Informasjon om praksis i MFs lektorutdanning

For at praksisperioden skal fungere godt for både studenter, praksisveiledere og skolen som helhet, må noen praktiske ting være på plass når studentene kommer.

• Egnet arbeidsplass/arbeidsrom for studenten(e) og evt. tilgang til PC
• Bøker og relevant undervisningsmateriell

I tillegg bør det klargjøres en mappe til studenten(e) med:

• Timeplan

• Evt. plan for faget/fagene
• Elevlister
• Brukernavn og passord til evt. læringsplattform
• Nøkler/nøkkelkort
• Evt. informasjonsmateriell om skolen
• Kontaktinformasjon (telefonnr, e-postadr.) til viktige samarbeidspartnere på praksisskolen (rektor, avdelingsleder, teamleder, praksisveileder, vaktmester, IKT- ansvarlig)

Utbetaling av veilednings- og administrasjonshonorar

Gjennomføres etter avtale etter endt praksis, ved at praksisskolen sender faktura når praksisrapportene er levert (siden er under utvikling). Informasjon om honorar og fakturering.

Veiledningen skal støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Studentene kan følge flere enn én lærer/praksisveileder ved praksisskolen, dersom fagene er relevante. Praksisveileder(e) bør ha veiledningskompetanse, og det skal settes av faste tidspunkt i løpet av praksisperioden til veiledning mellom student(er) og praksisveileder(e).

Oppstartssamtale

Første dag i praksis gjennomføres en oppstartssamtale. Her går praksisveileder(e) og student(er) gjennom praksisrapporten, med periodens læringsmål og skikkethetsvurdering. I oppstartssamtalen gjennomgås også studenten(e)s timeplan (undervisnings- og veiledningsplan for perioden), forventninger til studenten(e), til praksisveiledere og praksisskolen inkl. forventning om oppmøte, tilstedeværelse osv.

Veiledningsmøter

Praksisveileder gjennomfører i hele perioden minst to timeplansatte veiledningsmøter per uke. Møtene kan gjennomføres individuelt med hver student, eller i gruppe. Gjennomføringen av veiledningssamtalene er praksisveileder(e)s ansvar. I veiledningssamtalene drøftes undervisning med medstudenter og praksisveileder(e), forventninger og studentenes utviklingspunkter.

Midtveissamtale

I en samtale midtveis i praksisperioden går veileder og studenten(e) gjennom vurderingen av mestring og utfordringer knyttet periodens læringsmål og studentens skikkethet. Ved fare for at en student ikke skal bestå praksisperioden, må praksisveileder på dette punktet ta kontakt med MF ved praksisleder. Se mer om prosedyre ved tvil om bestått praksis under.

Avslutningssamtale

Ved praksisperiodens slutt, gjennomfører praksisveileder en avslutningssamtale med studenten(e). I samtalen går veileder og studenten(e) gjennom praksisrapporten, med vurderingen av mestring og utfordringer knyttet periodens læringsmål og studentens skikkethet. Praksisperioden vurderes til bestått / ikke bestått av praksisveileder, og rapporten bør identifisere og peke på studentens utviklingspunkter.

I rapporten kan det krysses av for at praksisveileder anbefaler at MFs praksisutvalg skal vurdere om praksisperioden skal bestås eller ikke, dersom det har vært tvil rundt dette.

Rapporten signeres av både praksisveileder og student og leveres digitalt (siden er under utvikling).

Studenten(e)s praksisjournal

Studenten(e) skal skrive observasjonsnotater gjennom hele praksisperioden. I tillegg skal studenten(e) fylle ut en praksisjournal knyttet til hver praksisperiode. Her nedskrives forventninger og personlige mål for praksis. Journalen leveres etter endt praksis, og faglærer ved MF gir tilbakemelding på denne.

Deler av studentens praksisjournal skal fylles ut i samarbeid med praksisveileder. Dette gjelder hvilke avtaler veileder og student(er) lager ved praksisstart, og hvilke tilbakemeldinger veileder gir studenten(e) om hennes/hans skikkethet i møte med skolen, elever og lærer(e).

Studenten skal gjennomføre fulle arbeidsuker i løpet av perioden. Hva dette betyr ved den enkelte skole, tas opp i oppstartssamtalen første praksisdag. Ved sykdom eller annet som forhindrer deltakelse skal bortfalt tid tas igjen senere, etter avtale mellom student og praksisveileder.

Progresjon og fokus

Den første praksisperioden er en observasjonspraksis. Utover i lektorløpet skal studentene få mer selvstendig ansvar for planlegging og undervisning.

Praksisperiodene har ulikt fokus, se informasjon om hver periode PRA1001, PRA1002, PRA1004, PRA1005, PPU1010/1015 og PPU1020. I de to lengre praksisperiodene til slutt (PPU, 6 uker), skal studentene – i tillegg til andre fokusområder - vurdere elevarbeid og øve på å gi læringsfremmende tilbakemeldinger.

MF opererer ikke med minimumstimer studentene skal undervise per uke, men minst 1/3 av full arbeidsuke er knyttet til aktivitet i klasserommet. Studentene kan gjerne observere noe undervisning først, men bør raskt få ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisning.

