Hvordan kan vi sikre rettferdighet for flest mulig mennesker, uten at det går på bekostning av samfunnets evne til å behandle mennesker rettferdig? Dette er spørsmål Asle Eikrem forsøker å svare på.

– Den norske grunnloven slår fast at vi skal jobbe for en verden der alle menneskers verdighet i størst mulig grad blir ivaretatt. For de fleste av oss er det ikke vanskelig å være enige i dette målet, men hva som er den beste veien dit er det derimot få enkle svar på, sier Asle Eikrem.

Vanskelig balanse

Eikrem er professor i systematisk teologi og ga i høst ut boka Hvem? Hvor mange? – en migrasjonsetikk for Norge. Her tar han for seg ulike etiske problemstillinger knyttet til hvordan Norge forholder seg til migranter – og da særlig kriteriene som bestemmer hvem og hvor mange som slipper inn i landet vårt.

– Sentralt i denne diskusjonen står spørsmålet om hvordan vi best balanserer den norske stats forpliktelser overfor egen befolkning opp mot migrantenes individuelle rettigheter og europeisk økonomisk integrasjon.

Fremme liberale holdninger

For hvordan kan vi sikre rettferdighet for flest mulig mennesker, uten at det går på bekostning av samfunnets evne til å behandle mennesker rettferdig? Eikrem mener vi har plikt til å ivareta begge disse verdiene når vi diskuterer kriterier for innvandring.

– Den største utfordringen på et overordnet nivå er nettopp det å finne den balansen mellom ulike hensyn som gjør det mulig for oss å opprettholde en mest mulig liberal innvandringspolitikk over tid, forklarer Eikrem.

I boka argumenterer han for at vi bør være innstilt på å gi avkall på noe av vår egen velferd og at det vil være «moralsk prisverdig å ta opp noe av slakket fra andre land som ikke tar sine folkerettslige og moralske forpliktelser overfor migranter på alvor.» Men slipper vi inn flere enn man kan håndtere på en god måte, risikerer man å nøre opp under innvandringsskepsis. Blir den sosiale og økonomiske ulikheten for stor kan innvandring oppfattes som et problem.

Målet må hele tiden være at flest mulig av oss som bor i Norge skal ha like muligheter til å søke det gode liv.

– Det kan være lurt å legge seg på en mer restriktiv linje enn det som er ideelt sett ut ifra et rettferdighetsperspektiv som ikke tar hensyn til hvordan innvandringspolitikken faktisk slår ut på folks holdninger til innvandringspolitikk og politisk praksis. Samtidig er det viktig å fremme et holdningssett som anser en liberal innvandringspolitikk som noe vi bør moralsk etterstrebe.

Diskriminerende lovgivning

Han viser til at det også på mikroplan finnes en rekke etiske utfordringer, blant annet hvordan man kan hindre innvandringslovgivningen i å få diskriminerende utfall for sårbare grupper i samfunnet.

– Jeg mener dette først og fremst bør adresseres ved å vitenskapelig kartlegge hvordan lovgivningen faktisk slår ut for sårbare grupper. Lover som ikke har som intensjon å forskjellsbehandle mennesker på usaklig vis kan likevel få nettopp slike utfall. Nyere forskning viser eksempelvis at de nye inntektskravene knyttet til permanent oppholdstillatelse og familiegjenforening kan få diskriminerende utfall for enkelte grupper særlig sårbare kvinner og deres barn.

Ydmyk tilnærming

Boka er skrevet for alle med interesse for innvandringspolitiske spørsmål, men kanskje særlig for folk som arbeider profesjonelt innenfor feltet, slik som politiske filosofer, politikere, jurister, saksbehandlere, statsvitere, og ansatte i sivile organisasjoner som arbeider med tematikken.

– Jeg håper at leseren får presentert en god del grunner for å være ydmyk når man går inn i den innvandringspolitiske debatten, særlig med tanke på hvilke politiske veivalg som i størst mulig grad bringer oss dit den norske grunnloven sier at vi ønsker å gå, nemlig mot en verden der alle menneskers verdighet i størst mulig grad er ivaretatt.

Forskning