I emnet «Det flerkulturelle Norge» på første året samfunnsfag får studentene muligheten til å dykke ned i problemstillinger som engasjerer dem.

Tre av studentene som tok emnet Det flerkulturelle Norge i vår var Michelle Maha Basit, Luciana Sabino Martins og Matilde Marie Riveros Laumb. De valgte å utforske temaer som hverdagsrasisme, fornorskningspolitikkens konsekvenser for nasjonale minoriteter, og hvordan etnisitet og norskhet diskuteres på sosiale medier.

Maren Seehawer

– Målet med oppgavene er å gi studentene en dypere forståelse av norsk identitet i et flerkulturelt samfunn, forteller emneansvarlig og programleder for årsstudium i Samfunnsfag, Maren Seehawer.

– Studentene får verktøy til å knytte teorier til dagsaktuelle nyhetssaker, samt å analysere egne erfaringer. Da får man en mer nyansert og personlig forståelse av et samfunn i stadig endring. Målet er at faglig interesse skal fremme læring av akademiske ferdigheter, samtidig som disse ferdighetene bidrar til en dypere forståelse av noe de selv finner spennende og viktig.

Etnisitet og norskhet på sosiale medier

Michelle Maha Basit valgte å fokusere på etnisitet og norskhet, med et særlig blikk på hvordan disse temaene diskuteres i kommentarfelt på TikTok. Hennes oppgave tok utgangspunkt i en case der en person opplevde hets på grunn av hudfarge.

Bilde av Michelle
– Det kan være kommentarer, blikk eller handlinger som kan virke små, men som samlet utgjør en negativ effekt for de som blir utsatt.

– Jeg valgte dette temaet fordi jeg synes det er aktuelt og interessant. Slike temaer dukker ofte opp, spesielt på plattformer som TikTok, som er svært populær blant unge, forklarer Michelle.

Hverdagsrasisme kan ofte være subtil og vanskelig
å oppdage for de som ikke
opplever det selv

Michelle Maha Basit

Selv om hun ikke personlig har opplevd hets på sosiale medier, kjenner Michelle godt til fenomenet og ønsket å bruke oppgaven til å belyse hvordan hverdagsrasisme kan manifestere seg på digitale plattformer.

– Jeg drøftet hvordan kommentarene skapte en marginaliserende forståelse av hva som anses som norsk, og hvordan faktorer som hudfarge kan føre til utenforskap i samfunnet.

Michelle forteller at hun har lært mye av å ta dette emnet, særlig om kompleksiteten i temaer hun trodde hun kjente godt fra før. Hun understreker viktigheten av bevissthet rundt hverdagsrasisme, som ofte kan være vanskelig å oppdage for de som ikke opplever det selv.

– Det kan være kommentarer, blikk eller handlinger som kan virke små, men som samlet utgjør en negativ effekt for de som blir utsatt.

For å forebygge og håndtere rasisme og diskriminering, mener Michelle at det er viktig med klare retningslinjer i utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser.

På skolenivå kan en oppdatert læreplan inkludere temaer som kulturelt mangfold og minoritetsrepresentasjon i fag som samfunnsfag eller historie. Dette kan bidra til å utvikle en inkluderende og opplyst generasjon. Michelle påpeker at dette arbeidet bør begynne tidlig, allerede i barnehagen, gjennom aktiviteter og bøker som fremmer forståelse og respekt for mangfold

Fornorskningspolitikkens konsekvenser

Utdanning er et viktig verktøy mot rasisme

Luciana Sabino Martins

Luciana Sabino Martins skrev sin oppgave om konsekvensene av fornorskningspolitikken for nasjonale minoriteter, med særlig fokus på romfolk.

Assimileringspolitikken som begynte på 1800-tallet hadde som mål å gjøre etniske minoritetsgrupper lik det norske majoritetssamfunnet. Dette innebar at minoriteter ble forventet å erstatte sitt språk, sin kultur og religion med norske vaner og identitet.

Bilde av Lucinda
– Jeg vil gjerne at etniske nordmenn skal forstå at hverdagsrasisme finnes i Norge. Det er viktig med et kollektivt engasjement for å bekjempe dette diskriminerende fenomenet.

– Gjennom oppgaven klarte jeg å forstå årsakene til å implementere fornorskningspolitikken og hvordan den fortsetter å påvirke nasjonale minoriteter i dag. Jeg lærte også viktigheten av å lære om kulturelt mangfold, spesielt på skolene. Jeg valgte dette temaet da jeg hadde en forelesning med MF-stipendiat Maria Dumitru om nasjonale minoriteter med fokus på saken om romkvinner i Oslo. Det gjorde meg nysgjerrig på det sosiale fenomenet med diskriminering av hjemløse romkvinner.

