Masteroppgave om Team Pølsa fikk hederlig omtale 

– Jeg ble skikkelig overrasket, og selvfølgelig stolt, sier Marianne Bøe Weibell. 

Masteroppgaven «Har det noe med meg å gjøre?» analyserer hvordan deltakerne i Team Pølsa blir framstilt, og hvilke muligheter og begrensninger denne framstillingen kan ha for inkludering av mennesker med funksjonsnedsettelser. 

Da beskjeden om den hederlige omtalen kom, hadde hun egentlig lagt masterarbeidet bak seg. 

– Når man jobber så intenst med noe, ser man seg gjerne blind på eget arbeid. Da jeg leverte oppgaven, var jeg så sliten og ferdig med hele prosessen at jeg ikke trodde jeg kom til å forholde meg noe mer til den. Derfor var det ekstra stas å få en så fin anerkjennelse, sier hun. 

Under prisutdelingen ble omtalen lest opp foran et publikum der blant andre statsminister Jonas Gahr Støre var til stede. Emil Okkenhaugs minnepris deles ut av Falstadsenteret. 

Koblet filosofi og populærkultur 

Weibell studerte Erfaringsbasert master i KRLE / religion og etikk ved MF. Ideen til oppgaven oppsto da hun tok emnet etikk og filosofi og samtidig fulgte serien om Team Pølsa på TV. 

– I emnet ble vi utfordret på spørsmålet om hva et rettferdig samfunn er. Jeg ble veldig fascinert av filosofen Martha Nussbaums kapabilitetstilnærming, som bringer med seg viktige etiske dimensjoner inn i politikken når det gjelder menneskeverd og inkludering. Jeg opplevde at seriens kjerne dreide seg om mye av det samme, og begynte å se muligheten for å koble disse sammen. 

Som lærer hadde hun også med seg erfaringer fra klasserommet. 

– Jeg er opptatt av at åpenhet og kunnskap om ulikhet kan bidra til større forståelse og raushet i møte med det som kan oppleves annerledes. Barn kan være enormt rause hvis de bare får ting forklart. Da blir ulikheter en naturlig del av klassens mangfold. I et samfunnsperspektiv får media rollen som læreren i «samfunnets store klasserom», og jeg syns derfor det var interessant å utforske hvordan mennesker med funksjonsnedsettelser blir fremstilt gjennom en slik produksjon og om denne fremstillingen kan bidra til å skape rom for holdningsendringer og en utvidet normalitetsforståelse som kan fremme inkludering i samfunnet.  

Jeg har blitt mer bevisst på betydningen av å føle seg verdsatt og oppleve tilhørighet. Det er ikke nok at mennesker er fysisk til stede. Vi må være nysgjerrige på hverandres styrker og interesser og bygge videre på dem. 

Nyanserer bildet av inkludering 

I oppgaven løfter Weibell fram flere sider ved Team Pølsa som kan bidra positivt til inkludering. Samtidig mener hun det er viktig å se kritisk på enkelte sider ved framstillingen. 

– Kritikken handler blant annet om de ekstreme øvelsene deltakerne skal gjennom, og målet om å gå i en skiløype som er så krevende at selv ikke parautøvere får gå der. Er det prestasjoner som definerer hvilken verdi vi har? 

Hun peker også på at omfattende tilrettelegging og støtteapparat i liten grad synliggjøres. 

– Det er et omfattende apparat rundt laget som gjør denne reisen mulig. Den typen støtte er ikke alle forunt i samfunnet ellers. Det kan skape urealistiske forventninger til hva mennesker med funksjonsnedsettelser skal kunne få til. 

Perspektivene på både funksjonsnedsettelser, utenforskap og medienes rolle er noe av det som trekkes fram i begrunnelsen for den hederlige omtalen. Juryen fremhever blant annet refleksjonene om hvordan vi tenker om mennesker med funksjonsnedsettelser, og hvordan mediefremstillinger kan påvirke holdninger til inkludering. I nominasjonen beskrives arbeidet som et viktig bidrag til diskusjonen om inkludering i samfunnet. 

Mer enn tilstedeværelse 

Arbeidet med oppgaven har også påvirket hennes egen forståelse av inkludering. 

– Jeg har blitt mer bevisst på betydningen av å føle seg verdsatt og oppleve tilhørighet. Det er ikke nok at mennesker er fysisk til stede. Vi må være nysgjerrige på hverandres styrker og interesser og bygge videre på dem. 

Hun understreker også at funksjonsnedsettelser ofte er tett knyttet til omgivelsene. 

– Funksjonsnedsettelse er ikke noe konstant. Den er i stor grad kontekstavhengig. I serien ser vi for eksempel hvordan Trygve strever med vinteraktivitetene, men blomstrer når han kan bruke balansesykkelen sin om sommeren. Da får han den tryggheten og utfoldelsesmuligheten han trenger for å mestre og bidra. 

Inkluderingens hus 

Team Pølsa viser på en fin måte at det er helt ok å være usikker og famlende i møte med det som er annerledes

Juryen trekker blant annet fram oppgavens refleksjoner om hvordan vi forstår mennesker med funksjonsnedsettelser, og hvordan mediene påvirker slike oppfatninger. Ifølge begrunnelsen åpner oppgaven for ulike måter å forstå inkludering og utenforskap på, og har høy overføringsverdi. 

Weibell mener serien åpner for viktige samtaler både i skolen og ellers i samfunnet.

– Team Pølsa viser på en fin måte at det er helt ok å være usikker og famlende i møte med det som er annerledes, slik lagleder Øystein Pettersen gjør i starten. Samtidig viser serien betydningen av å bli kjent med hverandre, stå i det ubehagelige, bygge på hverandres styrker, utfordre og heie på hverandre. 

For henne handler inkludering om både holdninger og struktur. 

– Jeg skriver blant annet om «inkluderingens hus» som et bilde på en helhetlig forståelse. Det kreves en solid grunnmur og et byggverk av strukturelle rettigheter og tilrettelegginger for at huset (samfunnet) skal være fysisk tilgjengelig for alle. Samtidig er ikke huset noe verdt i et inkluderingsperspektiv dersom atmosfæren inne i huset ikke er preget av anerkjennelse og et raust menneskesyn. Inkludering er både et samfunnspolitisk og medmenneskelig ansvar.