– Kan gi troende et rikere gudsbilde

Gard Granerød har oversatt Klagesangene fra hebraisk til norsk. Han mener de dystre diktene kan hjelpe troende i eksistensielle kriser.

– Klagesangene er fem lange og dystre dikt i Det gamle testamentet. De forsøker å håndtere den største krisen i Juda-rikets historie: at babylonerne ødela Jerusalem og tempelet i 587 før Kristus. Diktene klager over at Herren har forlatt «datter Sion» og forsøker å finne en mening i krisen, forteller Gard Granerød, professor i Det gamle testamentet.

Styggvakker bok

Granerød, G. (2022). Klagens ABC: Boken Klagesangene i dens samtid og ettertid.

Cappelen Damm Akademisk.

– Jeg karakteriserer Klagesangene som er en styggvakker bok. Den inneholder kunstferdig, vakre poetiske virkemidler, bl.a. i form av alfabetdikt. Samtidig inneholder den til tider grafisk forstyrrende innhold med en mannlig Herren som den som utøver vold mot et kvinnelig «datter Sion».

Forskningen resulterte i boken Klagens ABC: Boken Klagesangene i dens samtid og ettertid som kom ut på Cappelen Damm Akademisk høsten 2022. Boken ligger åpent tilgjengelig på nett:

– Jeg kaller Klagesangene en klage-ABC. En formell grunn er at de hebraiske diktene er alfabetiske. I tillegg kan de være en ABC i betydningen lærebok. For kristne i sammenhenger hvor lovsang er den dominerende måten å kommunisere med Gud på, er Klagesangenes tilstedeværelse i den bibelske kanon i seg selv et evangelium.

Hjelp i eksistensielle kriser

Granerød mener boken hans er en påminnelse om at Salmenes bok inneholder en tredel klagesalmer, og tror det kan være nyttig for mange kristne.

– Diktene i Klagesangene kan gi troende et rikere gudsbilde, kjemisk fritt for bomull og glansbilder hvor Gud «bare» er herlig, stor og grei. Klagesangene kan hjelpe troende å sette ord på eksistensielle kriser. Diktene gir et slags bibelsk mandat til å bruke svært sterke, anklagende ord om Gud, sier Granerød.

– Når jeg underviser om Klagesangene, sier jeg noen ganger til studentene litt humoristisk: Det er flott med lovsangsteam, men hvis man ønsker å være «bibelsk» bør man også ha et klagesangsteam. Der hvor lovsang lyder, må klagen også få tone med.

Små og store funn

I sin forskning på Klagesangene var det hovedsakelig tre spørsmål som styrte Granerøds arbeid:

• Hvordan kan jeg oversette den hebraiske teksten til norsk og samtidig i størst mulig grad ivareta poetiske virkemidler og innsikter fra nyere forskning på hebraisk grammatikk?
• Hva er Klagesangens litterære form, og hva er diktenes innhold?
• Hvordan har Klagesangene blitt lest, forstått og anvendt i dens resepsjons-, fortolknings- og virkningshistorie?

– Hva fant du?

– Det er mange små og store funn. Et av dem er at vi kan bruke en fortolkningsmodell som GT-forskeren Walter Brueggemann har lansert med henblikk på Salmenes bok.

I følge Brueggemanns modell kan Salmene deles inn i tre grupper:

• Psalms of orientation: Salmer som gjenspeiler en tilværelse hvor alt er «på stell» uten friksjon i livet.
• Psalms of desorientation: Salmer som gjenspeiler at trosfundamentet har sviktet med en tilværelse «ute av balanse».
• Psalms of reorientation: Salmer som gjenspeiler en tilværelse hvor tilværelsen etter krisen har gjenvunnet en slags balanse.

– Jeg bruker Brueggemanns analytiske verktøy i møte med de fem diktene i Klagesangene. Det er absolutt mest desorientering i form av mørk klage og direkte anklage mot Herren. Noen av diktene har tilløp til reorientering gjennom syndserkjennelse eller bønn om omvendelse. Det tredje diktet går langt i å forsvare Herre (teodicé, dvs. guderettferdiggjørelse).

Herren snur seg 180 grader

Et annet funn Granerød har kommet fram til er at Klagesangene er en veldig skriftlærd bok.

– Dens forfattere gjenbruker temaer og sågar tekster fra andre bibeltekster. Særlig påfallende er hvordan den snur på hodet Sion-teologiske tekster og tradisjoner. Sion er ikke «så fast en borg» hvor Herren bor med sitt beskyttende militære nærvær, slik som Salme 46 og 48 sier. Også i Klagesangene er Herren en kriger, men han har vendt seg 180 grader rundt og angrepet «datter Sion» og sitt eget folk.

I tillegg trekker Granrød frem Klagesangenes dialogiske karakter.

– Diktene fremstår som talekor hvor ingen stemme er «den bærende tenoren» som har monopol på å uttrykke tekstens budskap. Derimot snakker alle mot alle. Bokens budskap er ikke et enkeltvers, men helheten: spredte forsøk på å skape mening i krisen, rå klage og anklage rettet mot Herren osv.

Ulike fortolkningsrammer

Granerød mener forskningen hans også er relevant for oss i dag, selv om den tar for seg et historisk dokument som handler om de eksistensielle og teologiske etterdønningene av en krise i fjern fortid.

– Klagesangene inngår i en kulturell og bibelsk kanon som binder den sammen med nåtiden. Boken er del av både den jødiske og den kristne kanon, men jødisk og kristen tradisjon plasserer den i forskjellige fortolkningsrammer.

Han forteller at Klagesangene i jødisk tradisjon har en sentral plass på faste- og sørgedagen «den niende dagen i måneden av» (tisha be-av), til minne om at templene i Jerusalem har falt. Grunnkatastrofen er at templene ble ødelagt og at Herren er utilgjengelig. I Vestkirken har Klagesangene tradisjonelt hatt plass i skyggegudstjenestene i den stille uke, tenebrae-gudstjenestene.

– Her leser man klagediktene i en annen fortolkningsramme hvor katastrofen er at Guds sønn, Messias/Christos, dør. Klagesangene kan minne særlig kristne bibellesere om at den eldste delen av den kristne Bibelen (Det gamle testamentet) ikke nødvendigvis må bli lest i lys av Det nye testamentet.