun leder det nye masterprogrammet i demokratisk beredskap og ønsker å gi studentene et solid teoretisk fundament for resten av studiet. Leseekskursjonene er en del av et større faglig prosjekt, hvor emnet undersøker hvordan sentrale tekster kan bidra til å utvikle forståelse av demokrati, kunnskap, bærekraft og beredskap.

I dette emnet ønsker vi at studentene skal møte viktige tekster uten hastverk

Maren Seehawer

–  I løpet av et masterstudium skal man gjennom mye fagstoff. Ofte er fokuset på bredde: Vi leser utdrag, enkelte kapitler eller artikler for å få innblikk i mange perspektiver. Det er viktig. Samtidig tar vi oss sjelden tid til å gå ordentlig i dybden; noe som er minst like viktig. En god bok kan åpne en verden, forteller Seehawer.

Bøkene studentene leser er ikke tilfeldig valgt. De representerer ulike fagtradisjoner, verdensdeler og måter å forstå samfunnet på. Gjennom lesingen undersøker studentene både idéene i tekstene og menneskene bak dem: Hvem er forfatterne? Hvilke tanketradisjoner skriver de innenfor? Og hva kan tekstene lære oss om demokrati, kunnskap, bærekraft og beredskap i dag?

Et litt annerledes klasserom

For å markere oppstarten av emnet Nøkkeltekster i demokratisk beredskap har de reist på leseeksursjoner til Deichman Tøyen. I løpet av emnet skal hver student lese én pensumbok i sin helhet, mens resten av kullet leser utdrag av alle bøkene. I etterkant av leseekskursjonene har studentene presentert pensumboken de har lest for resten av klassen, etterfulgt av livlige diskusjoner om temaene.  Målet er å gi rom for en type fordypning som det ofte er lite plass til i en travel studiehverdag.

– Det å lese en kompleks teoribok fra start til slutt tar mange timer. Nettopp derfor skjer en del av lesingen i fellesskap. Jeg mener denne typen lesing er viktig helt uavhengig av studieretning, uttrykker Seehawer.

Tre studenter som leser i bøker på en benk utenfor botanisk hage.
Fire studenter som leser bøker på Deicman Tøyen.
Under leseekursjonene har studentene testet ut ulike lesestrategier og omgivelser, både på Deicman Tøyen og i Botanisk hage. Foto: Maren Seehawer.

På ekskursjonene har de hatt fokus på å teste ut ulike leseteknikker og pausestrategier for å finne ut av hvordan de selv leser best. Ved én av ekskursjonene var det også en gruppe av studentene som testet å lese ute i Botanisk hage da det var strålende vær.

Viktig vendepunkt

For flere av studentene ble leseekskursjonene en erfaring som utfordret egne forestillinger om hva de var i stand til. Noen oppdaget både nye leseteknikker og en leseglede de ikke visste at de hadde. For Sabrin Kamari ble deltakelsen et viktig vendepunkt.

Sabrin Kamari.
Sabrin Kamari syns leseeksursjonene gjode det lettere å komme i lesemodus.

– For meg var dette en helt ny erfaring. Jeg hadde ikke plukket opp en bok på veldig lenge, så dette opplegget fikk oss til å bli kjent med våre egne leseteknikker og faktisk komme i gang med lesingen, forteller hun.

Turene til Deichman gjorde det lettere for Kamari å etablere gode lesevaner og gjennomføre lesingen av boken.

– Jeg tror faktisk jeg var den første som ble ferdig med boken, mye takket være lesesesjonene. Det hjalp å bli litt «tvunget» til å begynne. Når alle rundt deg sitter og leser, og atmosfæren er tilrettelagt for det, blir det lettere å komme inn i lesemodus, sier hun.

Hun er ikke i tvil om at opplegget hadde stor betydning for resultatet.

– Jeg er ganske sikker på at jeg ikke hadde lest ferdig boken uten dette opplegget.

Fant sine egne lesestrategier

Leseekskursjonene handler ikke bare om å komme gjennom pensum. Studentene arbeider også bevisst med lesestrategier og reflekterer over hva som hjelper dem til å forstå og huske det de leser. På den første turen til Deichman Tøyen fikk de en innføring i lesestrategier av universitetsbibliotekar Henrik Holtvedt Andersen, noe studentene satte stor pis på.

– Spesielt rådet om å ikke henge seg opp i vanskelige enkeltord så lenge man forstår sammenhengen i setningen, gjorde at lesingen gikk mye bedre, forteller Safio Jimale.

Safio Jimale.
Safio Jimale fant igjen lesegleden etter leseeksursjonene til Deichman Tøyen.

Jimale er en av studentene på det nye masterprogrammet som satte pris på denne litt utradisjonelle formen for undervisning.

– Leseekskursjonen hjalp meg med å finne tilbake til lesegleden. Boken jeg leser er på engelsk og akademisk krevende, men tipsene fra MF-biblioteket gjorde at jeg fant flyten og kom i gang igjen.

Motvekt til et rastløs informasjonslandskap

For Seehawer handler arbeidet også om betydningen av fordypning i en tid der informasjon ofte formidles i korte formater og raske oppsummeringer.

– Mange av oss er blitt vant til å konsumere informasjon i små biter. Det å lese i dybden skaper en motvekt til et rastløs informasjonslandskap med fortløpende oppdateringer i sanntid, forklarer Seehawer.

Sabrin Kamari og Maren Seehawer.
I etterkant av ekskursjonene har studentene presentert bøkene de har lest, etterfulgt av en diskusjon med både medstudenter og emneansvarlig Maren Seehawer.

Gjennom å lese hele bøker, diskutere dem med andre og arbeide seg gjennom komplekse resonnementer, trener studentene på ferdigheter som er viktige både i studiene og som deltakere i samfunnet.

Slik blir leseekskursjonene mer enn en annerledes studiedag. De blir en øvelse i å sette av tid til konsentrasjon, refleksjon og samtale om tekster som krever noe av leseren, men som også gir noe tilbake.