MF har i dag fått 9,9 millioner kroner fra Forskningsrådet til et internasjonalt, prestisjefylt forskningsprosjekt om hvordan historieundervisning kan bidra til fred og forsoning i konfliktfylte samfunn. – Vi vet at historie kan brukes til fred og forsoning, men ofte brukes den også til det motsatte – til å skape fiendebilder og hat, sier førsteamanuensis og prosjektleder Merethe Skårås.

Prosjektet «History education for reconciliation and justice: Difficult history in divided societies – JUSTHIS» vil undersøke hvordan vanskelig historie blir undervist i land med dype etniske, religiøse og politiske skillelinjer.

Forskerne skal analysere lærebøker og læreplaner, observere klasseromsundervisning og se på uoffisiell historiebruk – fortellinger, sanger og dikt som lever utenfor skolen, i lokalsamfunnene.

– Forskningen viser at man bør undervise med flere perspektiver, men i delte samfunn er det ofte bare én offisiell fortelling som presenteres i skolen. Vi vil finne ut om det er mulig å bringe flere perspektiver inn i klasserommet – og hvordan det kan gjøres i praksis, forklarer Skårås.

Feltarbeid i Nildalen

JUSTHIS tar for seg fire land i Nildalen: Egypt, Etiopia, Sudan og Sør-Sudan.

– Alle vi som deltar i prosjektet har forsket i denne regionen tidligere, både på lærebøker, læreplaner, muntlige historiefortellinger og klasseromspraksis. Vi samarbeider tett med lokale institusjoner, blant annet Rift Valley Institute, noe som gir oss verdifull kunnskap om regionen, sier Skårås.

I flere av landene pågår det væpnet konflikt, og feltarbeidet innebærer høy risiko. Sudan er preget av full krig, mens Sør-Sudan har en skjør fredsavtale og står foran sitt første demokratiske valg i 2026. Etiopia er rammet av konflikter og økonomisk krise, og i Egypt er utdanningssystemet sterkt kontrollert, noe som gjør feltarbeid i skolene utfordrende.

– Nettopp derfor finnes det lite forskning på historieundervisning i disse områdene – og nettopp derfor er prosjektet viktig. Hvis vi lykkes med å finne nye undervisningsformer, kan det få stor betydning for hvordan man lever sammen på tvers av etniske, kulturelle og religiøse skillelinjer, understreker hun.

Relevans for Norge og Europa

Selv om forskningen er rettet mot Nildalen i Øst-Afrika, mener Skårås at prosjektet også er relevant for norske og europeiske skoler.

– Utdanning blir brukt politisk overalt. Vi så det i Russland etter invasjonen av Ukraina, og vi ser det på Balkan. Også i Norge er det historier og perspektiver som blir marginalisert. Derfor kan også vi ha mye å lære av dette arbeidet, sier forskeren.

Hvis vi lykkes med å finne nye undervisningsformer, kan det få stor betydning for hvordan man lever sammen på tvers av etniske, kulturelle og religiøse skillelinjer.

Merethe Skårås

Personlig drivkraft

For Skårås er prosjektet mer enn et akademisk spørsmål.

– Utdanning er det eneste stedet i samfunnet hvor alle mennesker deltar. Da er det avgjørende at det er et inkluderende sted. Det handler ikke bare om å lære å lese og regne, men om å forme vår felles identitet; hvem man skal være. Jeg mener historieundervisningen er undervurdert i hvor mye den faktisk betyr for hvordan vi lever sammen, sier Merethe Skårås.

Fakta om prosjektet

  • Navn: History education for reconciliation and justice: Difficult history in divided societies – JUSTHIS
  • Prosjektleder: Førsteamanuensis Merethe Skårås, MF vitenskapelig høyskole
  • Deltakere:
    • Benise Bentrovato, University of Pretoria (Sør-Afrika)
    • Nicky Kindersley, Cardiff University (Storbritannia)
    • Yosa Wawa, Rift Valley Institute og Universitetet i Juba (Sør-Sudan)
  • Land i fokus: Egypt, Etiopia, Sudan og Sør-Sudan
  • Prosjektperiode: Fire år, oppstart 1.1.2026.
  • Finansiering: Forskningsrådet - Forskerprosjekt for tidlig karriere (FRIPRO)
Forskning