Vet du hvordan den første engelske oversettelsen av Koranen direkte fra arabisk ble til? Den er et fascinerende resultat av et kappløp mellom den protestantiske og katolske kirke. Zeshan Ullah Qureshi utforsker hvordan skarp polemikk, imponerende filologi og kristen rivalisering har preget både Europas møte med Koranen og formet europeisk tankegang.

For å forstå prosjektet til Qureshi må vi en tur gjennom Koranens historie i Europa. – Jeg er særlig interessert i det historiske kulturmøtet mellom Europa og muslimene, idéhistorie og islamsk lov, sier Qureshi.

De første europeiske oversettelsene av Koranen var på latin, den første ferdigstilt i Spania i 1143 av Robert av Ketton og ment som et verktøy i arbeidet med å konvertere muslimer til kristendommen. Fra dette området har man flere oversettelser gjennom middelalderen, grunnet deres tilgang på koran-manuskripter, tafsīr-litteratur og muslimer som levde under det kristne Spania etter Reconquista. En klassisk tafsīr er en kommentar til koranteksten, ofte ord for ord, som både forklarer og redegjør hvilke historiske hendelser som er foranledningen til bestemte åpenbaringer[1].

Qureshi, Zeshan Ullah

Stipendiat
Zeshan.U.Qureshi@mf.no

Qureshis doktorgradsprosjekt «Beyond Orientalism: George Sale, al-Bayḍāwī, and the European Qurʾān Translation Tradition», er tilknyttet det ERC-finansierte prosjektet The European Qur’an (EuQu).

Jan Loop, Principal Investigator ved EuQu, er ekstern veileder for Qureshi, mens Matthew Monger fra MF er hovedveileder.

Et kappløp mellom kirketradisjonene

Etter at Martin Luther ble involvert i utgivelsen av en revidert utgave av Robert av Kettons oversettelse, ble Koranen for første gang trykket på et vestlig språk i 1543. Én av betingelsene for utgivelsen var at Luther skrev et forord, hvor han uttrykte at en av hensiktene med utgivelsen var å kunne forstå og tilbakevise tekstene. Utgivelsen satte i gang et kappløp mellom de katolske og protestantiske tradisjonene om å oversette Koranen.

Den mest kjente av de katolske oversettelsene stammer fra Ludovico Marracci, som i 1698 publiserte sin versjon av Koranen, på arabisk, med latinske kommentarer og oversettelse. Marracci hadde tilgang på et stort utvalg av tafsīrer gjennom biblioteket til Vatikanet. Det er her vi igjen kommer inn på Qureshis prosjekt. I 1734 ga George Sale, en britisk orientalist, ut den første direkte oversettelsen av Koranen til engelsk. Sales versjon var basert på Marraccis utgave fra 1698 og tafsīren til middelalderteologen al-Baydāwī.

– Sale hadde kun direkte tilgang på al-Baydāwī sin tafsīr. Han gir inntrykk av at han hadde tilgang på andre tafsīrer, men det hadde han ikke, han baserer seg på Marraccis latinske oversettelse, ettersom han var i London og ikke hadde tilgang på biblioteket til Vatikanet, forteller Qureshi.

Qureshi ønsker å undersøke hvordan versene i oversettelsen til Sale korresponderer med versene i tafsīren til al-Baydāwī.Til venstre viser Qureshi frem hvordan al-Baydāwī refereres til i fotnotene. Til høyre viser han frem boken The Republic of Arabic Letters av Alexander Bevilacqua.

I sitt doktorgradsprosjekt analyserer Qureshi hvordan Sale brukte tafsīren til al-Baydāwī for å skrive den første direkte oversettelsen av Koranen til engelsk.

– Det er veldig interessant, du kan se navnet til al-Baydāwī  i fotnotene på nesten hver eneste side, han referer til han hele 763 ganger i oversettelsen, påpeker Qureshi. Det finnes flere kritiske utgaver av denne tafsīren, i tillegg til svært mange manuskripter.

