Verdien av fordypning

De fleste prester ser med glede tilbake på ordinasjonsløftet om å «i studium og bønn» trenge «dypere inn i de hellige skrifter og den kristne tros sannheter». Mens noen har stor appetitt på åndelige eller faglige fordypningstilbud, finnes det andre som av ulike grunner ikke får benyttet seg av slike. Det trenger ikke å bety at fagligheten forsømmes. Vi skal ikke undervurdere verdien av den fordypningen som for eksempel skjer gjennom forberedelser av prekener og gudstjenester.

Strategisk kompetanseutvikling

Likevel er det god faglig ledelse når proster og biskoper legger til rette for at «alle skal med» på ulike typer kompetanseutvikling. Tendensen i senere år går mot at stadig mer av ressursene på feltet kanaliseres mot strategisk målrettede fellestiltak. Blant ledelsesideologer i privat og offentlig sektor er «strategisk kompetanseutvikling» blitt et populært begrep. Gjennom planmessig EVU skal innsatsen rettes mest mulig mot virksomhetens felles mål slik at effekten for organisasjonen skal bli høyest mulig. I vår sammenheng kan det bety kortere kurs, tilbud som spres på flere, desentraliserte kursmodeller og mindre fordypning. Vikarmangel og knapphet på penger og folk gjør at kostnadseffektive, arbeidsgiverstyrte løsninger tvinger seg frem. Fremtidens EVU må også ta hensyn til flere ulike kompetansebehov: som fordypninger for dem som har tatt erfaringsbasert master prest, og fagtilbud for andre tjenestegrupper enn prester. En slik utvikling av EVU-feltet er strategisk og nødvendig. Samtidig går noe vesentlig tapt dersom kompetanseutviklingen i langt mindre grad spiller på lag med den enkelte prests og profesjonsutøvers individuelle initiativ og interesser, og dersom prester ikke lenger kan delta på tilbud om faglig fordypning i tråd med egne behov.

Profesjon og kunnskap

Spørsmålene berører både kunnskapsforståelse, profesjonsforståelse og teologi. Den norske kirkes rolle i samfunnet henger nøye sammen med de ansattes utdannelse og tjenesteforståelse. I dag har kirken både prester, kateketer og diakoner med utdanning på mastergradsnivå. Ett viktig kjennetegn ved profesjonene er for det første at kunnskapen man bygger på, er forskningsbasert. Som profesjonsutøver skal man være i stand til å forholde seg til den fremste kunnskapen samfunnet tilbyr på et område. Videre forutsettes det at profesjonsutøveren kan anvende faget med en stor grad av selvstendighet. Uten det individuelle og selvstendige faglige engasjementet kan ikke profesjonsutøveren fylle sin rolle i møte med stadig nye mennesker og situasjoner. De skal ikke bare beherske et avgrenset teoretisk innhold eller bestemte praktiske ferdigheter. Kunnskapen må være internalisert og utviklet i tett samspill med utøverens individuelle personlighet, erfaringer, oppgaver, utforskertrang, ansvarsfølelse og kreativitet.

Vi forkynner ikke evangeliet for mennesker ved å repetere enkle innlærte fraser.

Kunnskapsforståelsen for profesjonene sees ofte i sammenheng med de tre aristoteliske kunnskapsformene episteme, techne og fronesis. Mens den epistemiske kunnskapen forbindes med den teoretiske, distanserte viten, handler techne om den praktiske og produktive kunnskap eller ferdighet. Profesjonsutøvere som leger, lærere, prester, diakoner og kateketer må beherske begge disse, og i tillegg den fronetiske kunnskapsformen. Den innlemmer disse i en helhet som også omfatter profesjonsutøverens klokskap, kreativitet og karakter. Det er ikke tilfeldig at profesjonsteorier i dag ser den fronetiske kunnskapsformen som sentral for profesjonene og deres samfunnsrolle. Den er etisk orientert, og den anvender og fortolker kunnskapen inn i stadig nye og komplekse kontekster. Men en kunnskapsform som omfatter personlig forståelse og involvering, setter også sine premisser for tilegnelse, vedlikehold og videre utvikling. Den krever tid og rom for fordypning.

Faglig og åndelig fordypning

Utviklingen på EVU-feltet de siste 50 årene fikk en avgjørende impuls gjennom NOU 1972: 31, som satte sitt søkelys på «Prestenes arbeidsoppdrag og kravene til presteutdanningen». Utredningen var energisk opptatt av kompetansen som måtte til for at prester skulle være i stand til å tolke og forkynne evangeliet inn i en samtid der tilhørerne i økende grad var både kritiske og kompetente (s. 16 f.). Mye positivt er skjedd med forkynnelse, presteutdanning og EVU siden da. Utfordringene er likevel ikke tilbakelagt når det gjelder kirkens møte med en «kritisk tenkende samtid», for å sitere nåværende kompetanseplan for prester. I møte med samtidens mennesker kreves det at prester både har høy epistemisk, intellektuell kunnskap, nødvendige praktiske ferdigheter og ikke minst den fronetiske kreative og integrerende innsikten som evner å sette kunnskapene inn i et samspill. Vi forkynner ikke evangeliet for mennesker ved å repetere enkle innlærte fraser. Evangeliet må stadig tolkes og nyformuleres gjennom prosesser der forkynneren får muligheten til å investere seg selv i et sannhetssøkende arbeid der kunnskap og fordypning går hånd i hånd.

Siden munken Evagrius på 300-tallet underviste om en bedende teologi, har kirken visst at det finnes kunnskaper som trenger gode vekstvilkår for å modnes. Teologisk innsikt krever tid, bønn og langsom lesning av evangeliet. Alt løses ikke ved at kirken fortsatt gir muligheter for videreutdanninger innen teoretiske eller praktisk-teologiske emner og med fordypninger i tema som sjelesorg, homiletikk eller spiritualitet. Erfaringer viser likevel at slike fordypningstilbud har fått avgjørende betydning for mange presters livslange tjeneste.

I dette nummeret deler vi fire bidrag som viser til verdien av fordypning. Biskop Kari Alvsvåg peker på det gjensidige ansvaret arbeidsgiver og prest har for at tjenesten utvikles gjennom studium og bønn. Prestene Elise Gillebo Skredsvig, Silje Kivle Andreassen og Marie Farstad forteller hva ulike typer studier og videreutdanning har betydd for utviklingen av deres tjeneste. I forlengelsen av forrige nummer gjengir vi også to innlegg fra Teologidagene 2026, av Lars Petter Sveen og Ingrid Brækken Melve, som interessante apropos, om Ånden og ordene.