For Elisa Stokka står møtet med studentene i sentrum. Som lærer og forsker i sjelesorg er hun opptatt av samtalene som former mennesker, enten de skjer i undervisningsrommet, i praksis eller midt i livet. Bli bedre kjent med Elisa, førstelektor i praktisk teologi og sjelesorg ved MF.

Stokka, Elisa

Førstelektor
Elisa.Stokka@mf.no

Hva er det beste med å jobbe på MF? 
– Det beste med å jobbe på MF er studentene. Jeg stortrives med å møte dem i undervisning, veiledning og ulike grupper der fag, praksis og den enkelte student står i fokus på veien mot å bli prest, diakon eller kateket. Dessuten er jeg takknemlig for å få arbeide med sjelesorg, et fagfelt og en praksis som har formet mitt yrkesliv som prest, og som nå er en viktig del av hverdagen min som lærer i sjelesorg. 

"Bli kjent med.."

En serie med korte spørsmål-svar-intervjuer. Her får du komme bak jobbfasaden og bli litt bedre kjent med de som rusler rundt på MF.

Har du lest en god bok i det siste? 
– Jeg har akkurat lest Kari Martinsens bok Lengsel etter resonans. Tonene, fantasiene og stillhetene i helsevesenets rom. Boken tar utgangspunkt i to ulike kliniske eksempler og gjør bruk av Rosas resonansbegrep og Løgstrups etiske fordring. Språket er vakkert og poetisk, og nettopp dette språket åpner for å se nye og andre sider ved den samtalepraksisen jeg er engasjert i. Fagligheten som formidles gjennom Martinsens språk, har gjort at jeg har brukt god tid på å lese boken. 

Hva forsker du på akkurat nå? 
– Jeg arbeider nå med et bokkapittel der jeg gjør bruk av Løgstrup og Rosa, slik Martinsen viser vei til. Kapitlet tar utgangspunkt i artikkelen «Sjelesorg i farta», som jeg skrev for noen år siden som del av forskningsgruppen Sjelesorg og fellesskapsbyggende arbeid for ungdom (SOFA). 
 
Da jeg senere underviste om funnene fra artikkelen, skapte det mange gode samtaler om de spontane samtalene kirkelige arbeidere har, ofte mens de gjør noe annet. Mange har kjent seg anerkjent for dette skjulte arbeidet, samtidig som de er opptatt av utfordringene slike samtaler kan føre med seg nettopp fordi de oppstår mens man gjør noe annet. Funnene og drøftingene fra artikkelen jobber jeg nå videre med i bokkapittelet. 

Hva engasjerer deg mest i jobben din akkurat nå? 
– Mitt høstsemester er preget av prestestudenter som skal i institusjonspraksis. Min oppgave er gjennom undervisning og livs- og troshistoriegrupper å bidra med øving, teori og ulike faglige perspektiver på den samtalepraksisen de skal inn i. Jeg utfordrer dem til å bli kjent med prestens ulike funksjoner i den konteksten de skal være prest i, enten det er på sykehus, i fengsel eller i andre institusjoner.  

Hva slags prosjekter eller oppgaver synes du er mest givende? 
– En oppgave jeg opplever som veldig givende, er å lede livs- og troshistoriegrupper knyttet til emnene Sjelesorg med institusjonspraksis og det tverrfaglige emnet På død og liv. Emnet På død og liv består av religionspsykologi, Filipperbrevet med utgangspunkt i stoisismen og livs- og troshistoriegrupper. 

Gjennom tros- og livshistoriegrupper skapes en bevissthet rundt hvordan kontekst og erfaring er med på å forme tro og teologi. Med utgangspunkt i spesifikke spørsmål lytter de til hverandres erfaringer og refleksjoner.