– Slaveriet er en del av et nasjonalt hukommelsestap
Denne høsten begynte Maria Dumitru på sin doktorgrad ved MF. Med bakgrunn fra kjønnsstudier og som rom fra Romania, vil hun bidra med unike perspektiver til forskningsprosjektet MEMOROBIA.
Forskningsprosjektet MEMOROBIA ledes av førsteamanuensis Solvor Mjøberg Lauritzen ved MF. I enkelte territorier i dagens Romania ble romer holdt som slaver fra 1300-tallet til 1850-tallet. Romer i disse områdene ble født som slaver og ble ansett som eiendom som fritt kunne selges, byttes og straffes av slaveeierne. Prosjektet analyserer konsekvensene av det romske slaveriet i dagens Romania, hvordan det romske slaveriet blir husket og videreformidlet, inkludert krav om historisk rettferdighet og oppreisning, og hvordan historien om det romske slaveriet kan bli integrert i undervisning i en europeisk sammenheng på en etisk måte.
Forskningsprosjektet MEMOROBIA er finansiert av Norges forskningsråd.
Prosjektet ledes av førsteamanuensis Solvor Mjøberg Lauritzen og involverer forskerne Delia Grigore fra Amare Rromentza i Romania, Margareta Matache ved Harvard, og Jan Selling fra Södertörn i Stockholm.
Rom er en transnasjonal minoritet som ble anerkjent som nasjonal minoritet i Norge i 1998.
Det bor omtrent 15 millioner rom i Europa.
Rom utgjør Europas største minoritetsgruppe.
Romer ble holdt som slaver i fyrstedømmene Valakia og Moldavia i dagens Romania fra 1300-tallet og fram til midten av 1800-tallet.
- Først vil jeg si at jeg er veldig glad for å være en del av MEMOROBIA-prosjektet. Det tar for seg et felt som er lite forsket på. Prosjektet har som mål å undersøke hvilken betydning det romske slaveriet har for romers situasjon i dag, forteller Maria Dumitru.
Fortell oss gjerne om prosjektet ditt!
- I mitt doktorgradsprosjekt skal jeg undersøke betydningen av slaveriet fra et kjønnsperspektiv. De få arbeidene som tar for seg slaveriet, er hovedsakelig skrevet fra et mannsperspektiv. I prosjektet mitt vil jeg se på opplevelsene til romske kvinner under slaveriet, som seksuell vold, voldtekter, hvordan kvinner ble brukt til å reprodusere slaver og deres rolle i husholdningene. Stereotypier og fordommer mot romske kvinner lever videre: Dagens eksotifisering og utnyttelse av romske kvinners kropper kan spores fra slaveriet. Jeg ønsker å undersøke disse sammenhengene for å belyse konsekvensene av slaveriet for romske kvinner i dag, sier Maria.
Maria forteller at det er lite kunnskap om disse hendelsene i Romania i dag, og slaveriet har også blitt framstilt som mindre alvorlig enn det var.
- Vi har en lang vei å gå. Når vi ser på bøker skrevet av forskere om slaveri, ser vi at det romske slaveriet ofte er utelatt. Historien er en del av et nasjonalt og internasjonalt hukommelsestap. Verken romer eller ikke-romer lærer sin egen historie.
Når vi ser på bøker skrevet av forskere om slaveri, ser vi at det romske slaveriet ofte er utelatt.
Maria Dumitru
- Nylig, etter stor innsats, har historien om slaveriet til en viss grad blitt inkludert i noen rumenske lærebøker. Men selv om vi lærer at staten gjorde romene til slaver, er vi fortsatt ikke i stand til å forbinde eller forstå alvoret i en slik traumatisk langvarig praksis for dagens samfunn. Vi ser ikke engang at fattigdommen og den systematiske diskrimineringen romer utsettes for har opphav i slaveriet.
