Hva skjer når håp blir en drivkraft – og når kan håp bli en hemsko? Det utforsker MF-førsteamanuensis Gry Stålsett i salongforedraget Håpets psykologi – skyggesider og aktivt håp under Eksistensiell salong om håp på Litteraturhuset onsdag 20. august.

📅 Tid: Onsdag 20. august 2025 kl. 19.00–21.30
📍 Sted: Litteraturhuset i Oslo, Wergeland-salen
Vil du være med? Du kan kjøpe billett her.

Arrangementet er en del av Bispehagen Eksistensielle Kompetansesenter sitt program, og kombinerer faglige innlegg, musikalske innslag og samtaler om håp i terapi, hverdagsliv og kriser.

– Håp er et grunnleggende psykologisk og eksistensielt fenomen, sier Gry Stålsett.

Hun beskriver hvordan håp kan være en avgjørende ressurs i møte med skam, skyld, depresjon og livskriser – men også en hemsko når det hindrer oss i å se realitetene.

– Vi kan bli passive og for eksempel bli værende for lenge i destruktive relasjoner, forklarer hun.

- Håp er ikke det samme som optimisme

Sterke skamfølelser kan stå i veien for håpsfølelser. Ifølge Stålsett rammer skam selve identiteten og får oss til å angripe oss selv på måter som gjør det vanskelig å forestille seg en bedre fremtid, eller i det hele tatt å tro at forandring er mulig.

– Derfor må vi ofte adressere skammen og jobbe oss gjennom fortvilelsen for å frigjøre muligheten for å håpe, sier hun.

Stålsett understreker at håp ikke er det samme som optimisme, og heller ikke bare en følelse. Hun mener vi trenger «aktive håpshandlinger» – å velge håp som en verdi og lære å håpe.

Aktivt håp – ikke passiv venting, men en bevisst kraft – spiller en avgjørende rolle i terapi og livsmestring.

Gry Stålsett, førsteamanuensis ved MF

– Håp er ikke bare en passiv venting på at ting skal bli bedre. Håp er en prosess, en «jobb» vi trenger å gjøre. Vi kan se på håp som en aktiv beslutning om å møte usikkerheten, utfordringene og til og med smerten med en vilje til å skape mening og forandring, sier hun.

Salongforedraget

Stålsett trekker på over tre tiår med klinisk og forskningsbasert arbeid, blant annet ved Modum Bad. I salongforedraget vil hun blant annet reflektere over:

  • Håpets psykologiske og eksistensielle dimensjoner
  • Når håp blir hemmende snarere enn frigjørende
  • Betydningen av mening og relasjonell støtte i håpsprosesser
  • Hva aktivt håp betyr i terapi og i livsmestring

Håp fra ulike perspektiver

Etter salongforedraget blir det korte innlegg fra fagfolk med bred erfaring:

  • Håp i allmennpraksis, Øystein Bakkevig, psykiater og spes. i allmennmedisin
  • Håp i terapirommet, Kari Halstensen, psykologspesialist, Ph.d.
  • Håp i hverdagsstrevet, Ole Magnus Vik, psykologspesialist, leder i Norsk Forening for Eksistensiell Terapi
  • Håp i rusbehandling, Shahram Shaygani, overlege, spesialist i psykiatri og rusavhengighetsmedisin, psykoanalytiker

Innleggene følges av en salongsamtale ledet av Liv Hege Braseth, daglig leder ved Bispehagen. Kvelden avsluttes med at Gry Stålsett oppsummerer samtalen.

Musikken står trioen Grethe Svensen, Torbjørn Økland og Lars Jones for – akustisk, lekent, groovy og vakkert.

– Aktivt håp – ikke passiv venting

MF har et nært samarbeid med Bispehagen Eksistensielle Kompetansesenter gjennom emnet VITA5000 – spesialistutdanning for psykologer og leger i eksistensiell-dynamisk terapi, der Gry Stålsett er emneansvarlig.

– I både utdanning og klinisk arbeid ser vi at håp ikke bare er et abstrakt begrep, men en kraft som kan settes i bevegelse. Aktivt håp – ikke passiv venting, men en bevisst kraft – spiller en avgjørende rolle i terapi og livsmestring. Vi trenger å forstå hvordan vi kan styrke håpet uten å skape illusjoner, sier Gry Stålsett.

Aktuelt