Vikaroppdrag i veiledet praksis?

Studentene har praksis veiledet av en praksisveileder. Praksisveileder er i klasserommet sammen med studenten(e). Dersom studenter i enkelte økter har lyst til å prøve seg alene i klasserommet, er dette OK, men praksisveileder må være tilgjengelig.

Studenter som har kommet langt i lektorløpet og har mye undervisningserfaring kan – i enkelte tilfeller, unntaksvis - fungere som vikarer ved praksisskolen. De skal da ha lønn som vikarer.

Variert praksis: Deltakelse i en mangfoldig skolehverdag

I tillegg til klasseromsaktivitet, skal studentene delta i den mangfoldige hverdagen på skolen, med samlinger og møter i team, trinn, fag og grupper. Studentene bør delta på foreldremøter, i elevsamtaler mm.

Praksisbesøk fra MF

I løpet av praksisperioden blir det gjennomført et praksisbesøk av en av lærerne på MF (unntaket er observasjonspraksis PRA1001). I et praksisbesøk ønsker en faglærer fra MF å se studenten(e) i undervisning, og delta i en veiledningssamtale i etterkant.

Studentene sender undervisningsopplegg i didaktisk skjema til praksisveileder(e) og MF-lærer seinest to arbeidsdager før undervisningen. Opplegget skal ta opp elementene i den didaktiske relasjonsmodellen og på den måten sette økta inn i en større kontekst. Didaktisk skjema kan gjerne brukes i forberedelse av all undervisning på praksisskolen!

Dersom det er tvil om en student skal bestå praksis, må praksisveileder(e) raskt, og seinest midtveis i perioden, ta kontakt med MF ved å ringe til Lektorprogrammets praksisleder (evt. programleder). Det kan også sendes en e-post til praksis@mf.no om at du/dere ønsker en telefonsamtale, slik at det ikke utveksles sensitiv informasjon på e-post.

Det er egne prosedyrer som skal følges ved tvil om bestått praksis, blant annet skal et skriftlig varsel gis så tidlig at studenten kan ha mulighet til å bestå praksisperioden. Se Forskrift om opptak, studier og eksamen ved MF vitenskapelig høyskole, kapittel IV: § 18.Veiledet praksis og antall forsøk.

Emnet undervises i det første semesteret på Lektorprogrammet.

PRA1001 består av 5 dagers observasjonspraksis i skolen. Studenten skal være tilstede i ulike undervisningssituasjoner og vil få ferdigheter i å observere og analysere undervisningspraksis. Emnet legger spesielt vekt på skolemiljø, lærerrollen og samhandling med elevene.

Emnet undervises i det andre semesteret på Lektorprogrammet.

PRA1002 består av en gruppepraksis på 10 dager i skolen. Praksisperioden er veiledet av praksislærer.

Emnet undervises i det fjerde semesteret på Lektorprogrammet.

PRA1004 består av 15 dager praksis i skolen. Studenten får en innføring i hva det vil si å være lærer og får ferdigheter i undervisningsplanlegging og evaluering. Refleksjoner over egen og andres praksis inngår i emnet. Emnet er knyttet til emnet SAM2080L Globalisering og historie. Praksisperioden er veiledet av praksislærer.

Emnet er et praksisemne og består av observasjon og undervisning i skolen samt deltakelse i andre aktiviteter ved skolen (teammøter, personalmøter etc.).

Emnet undervises i det femte semesteret på Lektorprogrammet.

PRA1005 består av 10 dager praksis i skolen. Studenten får en innføring i hva det vil si å være lærer og får ferdigheter i undervisningsplanlegging og evaluering. Refleksjoner over egen og andres praksis inngår i emnet. Praksisperioden er veiledet av praksislærer.

Emnet består av observasjon og undervisning i skolen, samt deltakelse i andre aktiviteter ved skolen (teammøter, personalmøter etc.).

DELEMNE A: PEDAGOGIKK 1 (10 STP)

DELEMNE B DIDAKTIKK 1 (Samfunnsdidatikk og religionsdidaktikk) (10 STP)

DELEMNE C: PRAKSIS 30 DAGER

Delemne C består av 30 dager praksis i skolen. Delemnet gir kunnskap om skolens virksomhet, klasseledelse og undervisning. Studenten får god innsikt i lærerrollen og videreutvikler ferdigheter i arbeid med klassemiljø, undervisningsplanlegging og evaluering. Refleksjoner over egen og andres praksis inngår i emnet.

DELEMNE A: PEDAGOGIKK 2 (15 STP)

DELEMNE B: DIDAKTIKK 2 (15 STP)

DELEMNE C: PRAKSIS 30 DAGER

Delemne C er et praksisemne, og opplæringen foregår i skolen. I delemnet inngår veiledning av studenten. Det består av observasjon og undervisning, samt deltakelse i andre aktiviteter ved skolen (personalmøter etc.).

Emnet undervises i høstsemesteret. Det veksles mellom forelesninger, seminargrupper, kollokvier og selvstudier.