– Ved å ta opp kontroversielle spørsmål i undervisningen, kan lærerne gi elevene en mulighet for demokratisk samhandling, sier stipendiat ved MF, Emil Sætra.

Av: Lena S. Sandvik

Emil Sætra forsker på demokrati og medborgerskap i skolen. Det å utdanne demokratiske samfunnsborgere har ifølge Sætra ikke vært på toppen av agendaen i skolepolitikken de senere årene. Men nå håper han det skjer en endring. I disse dager fornyes lærerplanene i norsk skole.

Demokrati og medborgerskap
– Det er spennende at tre tverrfaglige emner løftes frem som ekstra viktige i disse lærerplanene, og at ett av disse emnene er demokrati og medborgerskap, forteller Sætra.

Demokrati og medborgerskap i skolen har etter hvert også utviklet seg til å bli et selvstendig forskningsfelt innenfor utdanningsvitenskapen. Forskere jobber her både teoretisk og empirisk med ulike typer spørsmål. En sak mange forskere har vært opptatt av i senere år, er at elevene ikke bare skal lære ‘om’ demokrati, men at de også må få lov til å gjøre seg demokratiske erfaringer i og utenfor klasserommet.

– I mitt pågående doktorgradsprosjekt utforsker jeg muligheter og begrensninger i bruken av kontroversielle spørsmål i undervisningen. Det er snakk om spørsmål som skaper uenighet og der ulike synspunkter kan holdes med gode grunner. Jeg undersøker hva slike spørsmål kan gi elevene av verdifull erfaring med demokratisk samhandling, sier Sætra.

Gir elevene nyttige erfaringer og lærdom
Forskningen hans viser at kontroversielle spørsmål er en mulighet lærere benytter seg av, og at det å kunne samtale om og diskutere kontroversielle spørsmål er noe elever har positive erfaringer med og sier de lærer av.

– De lærer å delta i dialogiske praksiser og argumentere for egne synspunkt. De lærer å se saker fra flere sider, tenke kritisk, vise respekt for og lytte aktivt til andre. Dessuten lærer de å tolerere det at man er og forblir grunnleggende uenige, sier Sætra. I tillegg lærer elevene faglig innhold under slike samtaler.

Sætra mener at samtalene er viktige og nødvendige for at skolen skal kunne bidra til å fostre demokratiske samfunnsborgere. Hans forskning viser samtidig at disse samtalene ikke kommer av seg selv i norske klasserom. Tvert imot er det noen viktige forutsetninger som må ligge til grunn:

– Det må skapes gode relasjoner mellom elevene, og mellom lærer og elev. Relasjonsarbeid er med andre ord viktig. Det må også etableres og utøves noen normer for sosial samhandling. For eksempel må det være en ordning for hvordan man tar ordet, og hvordan man forholder seg til det andre sier på en god måte. Til sist er læreren viktig. Ifølge elevene oppstår og opprettholdes gode samtaler og diskusjoner om kontroversielle spørsmål av profesjonelle lærere som setter rammer for samtalen og driver den fremover når det trengs.  

Viktig forskning for nåtid og fremtid
Sætra mener at det er nødvendig å forske på skolens mulighet til å oppfylle en viktig del av sitt samfunnsmandat; å fostre demokratiske borgere. Han mener det er avgjørende at forskere både stiller kritiske spørsmål til hva som foregår i skolen, og at de løfter frem og beskriver god og vellykket praksis.

– Slik forskning er ikke bare av betydning i et fremtidsperspektiv, men også i nåtiden. Dersom skolen kan gi elever erfaringer med demokratisk samhandling, er det ikke bare å forstå som et redskap for å styrke demokratiet for fremtiden, men også en måte å bidra til at elevers erfaringer i skolen – her og nå – kan gjøres rike og meningsfulle.

Forskning