- Varighet: 1 år
- Studiepoeng: 60
- Språk: Norsk
Årsstudium i samfunnsfag
Hvordan henger livet ditt sammen med samfunnet du lever i? Hvilke endringer utfordrer oss lokalt og globalt?
Årsstudium i samfunnsfag gir deg verktøy til å forstå verden du lever i. Hos oss får du en innføring i ulike samfunnsvitenskapelige diskusjoner.
Du vil få innblikk i hvordan overordnede utviklingstrekk som globalisering, nasjonalisme, migrasjon og politikk er med på å forme våre liv og verdisyn. Vi spør også hvordan du kan påvirke verden rundt deg.
Du vil lære mer om:
- Det flerkulturelle Norge
- Religion og samfunn
- Demokrati, ulikhet og velferdsstat
- Internasjonal politikk
- Samfunnsfaglig teori og metode
Lurer du på hva du kan bruke en samfunnsvitenskapelig utdannelse til?
Her kan du lese mer om mulige karriereveier.
Historier
Søknad og opptakskrav
Oppstart høst.
Du søker gjennom Samordna opptak. Søknadsfristen er 15.april.
Opptakskravet er generell studiekompetanse.
Hvis du skal søke tidlig opptak, særskilt vurdering eller søker med realkompetanse, er søknadsfristen 1. mars.
Oppbygning
Årsstudium i samfunnsfag har et omfang på 60 studiepoeng (stp).
Studieprogrammet følger de reglene for akademiske grader, studieprogrammer, studieplaner, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for MF vitenskapelig høyskole. (Se forskrift 02.11.2005 nr. 1367 om opptak, studier og eksamen ved MF vitenskapelig høyskole.)
Programoppbygning
Beskrivelse av programmet
Årsstudium i samfunnsfag gir en bred innføring i samfunnsfagene og samfunnsfaglige tenkemåter, med vekt på perspektiver og metodiske tilnærminger knyttet til sosiologi, sosialantropologi og statsvitenskap. Det vektlegges at studentene skal få en grundig innføring i både klassisk og nyere samfunnsfaglig teori, samt at de får god kjennskap til både kvantitative og kvalitative metoder.
Det legges videre vekt på at ulike teoretiske perspektiver anvendes på aktuelle problemstillinger og samfunnsforhold. Kultur, etikk og religionens sosiale forankring vil bli drøftet. I denne sammenhengen vil studentene få innblikk i både teoretiske perspektiver og relevante empiriske studier.
Studiet vil gi en innføring i politiske og sosiale prosesser både i Norge og internasjonalt. Det blir lagt vekt på å skape en forståelse av hvordan og hvorfor globalisering og internasjonal migrasjon oppstår, og hvordan slike prosesser virker inn på det norske samfunnet. Tilsvarende vil forholdet mellom politiske prosesser i Norge og norsk utenrikspolitikk bli belyst. I dette inngår en drøfting av velferdsstaten og forutsetninger for deltakelse og medborgerskap i det norske samfunnet, samt ulike subkulturer og livsløp.
Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund, og gjennom hele studiet, får en aktiv læringsprosess.
Oppbygning
De enkelte emnene har et omfang på et visst antall studiepoeng, der de fleste utgjør 10 studiepoeng. For hvert emne er det formulert læringsutbytte i form av kunnskapsmål og ferdighetsmål, og ev. generell kompetanse. Kunnskapsmålene er knyttet til det faglige innholdet i emnet og er formulert på tre stigende nivåer: oversikt over, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmålene uttrykker hvilke faglige ferdigheter emnet gir studentene trening i. Til sammen utrykker beskrivelsene av læringsutbytte hvilke kunnskaper, ferdigheter og evt. generell kompetanse studenten forventes å beherske etter å ha fullført emnet. De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles for at studenten skal kunne gå opp til eksamen og få avsluttende vurdering. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til at kunnskapsmålene og ferdighetsmålene nås.
Organisering
Undervisningen er organisert i forelesninger og seminarundervisning. Studentene melder seg på seminargrupper når de melder seg opp til de enkelte emnene i Studentweb.
Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff, gi hverandre respons på oppgaveutkast eller lignende.
Arbeidsformer
Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene veksler mellom ulike former for undervisning, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving, deltakelse på ekskursjoner, gjennomføring av prøver m.m.
Vurdering og karakterskala
Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og selvstendig måte, og til å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.
I den avsluttende vurderingen brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av karakterene for 1000-nivå (se vedlegget bakerst i dokumentet: Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).
Undervisningsmetoder og vurderingsopplegg
Studentene kan organiseres i skrivegrupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning.
Seminar/forelesning består av studenter som arbeider med samme emner i studiet. Denne undervisningen ledes av én eller flere lærere. Seminarene brukes til undervisning og veiledning og til presentasjon av og respons på oppgaver samt framlegg fra studentene. For å få veiledning fra lærer i arbeidet med emnene må studentene delta i seminarundervisningen.
Læringsutbytte
Studiet skal gi:
- god kunnskap i samfunnsvitenskapelig teori og metode
- god kunnskap om politiske prosesser og samfunnsforhold i Norge
- god kunnskap om internasjonal politikk, globalisering og migrasjon
- god kunnskap om spørsmål knyttet til religion, etikk og kultur i et samfunnsfaglig perspektiv
- kompetanse til å anvende samfunnsvitenskapelige teorier i tolkningen av aktuelle utviklingstrekk i samfunnet
Fullført studieprogram gir ingen tittel, men 60 stp som kan bygges ut til en bachelorgrad, f.eks. Bachelor i kultur- og samfunnsfag.
Videre studier og karrieremuligheter
Kompetanse i samfunnsfag etterspørres både i privat og offentlig forvaltning. I dagens samfunn vil denne kompetansen være viktig innen media og journalistikk, nasjonalt og internasjonalt hjelpearbeid, freds- og utviklingsarbeid og politisk, kulturell og verdibasert virksomhet.
Årsstudium i samfunnsfag gir fagkompetanse til å undervise i samfunnsfag i grunnskole og videregående skole. Sammen med andre skolefag og praktisk-pedagogisk utdanning gir studiet jobbmuligheter i skolen.
Årsstudium i samfunnsfag kan inngå i Bachelor i samfunn, politikk og religion, Bachelor i globalisering og sosial bærekraft, Bachelor i fred og konflikt. Ønsker du å studere mer kan du gå videre til en master i Religion in Contemporary Society. Flere av emnene som inngår i Årsstudium i samfunnsfag kan også innpasses i vår 5-årige lektorutdannelse.