Luciana reflekterer over hvordan det var å skrive om et tema som ikke direkte angår henne personlig, men som likevel er nært knyttet til hennes interesse for et samfunn preget av kulturelt mangfold.

– Ingen skal diskrimineres og behandles urettferdig.

På spørsmålet om hva hun skulle ønske etniske nordmenn visste om hverdagsrasisme, svarer hun:

– Jeg vil gjerne at etniske nordmenn skal forstå at hverdagsrasisme finnes i Norge. Det er viktig med et kollektivt engasjement for å bekjempe det.

Hun mener at utdanningsinstitusjoner spiller en nøkkelrolle i å formidle informasjon og kunnskap om daglig rasisme. Luciana oppfordrer også de som opplever hverdagsrasisme til å søke aksept og ikke være redd for å anmelde diskriminering.

Egenopplevd hverdagsrasisme

Som halvt paraguayansk, valgte Matilde Marie Riveros Lamb å bruke egne opplevelser som utgangspunkt for oppgaven.

– Det er de små og subtile kommentarene som ofte får en til å føle seg uvelkommen.

– Etter at vi lærte om hva som definerer hverdagsrasisme, skjønte jeg at jeg har opplevd en del selv. Jeg ønsket å skrive om mine erfaringer for å understreke at dette ikke bare skjer andre steder.

Å skrive om personlige opplevelser var utfordrende, men også en givende prosess for Matilde. Hun måtte balansere det personlige med det akademiske, noe som ikke alltid var lett.

Vi bør bli mer bevisste på hvordan små og subtile kommentarer kan påvirke andre

Matilde Marie Riveros Lamb

– I dette emnet har jeg lært at Norge har blitt et mer flerkulturelt samfunn de siste årene, men at hverdagsrasisme fortsatt er et problem. Det er de små og subtile kommentarene som ofte får en til å føle seg uvelkommen.

Matilde mener det er viktig at etniske nordmenn blir mer bevisste på hvordan deres handlinger og kommentarer kan påvirke andre. Hun oppfordrer dem til å tenke på at også bagatellisering av slike opplevelser er skadelig.

For de som opplever hverdagsrasisme, anbefaler Matilde å finne måter å svare på en konstruktiv måte, slik at man opplyser og bevisstgjør de som sier noe som kan såre. Man kan også bruke erfaringene til å ytre seg på ulike plattformer.

Også utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser kan adressere og forebygge hverdagsrasisme, og Matilde foreslår at slike temaer bør være en integrert del av samfunnsfaglige fag i skolen.

– Opplysning er så viktig. På arbeidsplassen bør det inkluderes i opplæringen hvordan man skal inkludere alle ansatte, uansett etnisk bakgrunn.

Interessert i temaet?

Stipendiat på MF Christine Lillethun Norheim forsker på rasisme. Som en del av "Muntlig på 1-2-3" har hun laget denne videoen om hverdagsrasisme, som gir en god innføring i tematikken.

Bruk fem minutter på å se filmen. Hvem vet, kanskje du blir litt klokere?

Vil du studere samfunnsvitenskap?

MF har flere spennende studieprogram innen samfunnsvitenskap.

Årsstudium i samfunnsfag Verdenskart

Årsstudium i samfunnsfag

  • Varighet: 1 år
  • 60 studiepoeng
  • Oppstart: Høst

Bachelor i samfunn, politikk og religion Student foran Stortinget

Bachelor i samfunn, politikk og religion

  • Varighet: 3 år
  • 180 studiepoeng
  • Oppstart: Høst

Bachelor i freds- og konfliktstudier Fredsbevarende styrke fra FN i Kongo

Bachelor i freds- og konfliktstudier

  • Varighet: 3 år
  • 180 studiepoeng
  • Oppstart: Høst

Lektorprogram i KRLE / Religion og etikk og samfunnsfag Lærer foran tavle i klasserom

Lektorprogram i KRLE / Religion og etikk og samfunnsfag

  • Varighet: 5 år
  • 300 studiepoeng
  • Oppstart: Høst

Master in Religion in Contemporary Society Studenter rundt et kart

Master in Religion in Contemporary Society

  • Varighet: 2 år
  • 120 studiepoeng
  • Oppstart: Høst

Aktuelt