– Det var den mest spredte tafsīren i den muslimske verden fram til for ca. 80 år siden, og det er derfor ikke rart at den kom seg til England, forteller Qureshi.

Qureshi skal se på manuskriptet av tafsīren til al-Baydāwī som Sale brukte, for å se hvilke problemstillinger Sale ønsker å svare på . Dette manuskriptet finnes nå i The London Archives. 

– Det er ikke nødvendigvis alle ting som gir mening ut ifra de kritiske utgavene, men som kan gi mening ut ifra manuskriptet, og det er veldig interessant å undersøke, påpeker Qureshi.

– Hva er det han bruker han til? Er det et mønster, eller er det tilfeldig bruk, eller bruker han al-Baydāwī til visse argumenter, det er det prosjektet går ut på, forteller Qureshi.

Det er ikke nødvendigvis alle ting som gir mening ut ifra de kritiske utgavene, men som kan gi mening ut ifra manuskriptet

Zeshan Ullah Qureshi

Boken som inspirerte

Idéen til prosjektet bygger både på interessen for idéhistorie og kulturmøter, men også boken The Republic of Arabic Letters av Alexander Bevilacqua. Boken er basert på hans doktorgradsprosjekt og handler om Islam og den europeiske opplysningstiden.

– Jeg hadde hatt boken i mange år uten å lese den, men begynte med det etter jeg kom tilbake til Norge. Jeg leste ikke så langt inn i boken før Marracci og Sale sine oversettelser blir nevnt, hvor Bevilacqua nevner at Sale baserte sin oversettelse på al-Baydāwī , og da skjønte jeg at dette var et helt doktorgradsprosjekt. Om noen kan basere en hel oversettelse på en tafsīr, så er det et helt prosjekt å analysere alle versene med korresponderende vers i tafsīren til al-Baydāwī, forteller Qureshi.

Qureshi viser frem både Koranoversettelsen til George Sale og boken som inspirerte doktorgradsprosjektet.

Tidlige observasjoner

Qureshi er fortsatt i kartleggingsfasen av prosjektet sitt, men har allerede oppdaget noe som har vekket interessen hans.

– Jeg har sett på fotnotene for å se hvilke referanser Sale bruker, og da har jeg oppdaget at han i tillegg referer til mange orientalister og Bibelvers. Én annen observasjon jeg også må sjekke i manuskriptet, er at i kapittel to, som er det lengste kapittelet i hele Koranen, refereres det kun til al-Baydāwī én gang, påpeker Qureshi. Hvorfor referer han til al-Baydāwī kun én gang her, når han gjør det så mange ganger i resten av oversettelsen, undrer han.

Noen av teoriene Qureshi foreløpig har, er at manuskriptet i England mangler kapittel to, eller at Sale allerede hadde gjort seg ferdig med kapitelet ved bruk av Marraccis oversettelse, før han fikk tilgang på manuskriptet til al-Baydāwī. Dette er spørsmål det ikke er lett å få svar på uten å se på manuskriptet, og kanskje Qureshi kan kaste mer lys over dette når han nærmer seg slutten av prosjektet sitt.

Qureshi fortalte om doktorgradsprosjektet sitt til de oppmøtte på MF KOM-lunsjen 20. mars. Du kan se opptak av innlegget her.

Qureshi er for tiden doktorgradsstipendiat i religionsvitenskap ved MF vitenskapelig høyskole, men det var ikke alltid planen. Qureshi har en bachelor som elektroingeniør fra Høgskolen i Oslo, men valgte å starte på nytt med en bachelor i islamsk lov (sharia) og fulgte opp med en master i islamsk lovgivningsteori, begge fra Det Islamske Universitetet i Medina. Etter ti år i Saudi-Arabia og Egypt har han igjen vendt tilbake til Norge for å dykke ned i kristne orientalisters rolle i oversettelsen av Koranen og deres tafsīr-bruk.

[1] Vogt, Kari: tafsir i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. april 2025 fra https://snl.no/tafsir