For første gang foreligger Evsebios av Caesareas Kirkehistorie – det mest grunnleggende verket om kirkens første århundrer – i norsk oversettelse. Bak utgivelsen står MF-undervisere Bjørn Helge Sandvei og Glenn Wehus. For Sandvei er boken kulminasjonen av et livslangt faglig engasjement.

Biskop Evsebios (ca. 260/265–339) skrev sitt verk tidlig på 300-tallet. Ingen annen bok har hatt større betydning for senere forståelse av kirkens tidlige historie. Likevel har teksten aldri tidligere vært tilgjengelig på norsk. Nå er verket utgitt på Verbum forlag, rikt utstyrt med innledningsessay, noter og tilleggstekster, og tilrettelagt både for fagfolk og allment interesserte lesere.

Lanseringen på Litteraturhuset høsten 2025 viste at interessen for prosjektet er stor.

En faglig drøm gjennom mange år

For Bjørn Helge Sandvei, tidligere underviser i gresk ved MF og en av institusjonens mest markante pedagoger gjennom tidene, har oversettelsen vært et mangeårig prosjekt.

– I 2025 er det 1700 år siden kirkemøtet i Nikea, det første og kanskje viktigste kirkemøtet i kirkens historie. Evsebios deltok selv og hadde en sentral rolle der. Det gjorde jubileumsåret til et naturlig tidspunkt å fullføre og utgi oversettelsen, sier Sandvei.

Evsebios var den første som skrev en sammenhengende historie om kristendommens utvikling. Ikke siden Lukas’ Apostlenes gjerninger hadde noen forsøkt å samle kirkens historie i én helhetlig fortelling. Ambisjonen var å vise hvordan det som begynte som en liten bevegelse, på få generasjoner ble utbredt over hele Romerriket, og også utenfor dets grenser.

En historiker som lot kildene tale

Medoversetter Glenn Wehus, nåværende underviser i gresk ved MF, peker på at Evsebios’ metode var nyskapende.

– Det finnes ikke én gjennomgående stil i verket, men et mangfold av stemmer og uttrykk som må ivaretas.

Glenn Wehus

– I stedet for å bruke litterære taler og dramatiserte fremstillinger, dokumenterer Evsebios historien gjennom omfattende sitater fra eldre kilder. Over en tredjedel av teksten består av slike sitater, forklarer Wehus.

Mange av disse kildene er i dag gått tapt, og ville vært ukjent uten Evsebios’ arbeid. Samtidig skaper det særlige utfordringer for oversetterne.

– Det finnes ikke én gjennomgående stil i verket, men et mangfold av stemmer og uttrykk som må ivaretas. Det har vært krevende, men også faglig svært givende, sier Wehus.

Forfølgelse, martyrium og levd erfaring

Evsebios var ikke bare en lærd bokmann. Han opplevde selv forfølgelsen av de kristne under keiser Diokletian på begynnelsen av 300-tallet og ble arrestert. Hans nære venn Pamfilos led martyrdøden.

I tillegg til Kirkehistorien har oversetterne derfor valgt å inkludere skriftet Om martyrene i Palestina, som ofte har blitt overlevert sammen med hovedverket i manuskriptene.

– Dette er sterke tekster om lidelse, troskamp og lojalitet, sier Sandvei. – De viser tydelig at kirkens tidlige historie ikke bare er idéhistorie, men dypt preget av levd erfaring.

Kristus, kirken og sannhetens historie

Et særtrekk ved Evsebios’ fremstilling er det teologiske perspektivet. Historien begynner ikke med Jesu fødsel, men med skapelsen av verden. For Evsebios er kirkens historie uløselig knyttet til det han oppfatter som sannhetens historie.

Dette perspektivet tematiseres i et innledningsessay skrevet av tidligere MF-professor Oskar Skarsaune, som setter verket inn i en større teologisk og historisk sammenheng.

Viktig kilde – og krevende lesning

John Kaufman, kirkehistoriker ved MF med tidlig kristendom som fagfelt, er svært glad for at teksten nå foreligger på norsk.

Samtidig har Evsebios en tydelig agenda og må leses kritisk. Nettopp derfor er denne utgaven, med oversetternes noter og Skarsaunes introduksjon, så verdifull, sier Kaufman.

– Uten Evsebios ville mye av vår kunnskap om kirkens tidlige århundrer gått tapt. At dette nå er tilgjengelig på norsk, er et stort faglig bidrag.