Professor Otfried Czaikas forskning viser at det fantes flere boktrykk og en livligere reformasjon i Skandinavia enn hva som har vært dokumentert frem til nå.  

Av: Lena S. Sandvik

Reformasjonsåret 2017 krevde en del av en professor som har nettopp reformasjonen som kompetanseområde.

– Jeg hadde mange deadlines og oppgaver som skulle bli klare – ofte med kort varsel. Men min forskning om reformasjonen er naturligvis ikke avsluttet og det blir den nok aldri, smiler Otfried Czaika.

Finner ukjente trykk
Czaika liker å være i arkiver og bibliotek og finne noe uventet. Fordi han har spesialisert seg på reformasjon og boktrykking har det blitt hans spesialitet å finne ukjente trykksaker, særlig fra Sveriges reformasjonstid.

I 2017 og 2018 har han besøkt bibliotekene i Leipzig, Wolfenbüttel og Berlin for å gå gjennom samlinger og kunne identifisere ukjente trykk.

– Noen ganger sitter jeg én eller flere dager på et bibliotek uten å finne noe merkverdig. Men på forskningsreisene mine i 2017 og 2018 har jeg funnet syv ukjente svenske trykk fra den svenske reformasjonstiden: flere trykk som inneholder salmer, samt flere personskrifter.

Den svenske nasjonalbibliografien over 1500-tallet ble til på 1930-1940-tallet og gjør rede for cirka 500 trykk mellom reformasjonens begynnelse og frem til år 1600. Czaikas funn de siste par årene øker nasjonalbibliografiens kilder med mer enn én prosent. Hvis vi regner inn professorens tidligere funn, har han kontribuert med et nytt kildegrunnlag som tilsvarer cirka 2 prosent – på mindre enn ti år.

– Dette høres ikke mye ut, men det er veldig mye med tanke på at den bokhistoriske forskningen i de mange tiårene etter at nasjonalbibliografien ble avsluttet bare har funnet cirka et dusin ukjente trykk, forklarer professoren.

Forandrer bildet
Poenget med Czaikas funn er at de ikke bare forandrer bildet av boktrykkingshistorien i Skandinavia på 1500-tallet, men også bildet av reformasjonen:

– Allerede nå kan jeg vise til at verk som omfattet salmer tryktes oftere og at produksjonen av reformatoriske salmer i Sverige var livligere enn forskningen hittil har kunnet konstatere. Om dette – og om mine andre funn – har jeg allerede skrevet flere artikler som trykkes 2019, forteller Czaika.

Annen forskning
I 2018 har professoren også i større grad hatt mulighet til å arbeide med andre forskningsspørsmål som ikke direkte berører reformasjonstiden:

– Jeg arbeider videre med Astrid Lindgrens barnebøker og ser på hvordan hennes fortellinger bruker kristne symboler og ideer. Og jeg fortsetter studiene av den svenske lutherske teologien på 1900-tallet.

Særlig har Czaika lest mange bøker av Lutherforskeren og biskopen i Karlstad Arvid Runestam (1887-1962). Runestam var – til forskjell fra mange andre svenske teologer på samme tid – veldig tidlig på 1930-tallet en kritiker av tidens totalitære system, bolsjevismen og nazismen.

– Det Runestam skriver om forholdet mellom stat og kirke allerede i 1935 minner mye om det som Den norske kirken formulerer i 1942 i dokumentet Kirkens grunn.

I Värmlands arkiv finner Czaika en del av Runestams arkiverte papirer, bland annet korrespondanse med Norge.

– Denne samlingen kommer jeg til å granske i 2019 for å finne ut hvilke personer i Norge Runestam korresponderte med, og for å kunne avgjøre hvilke norske arkiv jeg trenger fortsette å grave i for å komme videre i denne saken.

Spennende
På en av sine turer til tyske bibliotek har Czaika også funnet et trykk som er relatert til dansk-norsk reformasjonshistorie.

– Dette verket må jeg jobbe videre med for å forstå hele sammenhengen og betydningen bedre. Fordi det burde finnes litt spenning, skal jeg ikke fortelle mere om dette. Det blir en annen historie, senere, smiler professoren.

Forskning