Master i diakoni

Mastergrad i diakoni.

Oppstart høst.

Du søker om opptak gjennom Søknadsweb. Søknadsfristen er 15.april.

Dersom det er ledige studieplasser etter søknadsfristen vil det være mulig å søke på disse fram til senest 15. august

Opptakskrav

- Bachelorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor helsefag, sosialfag, praktisk-teologiske fag, samfunnsfag eller pedagogiske fag hvor man i eller utenfor bachelorgraden har vært gjennom veiledet praksis.

Disse utdanningsløpene vil sammen med Master i diakoni kunne oppfylle de kravene Kirkerådet stiller for tilsetting som diakon i Den norske kirke.

Søkere med andre bachelorgrader enn de som er nevnt over, kan også anses kvalifisert for opptak til studiet dersom de i utdanningen har en fordypningsenhet på minimum 80 studiepoeng innenfor teologi eller et av de andre fagområdene ovenfor.

All dokumentasjon må være lastet opp i Søknadsweb innen søknadsfristen.

Politiattest må fremlegges i forbindelse med opptak.

Eventuell innpassing av tidligere studier fra MF eller fra andre institusjoner gjøres etter opptak.

Master i diakoni er et profesjonsorientert studium som gir innsikt i og ferdigheter knyttet til utøvelsen av kirkens diakonale oppdrag i menighet, institusjon og samfunn. I diakonifaget settes helse- og sosialfaglige, pedagogiske og teologiske perspektiver i dialog med diakonal praksis. Studieløpet er lagt opp slik at studentene tar noen emner ved VID og andre emner ved MF. Emner som tas ved VID, er merket med MADIA, og emner som tas ved MF, er merket med DIA eller TEOL. Se VIDs hjemmesider for oversikt over programoppbygging på deltidsstudiet. 

For heltidsstudenter som starter f.o.m. høsten 2022 er programoppbygningen: 
 

Heltidsstudenter som startet før høsten 2022 gjelder følgende programoppbygging:

Faglig organisering

Mastergraden i diakoni har et omfang på 120 studiepoeng (stp), inkludert 6 emner på 15 stp og et selvstendig arbeid på 30 stp (masteroppgaven).

Studiet kan tas på heltid over 2 år eller på deltid over 4 år. Undervisningen i hvert emne er lagt til tre uker pr semester. I tillegg til dette kommer to praksisperioder.

Deltidsstudenter og heltidsstudenter går sammen. Heltidsstudenter tar i utgangspunktet 30 studiepoeng pr semester, mens deltidsstudenter tar 15 studiepoeng i semesteret.

Studieløpet er lagt opp slik at studentene tar noen emner ved VID og andre emner ved MF.

Studenter som følger heltidsløpet (30 stp pr semester), blir registrert som heltidsstudenter ved MF og skal betale studieavgift der. Studenter som følger deltidsløpet (15 stp pr. semester), blir registrert som deltidsstudenter ved VID og skal betale studieavgift der. Det er mulig å melde overgang fra heltid til deltid/fra deltid til heltid underveis i studiet dersom dette lar seg gjøre i forhold til den enkeltes utdanningsplan. Studentene er selv ansvarlige for å melde fra om dette til VID (registrerte deltidsstudenter) eller MF (registrerte heltidsstudenter) innen utløpet av fristen for registrering i Studentweb i det aktuelle semesteret.
Alle emner som inngår i graden skal normalt være bestått før masteroppgaven leveres.

Studier ved Kirkelig Utdanningssenter i Nord (KUN)

Deltidsstudenter kan gjennomføre studiene de to første semestrene på Kirkelig Utdanningssenter i Nord (KUN). Deretter kan man følge kursene ved VID/MF. Det fylles da ut egen utdanningsplan ved VID vitenskapelige høgskole i samarbeid med Kirkelig utdanningssenter i nord.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisnings- og læringsformene er tilpasset studentens studiesituasjon og det enkelte emnets egenart og målsetting. I tillegg til forelesninger blir det innenfor de ulike emnene avholdt seminarer som tar for seg bestemte temaer. Det blir lagt vekt på en studentaktiv undervisningssituasjon der oppøving av evnen til selvstendig tenkning og kritisk analytisk refleksjon vil stå sentralt. Det legges også vekt på å involvere studenter i pågående forskningsprosjekter knyttet til studieprogrammets fagområder.

Undervisningen er samlingsbasert med 4-6 uker pr semester på heltid og 2-3 uker pr semester på deltid. I periodene mellom samlingene vil det være nettstøttet undervisning og oppgaver. Det legges vekt på å tilrettelegge for et fleksibelt studium, samtidig som det gis mulighet for studentaktivitet på tvers av geografisk avstand og tid.

Det gis ulike former for tilbakemelding på studentaktiviteter underveis i studiet. Hvilke former for tilbakemelding som vil bli benyttet, går fram av de ulike emnebeskrivelsene. For å kunne fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet forutsettes gjennomføring av arbeidskrav og deltakelse i undervisningen. Det er oppmøteplikt på 75% knyttet til alle emner (i praksisperiodene er det 100%, 30t pr uke).

Dette studiet krever egen PC med tilgang til kamera.

Praksisstudier

Praksisundervisningen er en sentral del av det samlede undervisningstilbudet på studiet.

Det legges til rette for to praksisperioder på henholdsvis 3 og 4 uker.

