Universitetspedagogisk basiskompetanse og
pedagogisk mappe

MF sitt program for pedagogiske basiskompetanse for høyere utdanning er PED 6000. Som del av dette programmet skal man utarbeide en pedagogisk mappe.

Universitetspedagogikk

Universitetspedagogikk

• Emnekode: PED6000
• 10 studiepoeng

Dersom man har fullført program for basiskompetanse ved en annen institusjon trenger man ikke gjennomføre PED 6000, men man må innlevere dokumentasjon på fullført program.

I tillegg arrangeres universitetspedagogisk dag en gang i semesteret.

Dersom man har andre relevante kurs kan man søke om å få disse godkjent som del av, eller hele programmet for pedagogisk basiskompetanse for høyere utdanning. Dette gjøres ved å levere en pedagogisk mappe som vil bli vurdert av pedagogisk utvalg.

En slik mappe SKAL inneha:

• dokumentasjon på relevante kurs
• begrunne hvorfor dette er tilsvarende PED 6000 el.l. program.

Igjen, lang undervisningserfaring eller PPU er ikke tilstrekkelig for å få godkjent pedagogisk basiskompetanse for høyere utdanning.

Det er viktig at du kan dokumentere det du har av relevante kurs. En slik dokumentasjon kan for eksempel være at du har deltatt på et visst antall seminarer (som for eks MF’s universitetspedagogiske dag, veilederseminar ol). Dersom du har deltatt på relevante kurs, men ikke deltatt i kollegaveiledning anbefaler vi at du selv organiserer kollegaveiledning. Dersom du ønsker hjelp til dette ta kontakt med pedagogisk utvalg.

Det er to frister for innlevering av en pedagogisk mappe for å få godkjent universitetspedagogisk basiskompetanse:

• 1. februar
• 1. september.

Mappen sendes til sekretær for pedagogisk utvalg og vil deretter bli vurdert av utvalget.

En pedagogisk mappe er en systematisk og samlet fremstilling av en undervisers pedagogiske og fagdidaktiske erfaring og praksis. Mappens form og innhold avhenger av hva mappen skal brukes til.

I tillegg til å oppfylle kompetansekravene i forskriften er det i hovedsak tre mulige formål med en pedagogisk mappe:

1. Søknad om fast vitenskapelig stilling (førsteamanuensis/førstelektor).
2. Søknad om opprykk til professor/dosent.
3. Søknad om status som merittert underviser.

Det er høyere krav til 2, og 3, enn til 1.

Selv om det er variasjon i mappens omfang og innhold basert på mappens formål, er det både vanlig og ønskelig at mappen tar utgangspunkt i kriteriene fastsatt i Scholarship of Teaching and Learning (SoTL):

1. Fokus på studentenes læring
2. En klar utvikling over tid
3. En forskende tilnærming
4. En kollegial holdning og praksis

Disse kriteriene kan du bruke aktivt i utformingen av din mappe, men husk at de ikke er ment som en generisk mal. Det er viktig at mappen forteller om hvem du er som underviser i ditt fag. Det er også viktig at du velger ut det som er relevant informasjon og dokumentasjon, husk at mappen skal leses av noen (ekte mennesker) så du må tenke lesbarhet og relevans.

Innholdet i mappen bør reflektere hvem du er som underviser. Husk også at innholdet må reflektere formålet med mappen, det stilles hyere krav til en søknad om opprykk til professor/dosent/merittert underviser enn det gjør til stilling som førsteamanuensis/førstelektor. For eksempel vil en søknad om opprykk til professor ha mer informasjon om veiledning på MA og PhD nivå, dette kreves ikke for stilling som førsteamanuensis. Det stilles også høyere krav til utvikling over tid, og dybde i egen refleksjon om undervisning, samt utvikling av emner og vurderingsformer.

Mappens omfang bør ikke være for stort, en grei tommelfingerregel kan være 4000 ord for de som har kursbevis for basiskompetanse, og 6000 ord for de som ikke har et slikt bevis.

Vedlegg kommer i tillegg, men husk at også disse skal være lesbare og ikke være av for stort omfang. For eksempel er det ikke lurt å legge ved 80 sider med studentevalueringer, plukk heller ut noen og lag et sammendrag. På denne måten unngår du at leseren ikke blir overveldet. Andre vedlegg kan være CV, emneplaner, lenke til lærebøker og annet undervisningsmateriell du har utarbeidet, og relevante publikasjoner.