Teologi som møter traumer

Hvordan kan vi relatere Jesu lidelse på korset til hvordan traumatiserte mennesker forstår sin egen lidelse?

Daniela Lucia Rapisarda er postdoktor ved MF. Hun forsøker å finne teologiske ressurser som kan brukes i møte med traumatiserte mennesker i Sør-Sudan. Et land som har vært i krig i nesten 60 år.

Teologi og traumer
– Jeg forsker teologisk-empirisk. Jeg gjennomfører intervjuer med sørsudanske teologer og religiøse ledere, både menn og kvinner, sier Rapisarda.

I intervjuene prøver hun å finne ut hvilke teologier og bibelske tolkninger som brukes i Sør-Sudan i dag. Deretter bruker hun de samme intervjuene for å finne ut hvordan teologien bør utvikles for å svare til de behovene traumatiserte mennesker har.

– For eksempel ser jeg på kontekstuelle forståelser av den teologiske betydningen av Jesu lidelse og død på korset. Jeg stiller spørsmålene: Hvordan kan vi relatere Jesu lidelse til hvordan traumatiserte mennesker forstår sin egen lidelse? Hvilke tolkninger av frelsen får best gjenklang hos disse menneskene?

Bidrar til bredere diskurser
Rapisarda ønsker å koble resultatet av intervjuene opp mot annen aktuell forskning innen traumer og teologi.

– Jeg leser den sørsudanske teologien i lys av studier som i stor grad er utviklet av feministiske teologer. Samtidig tar jeg sikte på at perspektiver fra Sør-Sudan kan bidra til større diskurser om teologi og traumer, sier hun.

Den viktige konteksten
Rapisarda sier at tradisjonelle metoder for å gjenopprette rettferdighet og forsoning, særlig tradisjonelle felleskapsritualer, nå utføres av både tradisjonalister og kristne i Sør-Sudan. Disse ritualene fungerer godt i møte med traumer, og har blitt brukt over lang tid for å oppnå fredsbygging på grasrotnivå.

– Effektene av felleskapsritualer kan sammenlignes med gruppeterapi. En utfordring for sørsudansk kristen teologi i relasjon til traumer, er å anerkjenne verdien av disse rituelle ressursene som er utviklet i en annen religiøs tradisjon.

Ved å jobbe empirisk ser Rapisarda også hvor viktig det er at både traumeteologer og kliniske fagpersoner tar hensyn til konteksten i møte med mennesker.

– Selv om fagpersoner kan dra nytte av kunnskap som er utviklet over tid i andre sammenhenger, må de være følsomme overfor de kulturelle og sosiale elementene i den sørsudanske konteksten, sier hun.

Traumer og fred
Etter nesten 60 år med borgerkrig regnes Sør-Sudan som et traumatisert land. Hver eneste person har blitt utsatt for vold, er blitt drevet på flukt, har tapt familiemedlemmer og eiendom. Rapisarda sier at det nå er bred enighet om at traumer, påført både individer og samfunn, er nøkkelfaktoren som forhindrer fredsbygging i Sør-Sudan.

– Også ledere og beslutningstakere er traumatiserte. Traumene, og følelsene av frykt, ydmykelse og sinne som følger dem, svekker menneskers evne til å se alternativer til vold for å løse konflikter. Ettersom traumer forhindrer fredsbygging, er forståelse og håndtering av traumer, også gjennom åndelige og teologiske ressurser, en måte å bidra til fred. Dette gjelder i Sør-Sudan så vel som i andre sammenhenger preget av pågående konflikt.

Voksende oppmerksomhet på traumer
Traumestudier har fått økende oppmerksomhet innenfor en rekke fagområder de siste tiårene: Både innenfor psykologi og psykiatri, sosiologi, antropologi, historie, litteratur og teologi.

– Traumestudier gjør det mulig for oss å jobbe tverrfaglig, for eksempel i skjæringspunktet mellom psykologi, sosiologi og religion. De hjelper oss også til å se skjæringspunkt mellom temaer som voldelig konflikt, vold i hjemmet, fattigdom, diskriminering, migrasjon og miljøkrise.

Transformerende teologi
Rapisarda viser til mediene som stadig presenterer oss for traumatiske hendelser som terrorangrep, miljøkatastrofer, voldelige konflikter og historier om flyktninger som blir tvunget i interneringsleirer eller som risikerer livet sitt på jakt etter bedre levekår.

– I en verden som er mer og mer sammenvevet, er også traumatiske opplevelser en del av veven. Teologier kan bidra til å gi mening ut av overveldende opplevelser og motivere til konstruktive praksiser.