3 ukers menighetspraksis

Denne praksisperioden er knyttet til emnet MADIA 466 Diakonalt arbeid og DIA5250 fordypningspraksis. Alle studentene skal ha praksisundervisning i menighet med ansatt diakon, primært innenfor Den norske kirke. Diakonen er veileder for studenten gjennom perioden. Undervisningen skal gi studentene innblikk i diakonens og menighetens forståelse av diakoni, og hva som gjøres av diakonalt arbeid i menigheten. I praksisperioden står observasjon, samtale, refleksjon og veiledning sentralt. I den grad det er mulig, skal studenten også delta med praktisk handling.

4 ukers fordypningspraksis

Denne praksisperioden er knyttet til emnet DIA5240 Sjelesorg og DIA5250 fordypningspraksis. Praksisundervisningen skal være i en diakonal kontekst nasjonalt eller internasjonalt. Veileder må være diakon eller ha en annen kirkefaglig/teologisk bakgrunn. Studenten vil bli utfordret gjennom observasjon, samtale, refleksjon og veiledning, men også gjennom praktisk handling; selvstendige oppgaver og støtte- /assistent-funksjoner.

Etter hver av praksisperiodene skal studenten delta med framlegg på et praksisseminar.

Det foreligger egne retningslinjer for praksisperiodene.

Vurderingsformer

Emnene har ulike vurderingsformer, tilpasset emnenes egenart og målsetting. Vurderingen gis med bokstavkarakterer fra A til F, eller med bestått/ikke bestått. For eksamener avlagt ved VID gjelder VIDs regelverk, og for eksamener ved MF gjelder MFs regelverk.

De fleste emnene har studiekrav/arbeidskrav som må være godkjent for å få gå opp til eksamen i emnet.

Godskriving og godkjenning / innpassing av annen utdanning

Studenter med årsenhet i diakoni fullført senest våren 2008, eller tilsvarende utdanning, kan etter søknad få innpasset utdanningen med 30 studiepoeng. Det forutsettes at studentene består en innpassingsprøve. Også annen relevant utdanning på masternivå kan innpasses etter søknad.

Kirkelig Utdanningssenter Nord (KUN) har en samarbeidsavtale med VID/MF om emnene MADIA 466 (15spt), DIA5250 (5stp) og DIA5240 (10stp) som kan gjennomføres på KUN i Tromsø og innpasses med 30sp i mastergraden i diakoni.

Evaluering av studieprogrammet

Studieprogrammet evalueres forløpende i henhold til institusjonenes respektive kvalitetssystemer.

En kandidat med fullført mastergrad i diakoni skal ha det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, Kunnskapsdepartementet 15.desember 2011).

KUNNSKAPER

Kandidaten

- har avansert kunnskap om hvordan diakonifaglige perspektiver sammen og hver for seg kan bidra til å kaste lys over diakonal praksis innenfor ulike velferdssystemer, nasjonalt og globalt

- har inngående kunnskap om teorier, verktøy og metoder innenfor diakonifaget som er relevante for utøvelsen av diakoni

- kan oppdatere sin diakonifaglige kompetanse, og anvende ervervet kunnskap på nye områder

- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i kunnskap om diakonifagets historie, tradisjoner, og den samfunnsmessige konteksten den diakonale praksisen står i

FERDIGHETER

Kandidaten

- kan analysere eksisterende teorier, metoder og praksiser innenfor diakonifaget, og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning

- kan bruke relevante forskningsmetoder på en selvstendig måte

- kan legge til rette for myndiggjøring (empowerment) i møte med mennesker i utsatte og sårbare livssituasjoner, strukturelt og individuelt

- kan være en samhandlende og strategisk leder av diakonalt arbeid

- kan reflektere over egen faglige utøvelse og over forholdet mellom egen identitet, fag og tro, og bearbeide dette i samspill med andre

- kan samhandle med offentlige og frivillige samarbeidspartnere, lokalt og globalt, med sikte på å fremme rettferdighet, verne om skaperverket og bygge inkluderende fellesskap

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

- kan utøve kritisk refleksjon og etisk dømmekraft i sin profesjonelle praksis

- har tilegnet seg holdninger som reflekterer internasjonal og økumenisk bevissthet, et tverrfaglig og samfunnsmessig perspektiv, et deltakerperspektiv, samt et kjønnsperspektiv relatert til det diakonale oppdrag

- kan planlegge og gjennomføre sammensatte arbeidsoppgaver og prosjekter knyttet til utøvelsen av diakoni, alene og som deltaker i gruppe

- kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

- kan vurdere og bruke ulike typer vitenskapelige kunnskapskilder og spesialiserte databaser på avansert nivå

- kan arbeide selvstendig med vitenskapelige tekster og behersker disiplinens regler for god henvisningsskikk og kildekritikk

- kan formidle diakonale verdier og holdninger, i faglig og populær form, muntlig og skriftlig

- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor det diakonifaglige området, både med spesialister og med allmennheten

- kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser knyttet til kirkens diakonale praksis i møte med mennesker i utsatte livssituasjoner

MF har utvekslingsavtaler med flere partneruniversiteter. Du kan finne mer informasjon om utvekslingsmulighetene til ditt studieprogram på våre sider om utveksling.

Et studieopplegg i utlandet må planlegges i god tid, start gjerne et år før du planlegger å dra.

Studenter som ønsker et studieopphold i utlandet, anbefales å legge dette til 3. semester.

Etter fullført studium er du kvalifisert for arbeid som diakon i Den norske kirke dersom Den norske kirkes krav til bachelorutdanning er innfridd, eller andre kirkesamfunn. Du vil også være kvalifisert for andre fag- og lederstillinger innenfor ulike institusjoner og organisasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Studiet kvalifiserer i tillegg for videre studier på phd.nivå.