Bøker fra det første årtusen som vi kun kjenner tittelen på, og som er tilskrevet kvinnelige skikkelser, skal under lupen til MF-professor Liv Ingeborg Lied og TF-professor Marianne B. Kartzow.

Liv Ingeborg Lied, professor i religionsvitenskap ved MF, har sammen med professor Marianne B. Kartzow ved teologisk fakultet, UiO, fått tilslag på prosjektet Books Known Only by Title: Exploring the Gendered Structures of the First Millennium Imagined Library hos CAS- Senter for grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Aademi. De får opphold ved senteret i 2020/2021. 

Sammen med en gruppe, bestående av både nasjonale og internasjonale forskere, vil professorene Lied og Kartzow forske på et fenomen som er så godt som uutforsket: Books Known Only by Title: Exploring the Gendered Structures of the First Millennium Imagined Library. Dette er bøker som er kjent fra den utvidede bibelske fortellingen, og finnes i både jødiske, kristne, manikeistiske, muslimske og andre tekster. 

Det er CAS – Senter for grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi, som har gitt Lied og Kartzow opphold ved senteret i 2020/2012, og økonomisk støtte til å forske på dette prosjektet. 
Les mer om CAS-prosjektene 2020/2021 her ...

Nyskapende, uutforsket og tverrfaglig

Lied beskriver prosjektet som nyskapende, uutforsket, og tverrfaglig.
– Og dessuten: Hvem vil vel ikke vite mer om Evas evangelium, Boken om Adams døtre, Norias bok, eller Hymnesamlingen til Jobs døtre? spør hun.

Det eksisterer en rekke omtaler av bøker i litterære kilder og boklister fra senantikken og middelalderen som man ikke kjenner innholdet til. Disse bøkene er bare kjent ved navn. At man bare kjenner bøkenes navn, kan bety at de en gang har eksistert som tekstlig innhold, men at dette nå er tapt. Lied mener det også er sannsynlig at mange av disse bøkene aldri har eksistert som noe annet enn imaginære bøker.

– Uansett kjenner vi dem nå bare ved navn. Det gjør dem ikke mindre interessante. Tvert imot!, mener professoren.

Bøkenes funksjon

Forskergruppen skal se på hvordan bøker omtales i litterære tekster, og hvilke funksjoner disse bøkene har i den litterære sammenhengen vi finner dem i.

– Bare tenk på hvordan vi i dag gjerne refererer til, og snakker om, bøker vi aldri har lest. Jeg vil nesten påstå at noen bøker først og fremst er relevante på denne måten. Det å omtale bøker har dermed andre funksjoner enn det å lese dem.

Bøker som er kjent bare ved tittelangivelse og tilskrevet litterære kvinneskikkelser finnes altså i en rekke religiøse tradisjoner og i ulike lingvistiske kontekster. Det å få samlet en forskergruppe rundt fenomenet gjør det mulig å sette det i en større kontekst, og ikke bare fokusere på enkeltstående eksempler (case). 

– Hva betyr det for forskningsfeltet at dere får bruke tid på dette?
– Noe av det viktigste ved prosjektet er at vi tar en helt gunnleggende forestilling i forskningsfeltet opp til vurdering: nemlig forestillingen om boken. Jeg er sikker på at prosjektet vil kunne nyansere og utfordre de forestillingene forskere har om bøker, og dermed også hvordan vi ser for oss den litterære verdenen i denne sentrale perioden.

Farlige kvinner

Lied er glad for å få lov til å studere hvordan referanser til boktitler knyttet til kvinneskikkelser fungerer i ulike kilder fra det første millenniet. Hun sier at forskergruppen vil kunne sette spørsmålstegn ved en rekke forutsetninger som har styrt måten forskere har sett for seg jødisk, kristen og muslimsk litteratur i det første millenniet.

– For eksempel har bøker gjerne vært knyttet til menn. Derfor er det ekstra interessant å se på hvilken retorisk effekt det har å knytte potensielt imaginære bøker til kvinner. Vi ser blant annet at bøker som vurderes som mulige heretiske (kjetterske) kan framstilles som ennå farligere hvis den tilskrives en kvinneskikkelse, sier Lied.

Forskergruppen vil også få anledning til å se nærmere på hvilke funksjoner historiske kvinner kan ha hatt i tekst og bokproduksjon.

– Hva håper du kommer ut av forskningen?
– Jeg håper først og fremst på en langt mer nyansert forståelse av litteraturen fra det første millenniet, og så håper jeg spesielt på ny kunnskap om bøker tilskrevet kvinneskikkelser. Vi planlegger internasjonal publisering, konferanser i Oslo, formidling i fora online og bidrag ved en forskerskole. Det betyr forhåpentligvis at langt flere enn oss også vil kunne tilegne deg denne kunnskapen.

Forskning