Norsken, svensken og dansken lærer å bli prester
Publisert: 5. juni 2025
Hvordan lærer en seg som ny prest «å lese» en kompleks institusjon der det også finnes «et skjult pensum»? Hva innebærer det som prest å måtte «gjøre sin teologiske og akademiske profesjonskunnskap relasjonelt gjeldende», og hvordan erfarer nye prester å komme inn i en tjeneste som er gjennomgående (og til del overraskende) relasjonell?
Hold fast
Publisert: 8. mai 2025
Verden har vært i forandring før. Endringene nå synes likevel å være mer foruroligende enn vi har sett på lenge. Demokratier verden over rystes i sine grunnvoller. Institusjoner vi trodde var vår tids landevinninger, undergraves av noen av klodens mektigste.
Nivåer i samspill
Publisert: 10. april 2025
Når krybben er tom, bites hestene, heter det i et ordtak. Når det blir trangere kår, blir diskusjonene om hva som er rett å prioritere spissere. Slik kan man kanskje beskrive situasjonen i Den norske kirke for tiden, for Kirken er for dyr i drift.
Slepp Bibelen fri, det er vår!
Publisert: 20. mars 2025
Påska står for døra. I vente har me det som kan verte det årlege dykket inn i dei underlegaste tekstane i Den heilage skrifta og dei djupaste mysteria i den kristne trua. Spørsmålet er om me vågar spranget ut i det ukjende.
Levende arv
Publisert: 18. februar 2025
I 2025 er det 1700 år siden kirkemøtet i Nikea. Møtet ble avgjørende for senere kirkelære, for treenighetsdogme, kristologi, katekese og liturgi. Det satte et mønster for kirkelige samhandlingsformer og økumenisk samarbeid i all ettertid. Hvordan kan kirken feire en begivenhet som har satt så vide og dype spor? Og hva feirer vi egentlig ikke ved denne anledningen?
Bønn og teologi – i samme rom
Publisert: 23. januar 2025
Bønn og teologi - i samme rom. For ørkenfaderen Evagrius av Pontos (300-t) var en teolog og bønn to sider av samme sak. «Den som ber er teolog, og teolog er den som ber». Men i nordisk og kontinental teologisk utdannelse har bønn og teologi ofte foregått i adskilte rom, der litteratur om bønn og det åndelige livet gjerne plasseres i utkanten av teologisk og pastoral faglitteratur. Fordi den teologiske betydningen av bønn er undertematisert i vår kontekst, vier vi i årets første nummer av Luthersk Kirketidende oppmerksomhet nettopp til teologisk refleksjon om bønn.
Jul i nye folkekyrkjetider
Publisert: 17. desember 2024
Jul i nye folkekyrkjetider
På barne-TV drøymer ein om snø til jul. I kyrkja drøymer ein om fulle kyrkjer. Desse draumane har det til felles at dei skaper håp, motivasjon – og store skuffingar. Om ein hadde lagt litt mindre vekt på kvit jul i julekalendrane på NRK, så hadde kanskje ungane hengt litt mindre med hovudet når julekvelden kjem med fem grader og regn. I Stavanger er det i snitt kvit jul kvart femte år, og i Oslo ikkje meir enn annakvart. Kikar ein på kyrkjestatistikken, så er det ikkje sikkert kyrkja vert smekk full i år heller. Men ein kan ta utgangspunkt i korleis ting er og lage ei skikkeleg bra julefeiring i nye folkekyrkjetider.
Samskaping og kirkeforståelse
Publisert: 28. november 2024
Med jevne mellomrom dukker det opp nyord i offentligheten med høy spredningsevne til festtaler, offentlige dokumenter og programerklæringer. Ordet samskaping er ett av dem.
Fornyelse i folkekirka
Publisert: 1. november 2024
Hvilke muligheter for nyskaping finnes det innenfor rammene av en folkekirke?
Ny bibel for kyrkja?
Publisert: 2. oktober 2024
Les lederen i Luthersk kirketidende nr 9/2024. I vår lanserte Bibelselskapet Bibel 2024. Det innebar fleire store avisdebattar og ei lang rekkje nye bokutgåver av Bibelen.