Akkurat passe feminin – kvinner som ledere og pastorer i norske frikirker

Seminaret bygger på funn fra forskningsprosjektet Kvinner i lederroller i norske frikirker, som Øgreid leder sammen med MF-førsteamanuensis Linn Sæbø Rystad. Prosjektet har pågått i tre år, og 5. november lanseres boken Synlig og usynlig med funn fra hele studien. Ett av kapitlene – Jeg har en egen pastorgarderobe – danner utgangspunktet for presentasjonen i Arendal.

– Pastorene tok selv opp dette temaet spontant under intervjuene. De bruker mye tid på å tenke på hva de skal ha på seg, og hvilke muligheter ulike klesdrakter gir: Hva må jeg ha på meg for å bli hørt? forteller Øgreid, som er rektor ved Metodistkirkens teologiske seminar og førsteamanuensis i systematisk teologi ved MF.

Fra korte kjoler til pastorfrue-stereotypen

En av pionerene som ble pastor på 1970-tallet forteller om hvordan hun måtte finne sin egen vei i en tid der kjolemoten var kort – for kort for kirkens normer – mens lange kjoler brøt med samtidens moteideal.

– Mange av de yngre pastorene er veldig bevisst på at de ikke vil gå i drakt, altså blazer og skjørt eller bukse. De eldre derimot, sier at det var nødvendig for dem. Alle unngår bevisst de store, blomstrete kjolene som forbindes med de amerikanske megakirkenes pastorfruer. Hvis en kvinnelig pastor blir tatt for å være pastorfrue, er det en fornærmelse, sier Øgreid.

Forventninger og kommentarer

Funnene viser at kvinnelige pastorer ofte får kommentarer om klær og kropp som er langt mer nærgående enn hva de mannlige kollegaene opplever.

- Kommentarene de får går langt over streken, fastslår Øgreid.

Hun forteller at de kvinnelige pastorene hele tiden må forhandle forventninger om å være «akkurat passe feminin» – i klesstil, kropp og arbeidsoppgaver. De må ikke være «for feminine», men samtidig «feminine nok».

– Det er tydelig at bildet av hva det vil si å være feminin ofte er trangt, sier Øgreid.

Hun beretter at kvinnene kjemper for å ta plassen sin blant de mannlige kollegaene, men at de møter andre forventninger enn hva en mannlig pastor gjør.

– Folk forventer at de ordner blomster, baker og tar med mat. Dette forventes ikke av menn. Samtidig er jo de kvinnelige pastorene opptatt av at det skal være fint i møtesalen, og at det skal være god mat. Uansett hva de gjør, kan det bli vanskelig for dem, sier Øgreid.

Historie, feminisme og teologi

På seminaret under Arendalsuka presenterer også TF-forsker Marta Maria Espeseth  funn om evangelikal feminisme, mens Ingunn Folkestad Breistein fra Ansgar høyskole gir en historisk oversikt over kvinnelig pastortjeneste i frikirker. Etter innledningene vil biskop Herborg Finnset fra Den norske kirke være respondent, før det åpnes for spørsmål fra salen.

Funnene presenteres på Arendalsuka i samarbeid med Norges Kristne Råd, og ordstyrer vil være Henrik Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd.

Om forskningsprosjektet

Studien Kvinner i lederroller i norske frikirker er gjennomført ved MF vitenskapelig høyskole i samarbeid med forskere fra Ansgar høyskole, Teologisk fakultet, VID vitenskapelige høgskole og Høyskolen for teologi og ledelse. Den omfatter Adventistkirken, Baptistkirken, Frelsesarmeen, Frikirken, Metodistkirken, Misjonskirken og Pinsebevegelsen.

Les mer om forskningsprosjektet her.