- Den levende tradisjonen er viktig for å forstå den tekstlige tradisjonen

Forholdet mellom religiøse tekster og levd religion står sentralt i Ute Hüskens forskning. I sitt neste planlagte prosjekt vil hun åpne opp for nye muligheter for forskningen i dette skjæringsfeltet.

Ute Hüsken er utdannet filolog innen sanskrit og andre middel-indiske språk, og hører til blant verdens fremste forskere på feltet. Fra å starte med studier av eldre tekstene på blant annet i sanskrit og pali, har forskningen hennes de senere årene undersøkt forholdet mellom levd religion og de religiøse tekstene.

Tempel-legender og ritualer blir digitalt tilgjengelig

Under oppholdet på MF presenterte Hüsken sitt planlagte forskningsprosjekt “Hindu Temple Legends in South India”. Prosjektet skal produsere digitale utgaver med åpen tilgang med engelske oversettelser av tekstkorpuset av pre-moderne tempellegender (sanskrit: sthalamāhātmya, ca. 15. til 1800-tallet) i den sørindiske tempelbyen Kanchipuram. Utgavene vil være sammenkoblet med et datasett som dokumenterer muntlige, performative og materielle versjoner av noen av fortellingene, for eksempel bilder av ikonografi, videoopptak av ritualer og opptak av muntlige gjenfortellinger. Sammenkoblingen av de forskjellige typene data vil tjene både som et verktøy og en metodikk, som vil åpne for nye måter å bevare, få tilgang til og forstå håndgripelig og immateriell kulturarv etter hvert som den overføres og leves. 

Når filologi møter antropologi

- Den levende tradisjonen er ekstremt nyttig for å forstå den tekstlige tradisjonen. Jeg er også utdannet antropolog, så det førte til at jeg integrerte noe materiale som ble oppnådd gjennom antropologisk forskning i forskningen min om tekstene. Jeg opplever at dette er en veldig interessant og fruktbar tilnærming, der jeg kombinerer studiet av tekster med studiet av mennesker i sammenhenger der dette gir mening. Det er nettopp der mennesker omtaler teksten som sin autoritet, hvor de interagerer med teksten i sitt daglige liv. Denne måten å gjøre India-studier kalles ethno-indologi, og det er en måte å undersøke kulturelle og religiøse sammenhenger som er særlig utviklet, og praktiseres, i Heidelberg.

Nødvendigheten av tverrfaglig samarbeid

Hüsken trekker fram at denne måten å jobbe på, ved å kombinere ulike fagdisipliner, blir stadig mer krevende. Det krever kunnskap og ferdigheter innenfor flere fagfelt, noe som er vanskelig å mestre for et enkelt individ.

- Det betyr at en slik tilnærming også alltid er avhengig av tverrfaglig samarbeid, legger hun til.

Hüskens mål er at prosjektet hun nå jobber med, og som hun presenterte på MF CASRs lunsj, skal bidra til å gjøre det mulig å jobbe tverrfaglig innenfor det digitale miljøet forskergruppen hennes skal utvikle.

Det er da ikke bare i hjernen til noen mennesker, men det er kunnskap som systematisk kan kobles sammen. Og som kan gjøre det mulig å også se sammenhenger som kanskje ikke var synlige før. Så det er en digital forlengelse av forskningsbanen min, som jeg har drevet med lenge.

Ulike framstillinger av tempelmytene

I databasen vil det blant annet være ulike utgaver av tempelmytene på sanskrit og tamil, hvor tamil er det lokale språket i Kanchipuram, mens sanskrit brukes av den religiøse eliten, brahmanene. Ulike religiøse tradisjoner har også sine utgaver av mytene, og disse avbildes på ulike vis i templene. Ritualene til de ulike tradisjonene vil også variere, og alt dette skal samles inn og gjøres tilgjengelig gjennom forskningsprosjektet “Hindu Temple Legends in South India”.

Kvinners rolle i konservative religiøse miljøer

Hüsken har også studert hvilke roller kvinner har tatt i konservative religiøse miljøer innen buddhisme og hinduisme. Se forelesningen hun holdt hos MF CASR i november 2020 om temaet. 

Et fruktbart opphold som gjesteforsker

Ute Hüsken har brukt ukene ved MF godt og hun har satt pris på å være tilbake i Norge.

- Jeg var på IKOS i 10 år, [Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved UiO, red.anm.] så er det selvfølgelig mange kolleger og venner som jeg kunne besøke igjen og også pønske ut nye prosjekter og felles forskningsideer som vi kan forfølge. Det har vært, og er, en veldig fruktbar tid.

- Og det er alltid veldig bra hvis du er borte fra dine egne akademiske omgivelser, for da er alt dette administrative arbeidet, som vi må alle gjøre. Men hvis du ikke trenger å gjøre det på en stund, er det det en stor lettelse. Det er en frihet og gi mer rom til å tenke. Jeg vil anbefale det, avslutter Hüsken med et smil.