På jakt etter refrenget – og retningen

I 1982 var det ikke opplagt at den da 18 år gamle prestesønnen og punkrockeren Sturla Stålsett fra Elverum skulle velge å studere teologi ved MF – eller Det teologiske menighetsfakultet som lærestedet het den gang.

– Jeg valgte MF fordi det var det største miljøet, og fordi jeg ville bryne meg mot meninger jeg ikke hadde selv, forteller Stålsett.

En livsforandrende opplevelse

Mens medstudentene tok utvekslingsår i Tyskland, dro Stålsett til Latin-Amerika. Det skulle bli en inspirerende og livsforvandlende opplevelse.

Etter å ha fullført Cand. theol. jobbet han i Kirkens Nødhjelp og skrev doktorgrad om frigjøringsteologi i Latin-Amerika, før han senere ble ordinert som prest i 2004.

– Jeg var lenge usikker på om prestetjeneste var det rette for meg – det å arbeide med sorg og død. «Kan jeg stå i det?» Gjennom praktikum erfarte jeg at det var tøft, men meningsfylt, forteller Stålsett.

Siden 2014 har han vært professor i diakoni, religion og samfunn ved MF. Nesten åtte års erfaring som generalsekretær i Kirkens Bymisjon kommer også godt med når han snart skal lede en institusjon som MF, med sine over 120 ansatte.

Gode refrenger er viktig, både i musikken og som leder.

Sturla Stålsett

Lekent alvor

I dag bor han på Sagene med kona Anne Veiteberg – og en bydelsberømt katt ved navn Messi. På fritiden er han aktiv musiker og låtskribent, og har nettopp gitt ut et nytt album.

– Musikk er et frirom for meg – et sted for kreativitet, glede og formidling, der jeg ikke søker det perfekte. Gode refrenger er viktig, både i musikken og som leder. Jeg kommer stadig tilbake til det: Hva er refrenget? Hva skal være MFs refreng? I sentrum står verdien av kunnskap. Kunnskap om verdier. Og kunnskapsbaserte verdier.

– Det skjer en banalisering av kunnskapen i vår tid, som truer ekte sannhetssøken – og etterlater oss med bare makt. Vi trenger en kollektiv dømmekraft, en etisk beredskap i samfunnet. Her har MF noe unikt å bidra med. Det er jeg overbevist om, sier han.

Nygnostisisme og transhumanismen

Den påtroppende rektoren beskriver MF som en verdibasert kunnskapsorganisasjon – og en kunnskapsbasert verdiorganisasjon.

– Vi trenger å være enda mer synlige, både på de feltene vi forsker og på det vi utdanner til – slik at enda flere får lyst til å studere her. Det er studentene vi er til for – først. Vi må også lytte til hva som er etterspurt av MF. Hvor trengs vi nå, med de ressursene vi har fått? Men det betyr også vilje til å bryte med forventninger. Forskningen må være fri og kritisk.

– En leder må sammen med hele arbeidsfellesskapet – lærere, studenter, stipendiater og ansatte – lytte innover til kjernen av oppdraget. Hvor trengs MF nå med de ressursene vi har fått? Hvorfor er vi egentlig her?

– Ja, hvorfor er vi her?

Stålsett tar en lang tenkepause.

– Noe som er spennende med utdanningene ved MF, er at de handler om hele kroppen, ikke bare hodet. Vi utdanner lærere, prester, fredsarbeidere, diakoner… Det er en kunnskap som også er ferdighetsbasert og kroppslig. Det er et paradoks at vi lever i en tid som er kroppsfiksert til det absurde, samtidig som den forsøker å kvitte seg med det kroppslige gjennom digitaliseringen.

– Det minner på mange måter om gnostisismen?

– Ja, gnostisismen og transhumanismen er beslektet. I den siste boken min skriver jeg om kroppens sårbarhet gjennom både inkarnasjonen og korsfestelsen. Moderniteten dyrker et jag etter usårbarheten. Men alt liv er sårbart. Sårbarheten er grunnvilkår for fellesskap, etikk og politikk.

En rektors stemme

– Du er kjent som en meningssterk samfunnsaktør. Hvordan vil du bruke stemmen din i rektorrollen?

– MFs oppdrag er å gå dypere og trekke lengre linjer – alt det som det ikke er tid til i korte TikTok-videoer eller nyhetsmeldinger. Det ligger innerst i oppdraget vårt at vi skal søke sannhet, rettferdighet, det som tjener til liv. Det innebærer at vi skal fremme kunnskaps- og verdibaserte vurderinger i offentligheten. Den oppgaven har alle ved MF. Samtidig har jeg en høy bevissthet om at når jeg uttaler meg som rektor, representerer
jeg institusjonen, og bygger på vårt grunnlag og vår kompetanse, sier Stålsett.

Noen tror livssynsåpenhet betyr likegyldighet. Det gjør det ikke.

Sturla Stålsett

En livssynsåpen leder

Sturla Johan Stålsett ledet Stålsett-utvalget og ga Norge begrepet «det livssynsåpne samfunnet». Det er et ideal han fortsatt strekker seg etter.

– Noen tror livssynsåpenhet betyr likegyldighet. Det gjør det ikke. Derimot handler det om å ta både min og din overbevisning på alvor – med respekt og åpenhet. Jeg er selv dypt forankret i den kristne troen, men også i en ydmykhet for alt vi ikke vet. Det livssynsåpne samfunnet er en modell under utvikling, der ikke alle svarene er ferdig formulerte.

Samtidig fremholder han at det er avgjørende å være et godt uenighetsfellesskap.

– MF skal være et sted der den enkeltes tro, livssyn og verdier respekteres. Vi kan ikke forutsette at alle skal være enige for at vi skal ha et godt fellesskap.

Håp med sårbarhet

– Hva gjør deg håpefull om dagen?

– Da jeg bodde i El Salvador under borgerkrigen opplevde jeg godhet og fellesskap i krevende tider. Livsmotet er trassig. Men vi må ikke snakke for lett eller for raskt om håp. Av og til må vi erkjenne håpløsheten. Det er «når alt håp er ute», at kun håpet gjenstår. Det kristne håpet er ikke et fikst ferdig glansbildehåp, men et håp til den korsfestede Kristus – Guds kjærlighets nærvær i lidelsen.