- Noen relativiserer slaveriet og prøver å redusere betydningen denne institusjonen har hatt. Noen historikere hevder at det rett og slett var snakk om tjenesteskap. Men det var slaveri. I følge «straffeloven av Moldova» fra 1818 ble du for eksempel som rom født i slaveri, og som barn født av en romsk kvinne, ble du automatisk født som slave.
Dagens dårlige situasjon for romer har ikke oppstått over natten, men er et resultat av flere hundre år med undertrykkelse – slaveri, Holocaust, og kommunisme i Romania.
Maria Dumitru
Ser slaveriet i sammenheng med dagens situasjon for romer
- Dagens dårlige situasjon for romer har ikke oppstått over natten, men er et resultat av flere hundre år med undertrykkelse – slaveri, Holocaust, og kommunisme i Romania. Det er lite forskning på dette feltet, og det er mangelfull kunnskap blant folk, inkludert blant romer selv. Dagens situasjon i Romania preges også av at det er mangel på reparasjon og helbredelse.
Maria er selv romer og reflekterer rundt hvordan hennes levde erfaringer og oppvekst kan bidra i dette prosjektet.
- Du trenger ikke å ha opplevd rasisme for å forstå rasisme. Men samtidig er det mange som lever veldig langt unna erfaringene og virkeligheten som mange romer møter. Noe jeg har lært mye om, er å respektere menneskene jeg studerer, bygge tillit, og prøve å formidle deres erfaringer, stemmer og behov med stor lydhørhet. De er ikke bare forskningsobjekter, jeg engasjerer meg i dem som en del av arbeidet mitt. I MEMOROBIA-prosjektet ønsker vi å bidra med fremragende forskning, men også fremme sosial rettferdighet, sier Maria.
Maria Dumitru er alumni fra Central European University. Les deres intervju med henne her.
Hvordan er bakgrunnen din, Maria? Og hvordan ble du en del av MEMOROBIA-prosjektet?
- Jeg vokste opp i Romania i et segregert nabolag - kun sammen med andre romer i utkanten av byen. Mange av disse segregerte nabolagene har ekstremt dårlig infrastruktur, med begrenset tilgang til vann, elektrisitet, gass eller asfalt. De fleste romer i Romania blir presset inn i disse bosetningene på grunn av rasisme og marginalisering. I en undersøkelse fra 2020 svarte 7 av 10 rumenere at de ikke stoler på romer og ikke ønsker å ha romer som naboer. Skolene i disse bydelene får vanligvis de dårligste lærerne, de som er minst forberedt, og de har ofte svært lave forventninger til sine romske elever. Lærerne blir sjelden på skolene lenger enn ett år, så det er mye utskifting, noe som påvirker elevenes undervisning og motivasjon.
Jeg begynte med frivillig arbeid da jeg var 13 år gammel. Gjennom det møtte jeg andre mennesker på en arena som ikke var segregert. I de senere tenårene ble jeg med på flere aktivistiske aktiviteter. Etter å ha oppnådd en bachelorgrad, deltok jeg i «Roma Graduate Preparation Program», ved Central European University i Budapest, som forberedte meg for videre studier.
Mange romer får ikke mulighet til å ta utdanning, og det er en liten prosentandel romer i høyere utdanning. I oppveksten hadde jeg noen forbilder, venner av familien, naboer som var politifolk og leger, som viste meg at det var mulig å ta høyere utdanning. Og jeg hadde min egen far som ønsket å bli lærer, men han måtte jobbe for å forsørge familien sin.
Jeg tok en master i kjønnsvitenskap og skrev om hjemløse romske kvinners erfaringer i Oslo. Jeg gjennomførte en del av feltarbeidet i Oslo hos Kirkens bymisjon, hvor jeg jobbet som frivillig i tre måneder. Jeg har også jobbet for Frelsesarmeen i Oslo i samme område med romske migranter somrene 2017 og 2018.
Aktuelt