På jakt etter kirkens glemte bokskatter
Bak lukkede dører i svenske kirker står bøker som knapt har vært åpnet på flere generasjoner. MF‑professor og stiftsteolog Otfried Czaika leder et omfattende arbeid i Karlstads stift for å kartlegge, vurdere og sikre gamle bokskatter i over 140 kirker i Värmland og Dalsland.
I et rom som sjelden brukes, i en kirke i Värmland i Sverige, står hyller med bøker uten registrering eller system. Noen er skjøvet inn i skap, andre ligger i esker eller er stablet langs veggene. Temperaturen varierer med årstidene, og få – om noen - vet hva som faktisk finnes her.

Slik ser utgangspunktet ofte ut når to ansatte i Karlstads stift låser seg inn for å gjøre det de selv beskriver som et stille detektivarbeid: å finne, vurdere og registrere gamle bøker som har blitt stående urørt i generasjoner.
Systematisk rydding
Bokinventeringen i Karlstads stift omfatter over 140 kirker i Värmland og Dalsland. Sammen med antikvar Carina Libeck går stiftsteolog og kirkehistoriker ved MF, Otfried Czaika, systematisk gjennom bøker som for lengst er tatt ut av daglig bruk. Nå står de lagret på kirkeloft, i tårnrom og små kott rundt om i menighetene.
På et tidspunkt slo det meg at hvis man er ute etter å finne ukjente eller lite kjente trykk bør man i stedet gå til menighetene.
Arbeidet er nøkternt og metodisk. Bok for bok vurderes ut fra alder, trykketeknikk, proveniens og bruksspor. Det meste viser seg å være relativt moderne og kan ryddes bort. Men innimellom dukker det opp eldre trykk og glemte bøker som gir nye innblikk i kirkenes historie.
Kirkens glemte bokskatter
For Czaika er bokinventeringen et resultat av mange års arbeid med eldre trykk og uutforskede kilder. Som kirkehistoriker har han lenge visst at mye av det som finnes i de store bibliotekene, allerede er kjent og kartlagt.
– På et tidspunkt slo det meg at hvis man er ute etter å finne ukjente eller lite kjente trykk bør man i stedet gå til menighetene. Der finnes det ofte bøker som er glemt, ikke katalogisert og noen ganger i dårlig stand, forteller Czaika.
Denne tanken ble fanget opp i Skara stift som gjennomførte den første bokinventeringen i Svenska kyrkans historie i 2014, med Czaika som ekstern rådgiver.
For et drøyt år siden startet Karlstads stift sin kartlegging og vurdering av bøker som finnes i menighetene. Denne gang med Czaika i en mer aktiv rolle sammen med antikvar Libeck.



Spennende med slitasje
Nå kryper de rundt i kjellere og loft i svenske kirker, ofte i støvete og dårlige forhold. Noen menigheter har et par hundre bøker, andre steder kan det være flere tusen.
– Vi sorterer materialet og vurderer hvilke bøker som har kulturhistorisk verdi. Før 1830 er bøkene håndpressede håndverksprodukter, og nesten hver bok er litt forskjellig. Derfor er de som regel verdifulle.
Men også nyere bøker kan være viktige hvis de har håndskrevne notater, tydelig proveniens, lokalhistorisk betydning eller er spesielt innbundet.
– Slitasje og notater er ofte det som gjør en bok interessant, forteller Czaika.
Så langt har de funnet flere ukjente trykk som ikke var registrert i den svenske nasjonalbibliografien.
– Vi har blant annet funnet et musikkmanuskript fra 1500-tallet som i praksis har vært helt glemt. Det har aldri før blitt omtalt i forskningen eller katalogisert.
Slitasje og notater er ofte det som gjør en bok interessant.

Endret oppfatning
Noen ganger kommer de til små, avfolkede steder, med kirker som bare brukes noen få ganger i året, finner trykk fra 1600- og 1700-tallet – ofte på latin, tysk eller fransk.
– Min egen forestilling om sentrum og periferi har endret seg. For dette viser jo at prester på landsbygda var like godt koblet til europeiske strømninger som prester i byene. De visste hvilke bøker som fantes, og de skaffet dem. Det har overrasket meg, sier Czaika.
Materiale for mange års forskning
Menighetene de besøker er veldig positive. Mange har dårlig samvittighet for bøkene de har gjemt bort, og er glade for å få hjelp. Dette er ikke et særsvensk problem, mener Czaika.
– Jeg tror ikke norske menigheter vet hvilke bøker de har. Det vet man ikke i Finland heller, og ikke i Tyskland.
Czaika synes arbeidet er veldig meningsfylt.
– Jeg får brukt forskningskompetansen min direkte i praksis, og arbeidet har en konkret effekt. Samtidig åpner funnene for mye ny forskning på sikt. Materialet vi finner, kan danne grunnlag for mange ulike studier – historiske, musikalske, geografiske – i mange år framover.