Verdens kirker møttes i Karlsruhe i de første ukene av september. Der ble MFs prorektor Kjetil Fretheim valgt inn i sentralkomiteen i Kirkenes Verdensråd (KV) som delegat for Den norske kirke. Sentrale tema under generalforsamlingen var krigen i Ukraina, fred og forsoning, Midtøsten og ikke minst klimakrisen. Preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, holdt en hilsningstale til årets møte.

– Generalforsamlingen til Kirkenes Verdensråd er et stort og viktig møte som samler representanter for 350 kirker og kirkelige organisasjoner fra hele verden. Det gjør det til en unik og veldig spennende møteplass for å dele erfaringer og utfordringer, og ikke minst tegne ut kursen for KV de neste årene, forteller MFs prorektor Kjetil Fretheim.

Inn i arbeidet i KVs sentralkomite tar Fretheim med seg en solid faglig ballast. I tillegg til å være prorektor er Fretheim professor i etikk og diakoni. I forskningen sin har han lagt vekt på økumenikk og diakoni og sammenhengene mellom religion og politikk.

– Kirkenes Verdensråd arbeider for å fremme enhet og samarbeid mellom ulike kirker og kirkesamfunn, og ikke minst for å styrke kirkenes bidrag i møte med aktuelle samfunnsutfordringer. I denne sammenhengen går altså økumenikk og diakoni hånd i hånd, og det dreier seg i stor grad om spørsmål og problemstillinger jeg har jobbet med i faglige sammenhenger. Nå jeg gleder meg til å ta med meg denne bakgrunnen og erfaringen også inn i arbeidet til KV, forteller Fretheim.

Kirkenes verdensråd

Kirkenes verdensråd er verdens største økumeniske organisasjon og samles hvert åttende år. Et av målene til Kirkenes verdensråd er å sette kirkene og organisasjonene i stand til å utøve arbeid i sine lokalsamfunn.

Olav Fykse Tveit på talerstolen under møtet i Kirkenes verdensråd.
Preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, holdt en hilsningstale til årets møte i Kirkenes Verdensråd. Foto: Albin Hillert/KV

Nyttig doktorgrad i økumenikk

Preses Olav Fykse Tveit er tidligere generalsekretær i KV (2010-2020). I talen til generalforsamlingen løftet han fram den store utfordringen menneskeheten står overfor nå i møte med klimaendringer og alle de følgende konsekvensene. Videre framhevet han at kirkene trenger et globalt økumenisk fellesskap som kan lede og vise vei.

Både Fretheim og Fykse Tveit har doktorgrad fra MF. Tema for Olav Fykse Tveits doktorgrad var økumenikk.

Vil du fortelle litt om hva du forsket på i din doktorgrad?

– Tittelen på avhandlingen er «Mutual Accountability As Ecumenical Attitude: A Study in Ecumenical Ecclesiology Based on Faith and Order Texts 1948-1998»». Det var en analyse av Faith and Order-tekstene fra KV som arbeidet med teologiske tema. Da brukte jeg Ivar Asheims teori om holdninger som bidrag til etisk refleksjon – hva var det som gjorde at man oppnådde resultater og hva som forpliktet en til å gå videre. Ved å analysere dynamikken i disse prosessene viste det seg at hvilke holdninger man hadde, hadde mye å si for resultatene. Dette viste seg å være mer relevant enn jeg hadde trodd selv. Flere, blant andre hovedopponenten til avhandlingen, så også relevansen, sier Fykse Tveit.

Hvilken betydning hadde forskningen din for ditt arbeid i KV?

– Jeg hadde nytte av å ha jobba med tematikken hver dag i arbeidet i KV. Det handler om å ta hverandre på alvor, være åpne og pålitelige i det vi sier og står for. Det gjaldt både i teologiske, praktiske og etiske spørsmål. Det handlet om å skape holdninger som skaper tillitt og stabilitet, en stabilitet som kan skape endring. KV gav ut avhandlingen i lett revidert form The truth we owe each other. En bemerkning fra Ivar Asheim – han holdt en tale på middagen etter disputasen: «Noe av det beste du kan oppleve som lærer og forsker er at ditt arbeid kan brukes av andre på måter du ikke hadde forutsett selv.» Hans holdningsetikk var velegnet til bruk i økumenisk arbeid både i teologisk refleksjon og praktisk arbeid. Jeg vil også legge til at Torleiv Austad var en veldig god veileder og var med på å skrive en del av de tekstene jeg analyserte, sier Olav Fykse Tveit.

Aktuelt