Frivillighet løftes ofte frem som en kraft som styrker lokalsamfunn, fremmer solidaritet og fyller viktige samfunnsbehov. Men hva skjer egentlig med mennesker når de begynner å engasjere seg frivillig?

Prosjektgruppe

Prof Dr Tatjana Schnell

Prosjektleder

Dr Jane Hergert

Seniorforsker

Prosjektet har vært en del av Existential Psychology Lab.

Og hvilke forutsetninger må være på plass for at både frivillige og organisasjoner skal få utbytte av samarbeidet? Dette er kjernespørsmålene i Making Sense of Volunteering, et forskningsprosjekt ledet av Prof. Dr. Tatjana Schnell og Dr. Jane Hergert.

Prosjektet, finansiert av Deutsche Stiftung für Engagement und Ehrenamt i perioden september 2024 til desember 2025, har hatt et longitudinelt design: Forskerne har fulgt frivillige og organisasjoner over tid og sammenlignet nye frivillige med personer som velger å ikke engasjere seg frivillig. Målet har vært å forstå ikke bare hvilke resultater frivillig arbeid gir, men hvilke dynamikker som gjør det meningsfullt, tilfredsstillende og bærekraftig.

Frivillighet som vei til mening

En av prosjektets mest interessante funn er at frivillig arbeid ser ut til å øke opplevelsen av mening i livet. Etter bare tre måneder rapporterte over halvparten (55 %) av nye frivillige at de opplevde økt mening – og blant dem som startet med lavere grad av mening, steg tallet til hele 87 %.

Hva forklarer dette? Dataene tyder på at mening vokser når frivillige opplever samsvar mellom seg selv og oppgavene de gjør. Identifikasjon med rollen – følelsen av at arbeidet passer dem, betyr noe for dem og samsvarer med deres interesser – henger sterkt sammen med økt livsmening. Faktisk svarte samtlige respondenter (100 %) at frivilligarbeidet var minst noe meningsfullt.

Meningsfullt engasjement kan innebære utfordringer, frustrasjoner eller emosjonelle belastninger som ikke nødvendigvis gjør folk lykkeligere, men som likevel styrker opplevelsen av formål.

Forskerne fant likevel en interessant nyanse: Selv om meningen økte, gjorde ikke livstilfredsheten det. Dette antyder at meningsfullt engasjement kan innebære utfordringer, frustrasjoner eller emosjonelle belastninger som ikke nødvendigvis gjør folk lykkeligere, men som likevel styrker opplevelsen av formål.

Som prosjektleder Tatjana Schnell uttrykker det: "Frivillig engasjement betyr å involvere seg og ta utfordringer. Det skaper mening – men det gjør ikke nødvendigvis folk mer fornøyde med livet."

Meningsfullt samarbeid avhenger av kompatibilitet

Studien undersøkte også forholdet mellom frivillige og organisasjonene. Budskapet er tydelig: Kompatabilitet mellom partene betyr mye. Jo mer frivillige og organisasjoner var enige om sine «grunnleggende anliggender» – mål, verdier og motivasjoner – desto mer fornøyd var begge parter med samarbeidet.

Denne kompatabiliteten har to dimensjoner:

  1. Formålsmessig samsvar: Har frivillig og organisasjon sammenfallende overordnede mål?
  2. Aktivitetsmessig samsvar: Gjør frivillige oppgaver som faktisk passer deres interesser og motivasjoner?

Mange organisasjoner strever her. Forskerne peker på at organisasjoner ofte mangler tydelig informasjon om hva frivillige roller innebærer, eller om hva potensielle frivillige ønsker seg. Dette gjør rekruttering vanskeligere enn nødvendig. For de frivillige betyr det tapte muligheter for engasjement som kunne vært både meningsfulle og godt tilpasset dem.

Ett annet funn peker på en mangfoldsutfordring: Til tross for bred rekruttering hadde bare 15 % av de frivillige migrantbakgrunn. Dette kan tyde på inkluderingsbarrierer som kan kreve målrettet oppmerksomhet.

Hindre at motivasjon blir til kynisme

Funnene sender klare signaler til beslutningstakere. Mening i livet er mer enn en personlig ressurs – det er en samfunnsressurs. Når mennesker opplever mening, er de mer motiverte, ansvarsfulle og engasjerte.

Men forskningen advarer om at svake organisatoriske strukturer eller usammenhengende politiske beslutninger kan undergrave denne motivasjonen. Når engasjerte frivillige møter hindringer, kan den første entusiasmen skifte til skuffelse eller kynisme.

For å ivareta frivillighet som samfunnsressurs bør politikere støtte:

  • Synlighet og anerkjennelse av frivillige
  • Rammer som gjør frivillighet forenlig med hverdagens forpliktelser
  • Konsistente og helhetlige politiske beslutninger som legger til rette for engasjement

Implikasjoner for organisasjoner:

For organisasjoner er lærdommen like tydelig: godt samsvar mellom person og organisasjon oppstår ikke av seg selv. Det krever åpenhet om organisasjonens verdier og mål, samt om de konkrete oppgavene de frivillige skal utføre.

Organisasjoner bør:

  • Presentere seg tydelig – hva de står for, og hva de vil oppnå
  • Gi transparente og detaljerte beskrivelser av frivillige roller
  • Forstå variasjonen i frivilliges motivasjoner og interesser
  • Bygge strukturer som støtter både rekruttering og langsiktig bærekraft

Implikasjoner for forskningen:

Prosjektet bidrar også til vitenskapelig forståelse av frivillighet. Det viser at verktøy og teorier fra studier av lønnet arbeid, særlig knyttet til person–miljø-tilpasning, også er relevante i frivillig sektor.

Dessuten utfordrer funnene forskningsfeltets tendens til å fokusere på livstilfredshet som mål på velvære. Folk kan nemlig frivillig delta i meningsfulle aktiviteter som er krevende, ubehagelige eller til og med lite tilfredsstillende, nettopp fordi de betyr noe.

Frivillighet befinner seg i denne unike sonen hvor formål og utfordring møtes

Kort sagt: Jakten på mening er ikke det samme som jakten på komfort. Frivillighet befinner seg i denne unike sonen hvor formål og utfordring møtes.

En mer ærlig forståelse av meningsfullt engasjement

Making Sense of Volunteering gir et nyansert, men optimistisk bilde. Frivillig arbeid ser ut til å være en kraftig vei til mening, særlig for dem som har mindre av den i utgangspunktet. Det blomstrer når frivillige og organisasjoner deler felles grunnlag, og når individene opplever at innsatsen deres betyr noe.

Men det krever også realistiske forventninger: Meningsfullt engasjement er ikke alltid lett, og det øker ikke nødvendigvis livstilfredsheten.

I stedet tilbyr det noe dypere – en følelse av betydning, bidrag og sammenheng. Og for mange er nettopp det grunnen til at det er verdt det.