Bli kjent med MFs lab for digital humaniora

Et «laboratorium» for digital humaniora ble etablert ved MF i desember 2023. Når direktør Mina Monier nå er på plass, øker aktivitetene ved MF Lab for Manuscript Studies and Digital Research (MF L-MaSDR).

MF L-MaSDR er planlagt som et «laboratorium» for analyse og visualisering av data i arbeidet med humaniora-forskning. Målet er å bidra til mer forskning på de fysiske manuskriptene – ikke bare tekstinnholdet - og å utvikle digital humaniora som fagfelt.

For forskere og studenter

– Laboratoriet skal støtte arbeidet til forskere som jobber med manuskriptstudier, uansett hvilken disiplin de er tilknyttet, forteller direktør Mina Monier.

– Ved MF har vi allerede et betydelig antall manuskriptforskere, og laboratoriet vårt kan tilby dem nye verktøy og metoder til hjelp i forskningsarbeidet.

MF L-MaSDR skal også samarbeide med internasjonale partnere for å skape muligheter for forskningssamarbeid.

Også MFs studenter vil kunne dra nytte av det nye laboratoriet: her kan de få ferdigheter innen digital humaniora og forberede seg på en karriere innen helt nye former for humaniora-forskning.

– Vi skal forberede en fremtidig generasjon humanister som kan oppnå mer enn forventet, sier en engasjert Mina Monier.

Fra nødvendighet til nysgjerrighet

Hans egen interesse for digital humaniora vokste fram av nødvendighet. I arbeidet med tekstkritisk analyse av Markusevangeliet innså han at dette ville innebære så store datamengder at det ikke kunne la seg gjøre uten å ta i bruk digitale verktøy.

 – Jeg ble nødt til å finne digitale metoder for å håndtere materialet. Da jeg fordypet meg i de forskjellige metodene for såkalt digital humaniora, viste det seg at det er et interessefelt som er verdt å forfølge i seg selv.

– Hvordan endrer digital utvikling ditt forskningsfelt?

– Digitale metoder har revolusjonert arbeidet med nytestamentlig tekstkritikk, sier Monier med henvisning til sitt eget fagfelt.

Gjør materialet mer tilgjengelig

Fram til nå har forskere vært avhengige av å få fysisk tilgang til manuskripter som er oppbevart på et bestemte stededer. Dette krever iblant uforholdsmessig mye tid og penger sett i forhold til forskningsgevinsten. I tillegg har forskningsinnsatsen typisk vært begrenset av den enkeltes ferdigheter - for eksempel språkkunnskaper eller kjennskap til oldtidens skriftsystemer. Mengden materiale den enkelte forsker kunne analysere har dermed vært nokså begrenset.

– I dag gjør digitalisering det mulig å trosse disse begrensningene. Det handler ikke bare om å lage digitale bilder av manuskript som oppbevares på et avsidesliggende sted. Det handler like mye om å knytte tekst- og kontekstdata til det samme materialet i et teknisk format som kan visualiseres, og høstes av på tvers av disipliner.

Kunnskaper i gresk og latin har vært rammen for mye av manuskriptforskningen fram til nå. Ved hjelp av metodene til digital humaniora kan flere forskere analysere materiale på andre oldtids-språk.

– Vi får et mer levende bilde av resepsjonshistorien til ulike bibeltekster og vi får vite mer om hvordan varianter ble til. 

Etisk håndtering av datamaterialet

 – I dag er vi opptatt av å standardisere materialet vi undersøker, som vil si å gjøre det universelt tilgjengelig og sikre samhandling på tvers av ulike datasystemer. Kjent som interoperabilitet. Gjennom slike prosesser har digital humaniora bidratt til å forbedre måten vi deler manuskripter på: rettigheter og plikter i forbindelse med håndtering av manuskripter blir fulgt opp med stor oppmerksomhet. Tidligere generasjoner av forskere har i større grad improvisert i disse prosessene, noe som kan ha gått på bekostning av en etisk håndtering av materialet.

Ifølge Mina Monier kan digital humaniora bidra med nye måter å utforske de etiske aspektene ved håndtering av datamateriale.

Bygger internasjonale partnerskap

– Hvis du skal gjøre noen gjetninger, hvor står MF L-MaSDR-laboratoriet om fem år?

– Innen 2029 vil laboratoriet drives med full kapasitet. MF L-MaSDR vil ha stabil tilgang til manuskripter i forskjellige deler av verden, og dermed kunne tilby forskere og studenter mulighet til å studere dem. Med fem års erfaring og kunnskap vil vi også ha vår egen portefølje av databaser, tekstbehandlingsverktøy og visualisering av virtuelle forskningsmiljøer (VRE). Ved siden av disse verktøyene vil vi ha flere medarbeidere som administrerer digitaliseringsfasiliteter, driver laboratoriearbeid og utdanner fremtidige digitale humanister gjennom kurs og workshops.

For å nå disse målene bygger Mina Monier partnerskap med institusjoner i regioner som har tilgang til rike samlinger av manuskripter. Mange av disse manuskriptene i land som Egypt, Libanon og Hellas er i liten grad forsket på. Han etablerer også samarbeid med europeiske og amerikanske institusjoner med felles interesse for å utveksle erfaringer og å utvikle fremtidige forskningsprosjekter.